Aldri før har eksportverdien av norsk sjømat vært høyere enn i 2023. Totalt eksporterte Norge sjømat for 172 milliarder kroner i fjor. Det tilsvarer 39 millioner måltider hver eneste dag - året rundt.
Eksportverdien økte med 20,7 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2022.
- 2023 ble tidenes beste verdimessige år for norsk sjømateksport. Sjømat er fortsatt en av Norges aller mest etterspurte globale handelsvarer og har for alvor befestet seg som landets nest største eksportprodukt, bak olje og gass, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Valutaeffekt på 15 milliarder kroner
I fjor svekket den norske kronen seg. Det ga seg utslag i en solid verdivekst for sjømateksporten målt i norske kroner, men betydelig mindre i euro og dollar, som er våre viktigste handelsvalutaer.
- Det er den svake norske kronen og den generelle prisveksten i markedene som løftet verdien til et rekordhøyt nivå. Totalt bidro kronesvekkelsen til å øke eksportverdien med nesten 15 milliarder kroner i 2023, forklarer Christian Chramer.
- Sjømatnæringen har grunn til å være stolt
- Selv om den svake kronen er hovedgrunnen til verdiveksten, viser dette at norsk sjømat står sterkt i utlandet. Det har sjømatnæringen all grunn til å være stolt av – fra den minste sjarkfiskeren til folkene på de største havbruksanleggene, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap).
Totalt eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat i 2023. Det er en nedgang på 5 prosent sammenlignet med året før. Norges to største og viktigste arter, laks og torsk, opplevde begge et volumfall. I pelagisk sektor, der makrell og sild utgjør den største andelen, har ikke volumet vært lavere siden 2016.
Kvotekutt ga reduserte landinger
- Våre villfangede arter er alltid prisgitt kvotereguleringer. I 2023 ble torsk rammet av et kvotekutt på 20 prosent, noe som ga lavere landinger. Eksportverdien økte likevel i de fleste torskekategoriene. Et lignende bilde ser vi for makrell. Til tross for lavere fangster, ble fjoråret tidenes beste eksportår for makrellen målt i verdi, sier Christian Chramer.
Laks er fortsatt motoren i norsk sjømateksport. I 2023 eksporterte Norge 1,2 millioner tonn laks til en verdi av 122,5 milliarder kroner, noe som utgjør 71 prosent av den totale verdien for hele sjømateksporten.
Det tilsvarer 16 millioner måltider med norsk laks hver eneste dag - året rundt.
Fortsatt krevende tider
- På en dag der vi feirer en ny verdirekord for sjømateksporten, er det viktig å huske på at det ikke er ensbetydende med solide bunnlinjer for sjømatselskapene. For mange av dem er det fortsatt krevende tider med økte kostnader, svekket kjøpekraft hos forbrukerne og et globalt konkurransebilde i endring. Norsk sjømat selger seg fortsatt ikke selv, understreker Christian Chramer.
Bekymret for konsumfallet i Norge
Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth trekker frem det fallende sjømatkonsumet i Norge som en annen utfordring.
- Vi må trappe opp innsatsen her hjemme, for vi har aldri spist mindre fisk enn i dag. Sjømat er både bærekraftig og sunt, derfor må vi snu trenden og spise mer av det, sier Myrseth.
Fakta om sjømateksporten 2023
- Norge eksporterte sjømat til totalt 153 land i 2023. Dette er seks flere enn i fjor.
- De største markedene for norsk sjømateksport i 2023 var Polen, Danmark og USA.
- Polen hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 3,2 milliarder kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med året før.
- Eksportvolumet til Polen endte på 277 745 tonn, noe som er 4 prosent høyere enn året før
De 10 største markedene målt i verdi
- Polen: 18,7 milliarder kroner (+21%)
- Danmark: 14,6 milliarder kroner (+16%)
- USA: 13,7 milliarder kroner (+18%)
- Frankrike: 11,8 milliarder kroner (+11%)
- Nederland: 10,8 milliarder kroner (+16%)
- Spania: 8,8 milliarder kroner (+20%)
- Storbritannia: 8,6 milliarder kroner (+11%)
- Kina: 8,5 milliarder kroner (+18%)
- Italia: 7,5 milliarder kroner (+14%)
- Tyskland: 5,4 milliarder kroner (+17%)
Disse markedene hadde størst verdivekst
- Polen: 18,7 milliarder kroner (+3,2 mrd.)
- USA: 13,7 milliarder kroner (+2,1 mrd.)
- Danmark: 14,6 milliarder kroner (+2 mrd.)
