- Norge eksporterte sjømat for rekordhøye 99 milliarder kroner i 2018. Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliarder-grensen har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport. Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet. Sjømateksporten til EU-markedet har økt på grunn av lavere konkurranse og en gunstig valutasituasjon mot euroen. Vi ser en tilbakegang i sjømateksporten til Asia, som en følge av økt konkurranse og en fortsatt utfordrende markedsadgang til Kina, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Se video av våre analytikere oppsummere sjømatåret 2018 her.
I løpet av de siste 10 årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent.
Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra 2017. Verdien av havbruk utgjør 72 prosent, mens volumet utgjør 40,5 prosent av den totale sjømateksporten for 2018.
Norge har eksportert 1,1 million tonn fisk fra havbruk til en verdi av 71 milliarder kroner i 2018. Volumet har økt med 5 prosent, mens verdien har økt med 3,4 milliarder kroner eller 5 prosent fra 2017.
Verdien av sjømateksporten fra fiskeri utgjør 28 prosent, mens volumet utgjør 59,5 prosent. Norge eksporterte 1,6 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av 28 milliarder kroner i 2018. Det er en økning på 2 prosent i volum, mens verdien økte med 1,2 milliarder kroner eller 4 prosent fra 2017.
- Nok en gang er det satt ny rekord for norsk sjømateksport. Det har vi all grunn til å være stolte av. Dette er gode og viktige nyheter for norsk økonomi. Sjømatnæringen bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik.
- Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier Nesvik.
De viktigste artene for norsk sjømateksport
- I 2018 ble det målt rekordhøy eksportverdi for laks, torsk, sei og kongekrabbe. Det er en trend at norsk sjømat ofte er innom et annet land for videreforedling før det ender opp hos konsumenten. Typiske transitt- eller videreforedlingsmarkeder for norsk sjømat er Polen, Danmark og Nederland, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Paul T. Aandahl.
Laks er den største arten målt i både volum og verdi. Norge har eksportert 1,1 million tonn laks for 67,8 milliarder kroner i 2018. Det er en volumøkning på 5 prosent, mens verdien økte med 3,2 milliarder kroner eller 5 prosent fra 2017.
- Økt etterspørsel etter norsk laks i EU-markedet har bidratt til at norsk lakseeksport til EU har passert 73 prosent, opp fra 71 prosent i 2017. Polen er største vekstmarked i 2018, med en økning på 1,1 milliard kroner til 8,8 milliarder kroner, sier Aandahl.
Ørret er den andre store oppdrettsarten. Norge har eksportert 46 400 tonn ørret for 3 milliarder kroner i 2018. Det er en økning på 16 prosent i volum, mens verdien økte med 127 millioner kroner eller 5 prosent fra 2017.
- Volumveksten på 16 prosent for ørreteksporten er et resultat av en normalisering etter et lavt eksportvolum i 2017, forklarer Aandahl.
For fangstsektoren er torsk den største arten målt i verdi. Norge har eksportert 197 000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner i 2018. Det er en volumnedgang på 9 prosent, mens verdien økte med 322 millioner kroner eller 4 prosent fra 2017.
- I 2018 var det eksportrekord for hele hvitfiskkategorien målt i verdi. Torskeeksporten økte med 4 prosent i verdi som følge av økt pris, mens eksportrekorden for sei skyldes primært økte volumer. EU er det viktigste hvitfiskmarkedet med 64 prosent av den totale eksportverdien, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Ingrid Kristine Pettersen.
- Det er flere ledd i verdikjeden som har nytt godt av prisveksten for torsk i 2018, og noen mer enn andre. Prisen til fisker har i gjennomsnitt økt mer enn gjennomsnittlig eksportpris i 2018. Årsaken er blant annet sterk konkurranse om råstoffet, forteller Pettersen.
- Prisen for fersk hel torsk økte med 8 prosent i 2018. Kvalitetsmerket skrei bidrar til denne prisøkningen. Til tross for kvotereduksjon i 2018 var skreivolumene på samme nivå som i 2017. Det betyr at en større andel av torskekvoten eksporteres som skrei, sier Pettersen.
Makrell er den nest største arten innen fangstsektoren. Norge har eksportert 255 000 tonn makrell for 3,8 milliarder kroner i 2018. Det er en volumnedgang på 24 prosent, mens verdien falt med 300 millioner kroner eller 7 prosent fra 2017.
- Etter kvoterådet i høst som indikerte stor nedgang i makrellkvotene for 2019, så vi en kraftig prisøkning mot slutten av 2018. Med lavere eksportvolumer ser vi at en større andel av makrelleksporten går til Japan. Det er en betydelig prisforskjell mellom markedene, og det er viktig at Norge opprettholder og utvikler markeder som betaler godt for norsk makrell, sier Aandahl.
Lavere priser for sild i 2018. Norge har eksportert 292 000 tonn sild for 2,6 milliarder kroner i 2018. Volumet var på samme nivå som i 2017, mens verdien falt med 173 millioner kroner eller 6 prosent fra 2017.
