Før jul passerte norsk sjømateksport den magiske grensen på 100 milliarder kroner i verdi. Ved utgangen av året kunne vi plusse på 7,3 milliarder ekstra. Det er en verdidobling på åtte år. Sjømatrådets beregninger viser at bærekraft er nøkkelen til å doble verdien ytterligere innen 2030.
De siste ti årene har eksportverdien av norsk sjømat i gjennomsnitt vokst med syv prosent, eller 5,9 milliarder kroner per år. Veksten de siste årene har vært positiv og jevn ,og vi forventer at det er naturlig at veksten forsetter i samme takt fremover. Det betyr at verdien av norsk sjømateksport vil ligge på om lag 170 milliarder norske kroner i 2030. I tillegg viser Sjømatrådets beregninger at verdien kan økes med ytterligere 30 milliarder kroner dersom norsk sjømat i enda større grad tar posisjon som bærekraftig. I 2030 kan dermed eksportverdien ende på 200 milliarder kroner.
Verdien av bærekraft
Sjømatrådets analytikere har regnet på verdien av bærekraftig sjømat, og hva det utgjør i kroner og øre de neste ti årene Våre undersøkelser (SCI) og sjømatstudier viser at forbrukere verden over allerede i stor grad oppfatter sjømat fra Norge som både bærekraftig, trygg og av høy kvalitet. Det har bidratt til at vi har nådd det magiske 100 milliarder-målet. Klarer vi å posisjonere norsk sjømat som det mest bærekraftige valget i enda større grad så har det en merverdi på 20 prosent, eller 30 milliarder kroner. Det er fordi betalingsvilligheten for bærekraftig mat stadig blir større. Dermed er det altså mulig å doble eksportverdien innen 2030.
Sjømat en del av løsningen på FNs bærekraftsmål. Bare 6,7 prosent av proteinene som spises i verden kommer fra havet. Ifølge FNs mål bør vi spise mer sjømat, både i forhold til bedre helse, økt matproduksjon til en voksende befolkning og ikke minst fordi sjømat er et klimasmart valg og har langt lavere CO2-avtrykk enn for eksempel kjøtt. Det har forbrukerne fått med seg, og sjømat er i ferd med å bli en del av mange menneskers verdivalg. Stadig flere, spesielt unge, er opptatt av klima, miljø, helse og sunnhet når de velger maten de skal spise.
Studier understøtter at folks vilje til å betale mer for bærekraftig sjømat er større enn tidligere, det vil si at sjømat som er merket som bærekraftig får bedre priser i markedet. I gjennomsnitt oppgir 4,5 prosent og 5 prosent i henholdsvis UK og USA at de er villig å betale mer for bærekraftig laks. I begge markedene er det de yngste, generasjon Z og millenials, som er villige til å betale mest for at laksen skal være bærekraftig. Etter hvert som den yngre generasjonen vokser opp er det dermed all grunn til å forvente at trenden vil fortsette å øke i årene som kommer.
Norsk sjømat = bærekraftig
Bærekraft handler om både økonomi, sosiale forhold, klima og miljø. Her hjemme får sjømatnæringen av og til kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Norsk sjømathistorie er ikke bare rosenrød og vitner om hendelser som kollaps i torske- og sildebestanden. I dag har vi også utfordringer, som lakselus, rømminger og fiskerikriminalitet. Men vi lærer av våre feil, og både myndigheter, forskning og sjømatnæringen jobber målrettet for å sikre og ivareta bærekraftig utvikling. Det legges merke til. Ser vi på den norske sjømatnæringen med utenlandske øyne er Norge kanskje best i verden, og det er ikke tilfeldig at det er blitt slik.
Norge er en sjømatnasjon med lange tradisjoner der forskning, kunnskap og reguleringer har gått hånd i hånd. Allerede i 1900 ble Havforskningsinstituttet grunnlagt, verdens første fiskeriminister (1946) var norsk og vi etablerte verdens første kvotesystem. I nyere tid er Norge, ved statsminister Erna Solberg, initiativtaker til «Blue Papers» og dannelse av høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Vi er ledende innenfor teknologi, forskning og underlagt strenge regler og kontroller. Åpenhet rundt sertifiseringer og forvaltningssystemer – hele den norske modellen- er selve kjernen i det å være en bærekraftig sjømatnasjon. Det viser seg blant annet ved at norske havbruksbedrifter er blant topp ti på den anerkjente Coller Fairr- indeksen som rangerer verdens mest bærekraftige proteinprodusenter.
Forbrukere ute i verden ønsker sunn, bærekraftig mat og etterspør norsk sjømat fordi Norge anses som en troverdig og stabil leverandør av nettopp det. Likevel ligger det fortsatt et stort verdipotensial i å formidle budskapet om at norsk sjømat er synonymt med bærekraft enda tydeligere.