- Nederland: 10,8 milliarder kroner (+1,5 mrd.)
- Spania: 8,8 milliarder kroner (+1,5 mrd.)
- Kina: 8,5 milliarder kroner (+1,3 mrd.)
- Frankrike: 11,8 milliarder kroner (+1,2 mrd.)
- Italia: 7,5 milliarder kroner (+0,9 mrd.)
- Ukraina: 2,4 milliarder kroner (+0,8 mrd.)
- Storbritannia: 8,6 milliarder kroner (+0,8 mrd.)
De 10 største artene målt i verdi
- Laks: 122,5 milliarder kroner (+16%)
- Torsk: 12,2 milliarder kroner (+0%)
- Makrell: 6,7 milliarder kroner (+7%)
- Ørret: 5,5 milliarder kroner (+10%)
- Sild: 4 milliarder kroner (+3%)
- Sei: 4 milliarder kroner (+9%)
- Hyse: 1,7 milliarder kroner (-14%)
- Reker: 1,3 milliarder kroner (+8%)
- Kongekrabbe: 1,2 milliarder kroner (+43%)
- Blåkveite: 968 millioner kroner (+16%)
Kvartalsutviklingen i 2023
1. kvartal: 41,4 milliarder kroner (+21.7%)
2. kvartal: 40,8 milliarder kroner (+13.3%)
3. kvartal: 42,0 milliarder kroner (+9.3%)
4. kvartal: 47,9 milliarder kroner (+11.7%)
Utviklingen for havbruk
- Verdien fra havbruk utgjør 75 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 46 prosent
- I 2023 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk
- Verdien var 128,7 milliarder kroner
- Volumet falt med 1,1 prosent.
- Verdien økte med 17,6 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med 2022
Utviklingen for fiskeri
- Verdien fra fiskeri utgjør 25 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 54 prosent
- I 2023 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra fiskeri
- Verdien var 43,3 milliarder kroner
- Volumet falt med 6,9 prosent
- Verdien økte med 3,1 milliarder kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med 2022
Slik var sjømateksporten i desember
Eksportverdien i desember endte på 13,8 milliarder kroner.
- Dette er en økning på 321 millioner kroner, eller 2 prosent, fra samme måned i fjor
- De største markedene for norsk sjømateksport i desember var Polen, Frankrike og USA
- Storbritannia hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 147 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Tidenes høyeste verdi for laks
- Norge eksporterte 1,2 millioner tonn laks til en verdi av 122,5 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 16,9 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 2 prosent
- Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i 2023
Det er rekordhøy eksportverdi for laks, 16,9 milliarder kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2022.
- Vi ser flere positive tendenser i hjemmekonsumet i Europa, noe som er positivt for bearbeidingen av ferdigprodukter i Polen. I tillegg var det i 2023 økt eksport fra Polen til land utenfor EU, blant annet til USA, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Størst verdivekst til Polen
Polen hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 2,9 milliarder kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Polen endte på 189 400 tonn, noe som er 2 prosent høyere enn året før.
Det er rekordhøy pris på fersk laksefilet med 148 kroner per kg. Dette er 31 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2022.
Det er også rekordhøy pris på fersk hel laks med 93 kroner per kg. Dette er 14 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2022.
Godt år for ørret
- Norge eksporterte 56 900 tonn ørret til en verdi av 5,5 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 485 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med i fjor
- Det er en vekst i volum på 4 prosent
- USA, Ukraina og Thailand var de største markedene for ørret i 2023
Dette er rekordhøy eksportverdi for ørret, 485 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2022.
Sterk vekst til Ukraina
Ukraina hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 284 millioner kroner, eller 92 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Ukraina endte på 8 000 tonn, noe som er 76 prosent høyere enn året før.
Volumet er omtrent identisk med det som ble eksportert av ørret til Ukraina i 2021.
- Samlet sett har eksportvolumet av både laks og ørret til Ukraina en økning på 14 prosent sammenlignet med 2022. Hvis vi derimot sammenligner med 2021, er det en nedgang på 27 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Verdivekst og volumfall for fersk torsk
- Norge eksporterte 49 000 tonn fersk torsk til en verdi av 2,8 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 114 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 10 prosent
- Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i 2023
- Lavere torskekvoter har vært hovedårsaken til nedgangen i eksportvolumet for fersk torsk i 2023, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Eksportvolumet av fersk villtorsk falt 20 prosent, til 40 300 tonn, mens eksportverdien falt 6 prosent og endte på 2,4 milliarder kroner.
