Sjømatrådet har nylig gjennomført en sjømatstudie med 1.000 respondenter i Tyskland, i tillegg til egne fokusgrupper i Hamburg og München.
Ett av funnene er at sushi-bølgen for alvor har truffet det tyske markedet, spesielt blant de unge. Sushi oppfattes som et godt alternativ til både middags- og kveldsmat i midtukene. Aller helst spises den på en restaurant, men take-a-way og ferdigpakket sushi fra supermarkedene er også populært. Felles for alle aldersgruppene er at laks er den foretrukne fisken i sushi-segmentet.
De unge elsker laks
- Våre data viser at konsumet av fersk laks i Tyskland har mer enn fordoblet seg på fem år. Litt overraskende er det at det er de unge mellom 20 og 34 år som har lagt sin elsk på laksen, og det skyldes i stor grad at de spiser oftere sushi. En av tre i denne aldersgruppen opplyser at de spiser mer laks nå enn for ett år siden. Mange av dem sier sågar at de spiser laks to eller flere ganger i uken, sier Sjømatrådets analytiker på forbrukeradferd, Lars Moksness.
57 prosent av tyskerne spiser sjømat minst en gang i uken, men det totale konsumet er likevel ikke er mer enn 13,7 kilo per innbygger i året. Det er langt unna Norge, der hver nordmann i snitt spiser 50 kilo sjømat i året.
Godt omdømme
- Det spesielle med det tyske markedet er at fisken i liten grad konsumeres som et varmt hovedmåltid. Sjømaten spises gjerne i mindre porsjoner, som fiskekake på et rundstykke eller røket laks på en brødskive. Det er en årsak som påvirker totalkonsumet. Når det gjelder Norges posisjon i Tyskland, er det ingen tvil om at norsk sjømat blir lagt merke til. Studien viser at Norge er det landet tyskerne forbinder aller mest med sjømat, og i tillegg har norsk sjømat et veldig godt og stabilt omdømme, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Tyskland, Gitte Hannemann Mollan.
Tyskland består av 82,7 millioner innbyggere og har Europas største økonomi. Tyskland er blant annet blitt det største konsumlandet for norsk laks. I 2018 kjøpte Tyskland norsk laks for 2,95 milliarder kroner, noe som utgjorde 81 prosent av den totale eksportverdien av sjømat fra Norge til Tyskland.
Krav til åpenhet
- Trendbildet i sjømatstudien viser at mat er blitt mer enn sunnhet. Når tyskerne velger proteinkilder, knyttes det gjerne til livsstil og verdier. Derfor øker kravene til produsentene om både åpenhet og miljøsertifiseringer. Forbrukerne er stadig mer opptatt av opphav, mattrygghet og bærekraft, og det jakter de informasjon om. Sjømatstudien forteller oss at det er viktig å fortsette å jobbe med synlighet av opphavsland på forpakninger og at bærekraftaspektet og mattrygghet er noe forbrukerne ønsker å vite enda mer om, sier Moksness.
