Sørkoreanerne spiser stadig mer levende snøkrabbe. Det meste kommer fra Russland, men på sikt kan Norge ta andeler i markedet, viser en ny rapport fra Sjømatrådet.
På koreanske krabberestauranter, og dem er det ganske mange av, som for eksempel kjedene Crab story, Vikings Wharf eller Crab Country, er levende snøkrabbe stadig vanligere å se på menyen. I 2023 fortærte koreanerne rundt 11 000 tonn, noe som er det høyeste konsumet på lenge. Det meste spises på restauranter, det meste av den er importert, og det aller meste er fisket i Russland.
Levende norsk snøkrabbe er nesten fraværende i Sør-Korea. Men ifølge den ferske undersøkelsen som Sjømatrådet har fått utført i det koreanske markedet, er det potensial for at også den norske krabben kan ta sin del av kaken.
- Rapporten peker på flere gode muligheter for den norske levende snøkrabben, forteller Mia Sætre Bernhardsen som er Sjømatrådets manager i Sør-Korea.
Samtidig må utfordringer med kapasitet, logistikk, og ikke minst olympisk fiske, løses før levende norsk snøkrabbe får plass på koreanske tallerkener.
Det koreanske krabbemarkedet
Kina er verdens største marked for levende snøkrabbe. Men per i dag mangler den norske krabben godkjenning for å få innpass på det kinesiske markedet. Derfor er Sør-Korea desto viktigere for norske eksportører.
Sjømatrådets rapport tar for seg hele krabbemarkedet i Sør-Korea, fra ulike arter og konkurransesituasjonen til priser, distribusjon og salgskanaler. For å få et bilde av potensialet for de norske krabbeartene, er det laget én rapport for snøkrabbe og én for kongekrabbe.
Norske eksportører kan lese begge rapportene i sin helhet her:
Sør-Korea har vært et av de viktigste markedene for norsk levende kongekrabbe. Etter Russlands invasjon av Ukraina og påfølgende vestlige sanksjoner har den norske eksporten falt. Russerne har måttet finne seg nye markeder, og nå pøses det store mengder krabbe inn i asiatiske land, inkludert Sør-Korea. Det har presset prisene nedover og gjort den norske kongekrabben mindre konkurransedyktig.
Men det er aldri så galt at det ikke er god for noe: Den norske kongekrabbens gode navn og rykte gir et godt grunnlag for innpass for den levende snøkrabben, ifølge rapporten.
I tillegg peker undersøkelsen på følgende fordeler for norsk levende snøkrabbe:
- Den norske krabben har ingen toll, mens den russiske har 20 prosent
- Koreanske aktører er på utkikk etter nye leverandører
- Koreanske importører og norske eksportører har allerede opprettet forretningskontakt
- En del konsumenter, særlig de yngre, betaler gjerne mer for krabbe med norsk opphav
- I visse perioder er den norske levende snøkrabben billigere enn den russiske
Tror markedet vil ta av
Per i dag blir det aller meste av snøkrabben som fangstes produsert om bord på båtene, og eksportert som kokte, fryste klør. Kun en liten del av fangstene blir levert levende for videre eksport.
Cape Fish er en av de norske eksportørene som leverer både kongekrabbe og snøkrabbe, levende så vel som fryst, til det asiatiske markedet. Salgssjef Erlend Johnsen mener fremtiden for levende snøkrabbe i Sør-Korea ser lovende ut.
- Jeg tror det sørkoreanske markedet kan «eksplodere» til neste år, og er ganske sikker på at det vil bli vårt hovedmarked for levende snøkrabbe.
Erlend Johnsen i Cape Fish tror Sør-Korea vil bli deres viktigste marked for levende snøkrabbe. Her er han avbildet på messen Aqua Nor i Trondheim
Takket være eksporten av levende kongekrabbe har Cape Fish allerede logistikken på plass.
- En forutsetning er likevel at det blir slutt på det olympiske krabbefisket, sier Johnsen.
Det olympiske fisket går ut på at i krabbenæringen er det bare én stor kvote, og alle kan fiske så mye de vil innenfor denne kvoten. Det er altså ikke en fastsatt kvote per båt slik som i annet fiske. Det betyr at i Barentshavet, der snøkrabben fiskes, er det «først til mølla»-prinsippet som gjelder. Da er det om å gjøre å fiske mest mulig på kortest mulig tid, noe som påvirker sortering av krabben og forkorter sesongen.
Hindringer
Nettopp det olympiske fisket er noe som står i veien for at den norske levende snøkrabben kan ta et godt jafs av den sørkoreanske kaken: Rapporten peker på ustabile norsk leveranser og til tider dårligere kvalitet på de norske krabbene.
Fra 2025 varsler imidlertid regjeringen at dagens ordning skal avvikles, og at 10 prosent av totalkvoten skal øremerkes levende snøkrabbe. Du kan lese mer om den nye ordningen på Nærings- og Fiskeridepartementets nettside.
- Den nye ordningen kan sikre mer forutsigbare leveranser gjennom hele året, og sikret nok tid til å sortere de største og beste krabbene, sier Mia Sætre Bernhardsen.
Likevel gjenstår det fortsatt en del usikkerhet rundt hvem og hvor mange som får tildelt nye kvoter, og hvor store kvotene blir. Før det avgjøres blir det vanskelig for en del fiskere og eksportører å omstille seg til levendeeksport.
Og, det finnes noen flere skjær i sjøen. Det største skjæret er sterk konkurranse, både fra Russland og fra de mange andre, og ofte rimeligere, krabbeartene som tilbys koreanske konsumenter.
Sett alt under ett oppsummerer Bernhardsen potensialet for levende snøkrabbe til Sør-Korea slik:
- Det er absolutt gode muligheter, men jeg tror det vil ta litt tid å bygge en sterk posisjon. Jobben vi har gjort med å markedsføre kongekrabben har bygget posisjonen for norske skalldyr generelt. Men fortsatt er det mange i Sør-Korea som ikke vet at Norge kan levere levende snøkrabbe. Det må vi gjøre bedre kjent.
I løpet av høsten skal Sjømatrådets nye markedsplaner for 2025 være klare. Planene legges i samarbeid med den rådgivende markedsgruppen for skalldyr. Da vil det også bli klart hvor mye av budsjettet for Sør-Korea som skal øremerkes markedsføring og satsing på levende snøkrabbe.
Her kan du lese mer om det koreanske markedet for norsk sjømat.