Skreien holder stand
- Eksporten av kvalitetsmerket skrei holdt imidlertid stand i 2023, med et eksportvolum på 4 189 tonn, noe som kun er 6 prosent lavere enn i 2022, forteller Brækkan.
For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet hele 125 prosent, til 8 700 tonn. Eksportverdien endte til slutt på 463 millioner kroner. 16 prosent av eksportverdien av fersk torsk i 2023 var oppdrettstorsk.
Størst vekst til Nederland
- Mens transittlandet Danmark fortsatt er vårt største marked for fersk torsk, var Nederland det største vekstmarkedet i 2023, med økte volum både for villtorsk og oppdrettstorsk. Også det er et transittland, og mesteparten av volumet blir bearbeidet og re-eksportert derfra til andre markeder, forteller Brækkan.
Norges største skreimarked Spania hadde i likhet med de fleste andre markeder en nedgang i eksportvolum av villtorsk i 2023. Totalt 1 300 tonn fersk villtorsk ble eksportert direkte til Spania i 2023, noe som er 17 prosent lavere enn i fjor.
Sterkt spansk skreimarked
For kvalitetsmerket skrei endte volumet på 1 138 tonn. Dette er en økning på 26 prosent sammenlignet med 2022.- Kun i to andre år har direkteeksporten av skrei til Spania vært høyere, og da i år med betydelig høyere kvoter, sier Eivind Hestvik Brækkan.
Oppdrettstorsk løfter hele torskekategorien
Eksportvolumet av fersk oppdrettstorsk til Spania økte hele 112 prosent i fjor, til totalt 2 900 tonn.
- Med økte volum av oppdrettstorsk får nå spanjolene bedre tilgang til fersk torsk året rundt, noe som kan bidra til å sikre hylleplass hele året, og løfte hele torskekategorien, også under skreisesongen, forklarer Brækkan.
Utfordrende for fryst torsk
- Norge eksporterte 62 300 tonn fryst torsk til en verdi av 3,5 milliarder kroner i 2023
- Verdien falt med 654 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 23 prosent
- Storbritannia, Kina og Polen var de største markedene for fryst torsk i 2023
Kina har helt siden 2011 vært vårt største marked for fryst torsk, men dette endret seg i fjor.
Storbritannia overtok tronen
- For første gang siden 2010 er Storbritannia det største markedet for fryst torsk målt i verdi, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Mens eksportvolumet til Kina falt hele 52 prosent, til kun 14 200 tonn, økte volumet til Storbritannia med 10 prosent, til 13 700 tonn.
Påvirket av tolltariff
Eksportverdien for fryst torsk til Storbritannia endte på 960 millioner kroner. Det er det høyeste noensinne og en økning på 20 prosent sammenlignet med 2022.
- Både fryst filet og fryst hel torsk hadde vekst i eksportvolum til Storbritannia i 2023. Mye av årsaken til økningen i eksport til Storbritannia kan nok tilskrives økningen i tolltariffer som Storbritannia innførte på import av russisk torsk sommeren 2022, forklarer Brækkan.
Rekordår for klippfisk
- Norge eksporterte 84 500 tonn klippfisk til en verdi av 6 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 480 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 1 prosent
- Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i 2023
Det er rekordhøy eksportverdi for klippfisk, 480 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2022.
For klippfisk av torsk sank eksportvolumet 8 prosent, til totalt 26 800 tonn, mens eksportverdien økte 8 prosent, til 3,3 milliarder kroner.
Torskeandelen faller
Klippfisk av sei hadde en volumvekst på 5 prosent, til totalt 47 400 tonn, og en verdivekst på 11 prosent til totalt 2,3 milliarder kroner.
- I takt med kvotenedgangen faller andelen torsk i klippfiskeksporten. Kun 32 prosent av eksportvolumet av klippfisk i 2023 var torsk, noe som er det laveste noensinne registrert, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Økte priser gjør imidlertid at andelen torsk målt i verdi er stabil, med 54 prosent av eksportverdien av all klippfisk.
Godt år for Brasil-eksporten
Brasil hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 401 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med året før.
Eksportvolumet til Brasil endte på 19 136 tonn, noe som er 28 prosent høyere enn året før.
- Brasil hadde vekst i volum og verdi for klippfisk av både brosme, lange, sei og torsk i fjor, med størst vekst for klippfisk av torsk, sier Brækkan.
Laveste volum til Portugal siden 2008
Til vårt største klippfiskmarked Portugal sank eksportvolumet for klippfisk av torsk med 15 prosent, til 19 300 tonn, mens eksportverdien falt 2 prosent.
