De «nasjonale» (ikke-preferensielle) opprinnelsesreglene anvendes blant annet i forbindelse med krav om opprinnelsesmerking, enkelte tollkvoter og anvendes også i forbindelse med offentlige innkjøp og handelsstatistikk.
I dag varierer landenes nasjonale opprinnelsesregler. Enkelte land har generelle bestemmelser, mens andre har et mer detaljert regelverk.
I Norge har man stort sett basert ikke-preferensiell opprinnelsesangivelse på at opprinnelseslandet for råvarer er det landet råvarene stammer fra eller er produsert.
For bearbeidede varer (hvor mer enn ett land er involvert) er opprinnelseslandet det landet hvor varene har gjennomgått den siste vesentlige bearbeiding og fått sin nåværende form.
For EUs autonome kvoter og WTO (GATT)-kvoter for fisk og fiskeprodukter kommer de nasjonale ikke-preferensielle opprinnelsesregler til anvendelse.
Nasjonale opprinnelsesregler benyttes for å fastsette opprinnelsen når preferansetollbehandling ikke kreves eller varene ikke oppfyller de preferensielle reglene i de ulike frihandelsavtalene.
Opprinnelse bekreftes ved utstedelse av egne nasjonale opprinnelsesbevis.