Sei er den nest største arten i hvitfiskkategorien. Norge har eksportert 106 000 tonn sei for 2,1 milliarder kroner i 2018. Det er en volumøkning på 27 prosent, mens verdien økte med 106 millioner kroner eller 12 prosent fra 2017.
Hyse er den tredje viktigste arten i hvitfiskkategorien. Norge eksporterte 62 000 tonn hyse for 1,7 milliarder kroner i 2018. Det er en volumnedgang på 18 prosent, mens verdien var på samme nivå som 2017.
Reker er den viktigste arten i skalldyrkategorien. Norge har eksportert 10 700 tonn reker for 831 millioner kroner i 2018. Volumet økte med 17 prosent, mens verdien økte med 134 millioner kroner eller 19 prosent fra 2017.
Kongekrabbe er den nest største arten i skalldyrkategorien. Norge har eksportert 2000 tonn kongekrabbe for 579 millioner kroner i 2018. Volumet økte med 8 prosent, mens verdien økte med 74 millioner kroner eller 15 prosent fra 2017.
Gode resultater for videreforedlede sjømatprodukter
- Det var eksportrekord for både klippfisk og tørrfisk målt i verdi i 2018. Prisveksten på enkelte produkter av torsk og hyse har vært svært høy i 2018. Spesielt ser vi det for fersk og fryst hel, i tillegg til klippfisk og saltfisk. De norske produktene har en sterk posisjon i markeder som Portugal og Spania og det er en viktig driver i denne utviklingen, sier Pettersen.
Prisvekst for klippfisk. Norge har eksportert 91 600 tonn klippfisk for 4,2 milliarder kroner i 2018. Det er en volumøkning på 3 prosent, mens verdien økte med 180 millioner kroner eller 4 prosent fra 2017.
Sterk vekst for saltfisken. Norge har eksportert 29 000 tonn saltfisk for 1,4 milliarder kroner i 2018. Det er en volumøkning på 3 prosent, mens verdien økte med 169 millioner kroner eller 13 prosent fra 2017.
Vekst også for tørrfisken. Norge har eksportert 5 200 tonn tørrfisk for 749 millioner kroner i 2018. Det er en volumøkning på 12 prosent, mens verdien økte med 76 millioner kroner eller 11 prosent fra 2017.
Andelen sild som eksporteres bearbeidet øker. I 2018 ble 45 prosent av norsk sildeeksport bearbeidet, mens 55 prosent ble eksportert ubearbeidet. I 2017 ble 42 prosent av norsk sild bearbeidet.
Verdier på avveie – kun 28 prosent videreforedles i Norge
- Sett over tid har bearbeidingsgraden på norsk sjømat falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent. Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Videreforedling av de tre største artene:
- Laks eksporteres i all hovedsak ubearbeidet, 84 prosent eksporteres som hel fisk mens 16 prosent av råstoffet bearbeides før eksport.
- Historisk sett har råstoffet av torsk i stor grad blitt bearbeidet, enten saltet, tørket eller filetert før det forlater landet. Andelen har imidlertid gått ned de siste årene, men fortsatt blir nær 58 prosent av torskens råstoff bearbeidet.
- For makrell går stort sett alt råstoff ubearbeidet til eksport. I 2018 var andelen bearbeidet fisk på 5 prosent.
Viktigste markeder for norsk sjømateksport
Norge har eksportert 1,7 millioner tonn sjømat til EU for 66 milliarder kroner i 2018. Det er en volumøkning på 8 prosent, mens verdien økte med 5,1 milliarder kroner eller 8 prosent mot 2017.
Nedgang i sjømateksporten til Asia. Norge har eksportert 478 000 tonn sjømat for 17,7 milliarder kroner til Asia i 2018. Det er en volumnedgang på 12 prosent, mens verdien falt med 1 milliard kroner eller 5 prosent fra 2017.
Svak vekst til Øst-Europa. Norge har eksportert 172 000 tonn sjømat for 3,6 milliarder kroner til Øst-Europa i 2018. Det er en volumnedgang på 5 prosent, mens verdien økte med 85 millioner kroner eller 2 prosent fra 2017.
2018 er første året eksportverdien passerer 10 milliarder kroner til et enkeltmarked. Polen var Norges største marked målt i eksportverdi i 2018. Norge har eksportert 228 000 tonn sjømat for 10,2 milliarder kroner til Polen i 2018. Det er en volumøkning på 17 prosent og en økning på 1,3 milliarder kroner eller 14 prosent fra 2017.
Danmark var i 2018 det nest største markedet for norsk sjømat målt i eksportverdi. Norge har eksportert sjømat for 8,6 milliarder kroner til Danmark i 2018. Det er en økning på 438 millioner kroner eller 5 prosent fra året før. Største vekstmarked utenom Polen i 2018 var Storbritannia med en vekst på hele 956 millioner kroner eller 18 prosent til en total eksportverdi på 6,2 milliarder kroner. Dette gjør Storbritannia til vårt fjerde viktigste marked i 2018.