- Dette er det laveste volumet til Portugal siden 2008. Landet er likevel fortsatt vårt soleklart største marked for torsk totalt. Hele 34 prosent av eksporten av all torsk målt i verdi gikk til Portugal i 2023, og vi må helt tilbake til 1991 for å finne en høyere andel enn dette, forklarer Eivind Hestvik Brækkan.
Sterk posisjon for bacalhau
Fjoråret startet med høye matvarepriser og økonomisk usikkerhet og ble krevende for Portugal.
- Selv i en slik situasjon var 2023 et bra år for klippfisk og saltfisk, noe som viser den sterke posisjonen norsk bacalhau har i markedet. I år er det usikkerhet, da flere økonomiske støttetiltak for portugiserne forsvinner. Bacalhau er likevel deres tradisjonsmåltid, så Portugal kommer til å bli viktig også i år for den norske torskeeksporten, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.
Tidenes beste år for saltfisk
- Norge eksporterte 27 400 tonn saltfisk til en verdi av 2,2 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 291 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 5 prosent
- Portugal, Italia og Spania var de største markedene for saltfisk i 2023
Dette er rekordhøy eksportverdi for saltfisk, 253 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 1998.
God utvikling til Portugal
Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 259 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med året før.
- Den sterke utviklingen vi hadde i 2022 fortsatte også i fjor, og eksportvolumet til Portugal i 2023 endte på 18 606 tonn. Dette er kun 4 prosent lavere enn i 2022, og høyere enn alle de fem foregående årene, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Vekst i verdi og volum for tørrfisk
- Norge eksporterte 3 700 tonn tørrfisk til en verdi av 883 millioner kroner i 2023
- Verdien økte med 149 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med i fjor
- Det er en vekst i volum på 4 prosent
- Italia, USA og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i 2023
Italia hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 128 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med året før.
Tidenes nest laveste eksportvolum til Italia
Eksportvolumet til Italia endte på 1 916 tonn, noe som er 3 prosent lavere enn året før.
- Dyrtid i Italia og lavere kvoter har bidratt til at 2023 ga det nest laveste eksportvolumet noensinne til Italia. Kun i 2020 har Norge eksportert mindre tørrfisk til Italia, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Verdivekst for sild til tross for volumfall
- Norge eksporterte 236 300 tonn sild til en verdi av 4 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 125 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 19 prosent
- Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i 2023
- Med kvotenedgang både på NVG- og nordsjøsild, var det ventet at eksportvolumet ville gå ned. Volumnedgangen forsterkes av flere forhold som driver eksporten av filet i stedet for hel fryst sild, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Tre viktige faktorer
Her er tre av faktorene som påvirket sildeeksporten i 2023:
- Høye priser til mel og olje gjør restråstoffet fra filet verdifullt
- God etterspørsel i filetmarkedene
- Svekkelse av markedene for fryst hel sild
- Det gjør at det kun er Egypt som driver etterspørselen, men også her er det utfordringer med mangel på valuta, sier Jan Eirik Johnsen.
Sterk prisvekst i norske kroner
I 2022 ble det eksportert 128 400 tonn fryst sild. Dette falt til 72 000 tonn i 2023. For fryst filet er tallene 116 000 tonn i 2022 og 122 000 tonn i 2023.
- Det er en sterk prisvekst i norske kroner for de fleste sildeproduktene, noe som i hovedsak skyldes en svak norsk krone. I tillegg påvirkes eksporten av reduserte volum og en inflasjon som skyver prisene oppover, forklarer Jan Eirik Johnsen.
Ny eksportrekord for makrell
- Norge eksporterte 307 800 tonn makrell til en verdi av 6,7 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 418 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 10 prosent
- Japan, Sør-Korea og Kina var de største markedene for makrell i 2023
Eksportverdien på 6,7 milliarder kroner er ny rekord for makrell.
- Lavere kvoter og vanskelige fangstforhold i norske farvann førte til at kvoten ikke ble tatt, og det ga redusert volum. Takket være høyere priser ble volumfallet kompensert, og 2023 ble tidenes beste år for makrelleksporten målt i verdi, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Prisrekord for hel fryst makrell under 600 gram
Det ble i 2023 satt hele 10 nye prisrekorder for hel fryst makrell under 600 gram, som utgjør det meste av makrellen som eksporteres.
Den høyeste snittprisen ble oppnådd i november med 22,36 kroner. Før fjoråret var den høyeste prisen 19,00 kroner, satt i juni 2022.
