I Norges største skreimarked, Spania, er det både volum- og verdivekst når det gjelder norsk skrei, og det i et år der sjømatkonsumet har gått ned 15 prosent.
- Årets skreisesong har vært fantastisk bra!
Det sier Sjømatrådets utsending i Spania, Bjørn-Erik Stabell. Han har kun lovord å komme med når han oppsummerer årets skreisesong.
- I Spania har vi hatt 30 prosent volumvekst og 60 prosent verdivekst, og det til tross for 15 prosent nedgang i sjømatkonsum og høye priser. Alt i Spania har blitt dyrere, men skreien blir likevel kjøpt inn.
Denne sesongen endte volumet på kvalitetsmerket skrei til Spania på 1 168 tonn, dette er en økning på 30 prosent fra 900 tonn i fjor. Kun to år tidligere har direkteeksporten av skrei til Spania vært høyere, men da var det betydelig høyere kvoter.
Berømmer kvalitet på skreien
Stabell forteller at de i Spania har hatt en omfattende reklamekampanje på alle flater, deriblant var 7000 butikker med på å løfte skreien fra februar til ut april. Det er rekord.
- Det har vært mye oppmerksomhet, og da er det ekstra gledelig at årets skrei hadde topp kvalitet. Vi har ikke fått en eneste klage, så det har blitt jobbet godt i alle ledd. Fra fisker til butikk.
Det er Skreipatruljen enig i.
- I 2023 er det gjennomført totalt 118 kontroller av enkeltparti i løpet av tre turer til Danmark, en til Spania og noen enkeltkontoller ute på produksjonsstedene, forteller Jonette Braathen, rådgiver hos Norges Råfisklag.
- Det mange aktører som gjør en imponerende jobb med skreipakkingen, sier hun.
Høy kvalitet og høye priser i Tyskland
I Tyskland har skreien fått godt fotfeste. Sjømatrådets utsending, Kristin Pettersen, er godt fornøyd med sesongen. Der har markedskampanjen vært meget godt synlig, med 24 millioner visninger på sosiale medier og 1215 skreioppslag i diverse aviser og magasiner.
Hun forteller at skreien i hovedsak blir spist hjemme, men det er en dyr fisk.
- Jeg har ikke sett priser på under 30 euro per kilo, så det er de matinteresserte som går for skreien, sier hun.
Også restaurantene i Tyskland har hatt skrei på menyen denne vinteren.
- Der når vi ut til et bredere publikum, og det er ekstra gøy å se at nesten alle restauranter hadde skrei. De skiltet godt da skreien kom.
De tyske konsumentene liker å spise mat i sesong, så om vinteren er skreien en ettertraktet delikatesse.
Populær sesongvare i Frankrike
Det samme gjelder for franskmenn, ifølge Trine Horne, som er Sjømatrådets utsending i Frankrike.
Hun forteller at der treffer skreien spot-on.
- Sesongvarer, som skrei, er etterspurt, spesielt hos voksne mennesker med fokus på god mat, opphav og kvalitet.
Skreikampanjen har gjort det bra i Frankrike. Skreien har vært godt synlig gjennom hele perioden.
- Men vi har hatt høye priser og lave volum, sier hun.
For dyrt for svenskene
Det samme gjelder for Sverige. Sjømatrådets utsending, Charlotte Rapp, konkluderer med at svenskene er ekstra prissensitive i år. Det går utover skreien.
- Det er mange svensker som elsker skrei, men prisen er rett og slett for høy. Den koster cirka 500 kroner kiloen i butikk, sier hun.
Ifølge Rapp har Sverige ligget i toppsjiktet i Europa når det gjelder prisøkning på mat i år, og at luksusvarer, som skrei, dessverre blir nedprioritert.
- Vi har hatt en omfattende kampanje gjennom sesongen, og skreien har vært synlig på sosiale medier og på boards utenfor butikker. Restaurantene har hatt skreiuker, der er ikke folk like prissensitive.
Suksess i det ferske skreimarkedet Japan
I år var det et helt nytt land som skulle få oppleve skreien, og det var Japan. Et samarbeid mellom Lerøy, matvarekjeden Aeon og Sjømatrådet gjorde så japanerne har hatt fersk skrei i fiskedisken.
- Samarbeidspartnerne er så fornøyde at de vil fortsette neste år også, sier Sjømatrådets utsending, Johan Kvalheim.
I Japan blir torsk sett på som en billigfisk man bruker i supper og lignende, så for dem var skrei noe helt nytt.
- Vi hadde med oss en svært kjent kokk til lansering av kampanjen, Mikuni, og det var en suksess. Neste år skal vi også satse på kokker innen hotell-, catering- og restaurantsegmentet. Her ser vi et potensiale for en enda bedre posisjonering av skreien, avslutter Kvalheim.
