Flere er blitt mer skeptiske til sjømatnæringen

Totalt 1.026 respondenter har svart på målingen, som Kantar har utført på vegne av Norges sjømatråd. Omdømmet måles etter en såkalt TRIM-indeks, og denne viser et fall både for fiskeri- og havbruksnæringen fra 2018 til 2019. Fiskerinæringen hadde i 2019 en TRIM-indeks på 52, som er en nedgang fra 53 året før. Laksenæringen hadde 36, en nedgang fra 39 fra 2018. Til sammenligning hadde landbruksnæringen en indeks på 51 i 2018 og 49 i 2019.

Validert metode

- TRIM-indeksen er Kantars globalt validerte metode for måling av omdømme. Selv om poengsummen på 36 for laksenæringen ikke er farlig lav, er den under gjennomsnittet for næringer generelt. Det som er mer bekymringsfullt er den er den vedvarende nedadgående trenden, sier Jonathan Coham, direktør i Kantar.

Han understreker at folk flest har en tendens til å oppfatte næringer som mindre håndgripelige enn produkter.
- Det betyr at mangel på tilgjengelig informasjon kan bidra til å begrense det samlede omdømmet til en næring, og negative assosiasjoner kan få en uforholdsmessig stor innflytelse. Selv om næringens omdømme ikke er like viktig som omdømmet til lakseprodukter, kan en negativ oppfatning av næringen skape problemer blant viktige interessentgrupper, sier Coham.

Tre viktige faktorer

Bakgrunnstallene viser at det spesielt er tre faktorer som er ekstra interessante i omdømmemålingen om laksenæringen:
• De som oppgir å spise laks 2-3 eller færre ganger i måneden er blitt mer kritiske til laksenæringen.
• Omdømmet er dårligere på Østlandet enn i resten av landet.
• Fra 2018 til 2019 finner vi det største fallet i omdømmet i aldersgruppen 30-44 år.

- Den siste målingen viser riktignok ingen betydningsfull endring fra året før, men omdømmet til sjømatnæringen har vært under press de to siste årene. Nordmenn har åpenbart fått et dårligere inntrykk av hele næringen, sier forbrukeranalytiker Lars Moksness i Norges sjømatråd.

Lavt kunnskapsnivå

I befolkningen er det relativt stort engasjement for sjømatnæringen, men få er villige til å skaffe seg relevant informasjon.
Når det gjelder tema, vises det økt skepsis når det kommer til åpenhet og miljøansvar. Selv om det er hyggelig å registrere at det er flere som har fått med seg at det knapt brukes antibiotika i næringen, er det fortsatt en veldig høy andel som ikke kjenner realitetene. Det tyder på at kunnskapsnivået om laksenæringen generelt er lavt, sier Lars Moksness.

Sjømat står sterkt

Målingen viser at folk flest mener at de økonomiske resultatene til fiskeri- og havbruksnæringen er mye bedre enn landbruksnæringen. Hele 93 prosent helt eller delvis enig i påstanden om at «laks er viktig for Norge». Samtidig er det bare 35 prosent som har samme innstilling når det kommer til spørsmål om laksenæringen opptrer på en «åpen og ærlig måte». Nesten halvparten (47 prosent) mener også at næringen ikke tar et aktivt miljøansvar.

Når det gjelder produktene fra sjømatnæringen, er tallene mer gledelige. TRIM-indeksen for 2019 er på 84 for sjømat og 69 for laks.

- Selv om det er naturlig at produkter ofte har sterkere omdømme enn næringer, er omdømmet til spesielt norsk sjømat og laks sterkt. En score på 84 for sjømatprodukter er godt over gjennomsnittet for produkter generelt, og selv om poengsummen 69 for laks er lavere enn for sjømatprodukter, er den fortsatt over gjennomsnittet, sier Lars Moksness.