God etterspørsel og økt inflasjon
- Også for makrell bidrar en svak norsk krone, men her er det i tillegg prisvekst i markedene. Den drives av en kombinasjon av god etterspørsel og økt inflasjon, forklarer Johnsen.
2023 har vært preget at god etterspørsel i de asiatiske markedene, og 66 prosent av makrellvolumet fra Norge gikk til Asia. I verdi utgjorde det 68 prosent.
Rekordår for kongekrabbe
- Norge eksporterte 2 500 tonn kongekrabbe til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 359 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med i fjor
- Det er en vekst i volum på 78 prosent
- USA, Hongkong SAR og Vietnam var de største markedene for kongekrabbe i 2023
Dette er rekordhøy eksportverdi for kongekrabbe, 205 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.
- Rekorden er drevet av en volumøkning som følger av økt kvote, men også en bedret markedssituasjon. Etterspørselen og logistikken til Asia har tatt seg opp samtidig som sanksjoner mot russisk krabbe i Vesten bidro til økt eksport til USA, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.
Fall i prisene på fryst og levende kongekrabbe
Prisene på både fryst og levende kongekrabbe har derimot falt sammenlignet med fjorårets rekordpriser. Godt hjulpet av en svekket norsk krone lå prisene likevel over nivåene i 2021.
USA var det største markedet for kongekrabbe, og hadde også størst verdivekst i fjor, med en økning på 209 millioner kroner, eller 80 prosent, sammenlignet med 2022.
- Selv om Norge i periodevis har vært eneste leverandør til USA, har prisene falt i både kroner og dollar. Markedssituasjonen i USA har vært preget av mye usikkerhet som følge av sanksjonene, de skyhøye prisene i 2022 og et toårig stengt fiskeri i Alaska. Det ble imidlertid gjenåpnet i oktober, forklarer Danielsen.
Hard konkurranse i Asia
Ettersom Russland har måttet levere all sin krabbe til Asia, har det vært vanskelig for den norske kongekrabben å konkurrere mot de store volumene og lavere prisene som medfølger i dette markedet.
- Eksporten til Asia har ikke kommet opp på samme nivå som før Russlands invasjon av Ukraina. Likevel har det i 2023 vært god etterspørsel i Vietnam og Hong Kong, der volumene har økt med henholdsvis 36 og 21 prosent sammenlignet med 2021, sier Marte Sofie Danielsen.
Svakt år for snøkrabbe
- Norge eksporterte 5 000 tonn snøkrabbe til en verdi av 510 millioner kroner i 2023
- Verdien falt med 157 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med i fjor
- Det er en vekst i volum på 33 prosent
- USA, Nederland og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i 2023
Til tross for økt kvote og en sterk fangstsesong som resulterte i volumrekord, har det vært nok et svakt år verdimessig for snøkrabben.
- De lave eksportprisene etter kollapsen fra 2022 har fulgt med videre i 2023. Nedgangen i eksportprisen har vært preget av en utfordrende markedssituasjon i USA, der de har hatt store varelagre og dårlig etterspørsel, samtidig som at Canada har fått økte kvoter, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.
Nedgang på 42 prosent
Snittprisen på fryst snøkrabbe lå i 2023 på 101,30 kroner per kilo, noe som er en nedgang på 42 prosent sammenlignet med året før.
- Vi må tilbake til 2016 for å finne en lavere eksportpris for snøkrabbe, sier Danielsen.
Størst verdivekst til USA
36 prosent av volumet gikk til USA, som også var det markedet med størst verdivekst i fjor. Her var økningen på 65 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med året før.
- Verdiveksten er drevet av økt volum, da eksportvolumet til USA endte på 1 796 tonn, noe som er 145 prosent høyere enn året før, forklarer Marte Sofie Danielsen.
Nedgang til Danmark
Sammenlignet med 2022 er det også økt volum til transittmarkedet Nederland, samt bearbeidingsmarkedene Indonesia, Vietnam og Bulgaria. Størst nedgang har det vært for transittmarkedet Danmark, med et volumnfall på 32 prosent.
Verdivekst for reker
- Norge eksporterte 20 600 tonn reker til en verdi av 1,3 milliarder kroner i 2023
- Verdien økte med 95 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med i fjor
- Volumet falt med 2 prosent
- Sverige, Storbritannia og Island var de største markedene for reker i 2023
2023 var nok et sterkt år for norske kaldtvannsreker. Bortsett fra 2022 må vi tilbake til 2008 for å finne et høyere eksportvolum.
- Til tross for en liten volumnedgang, har verdien økt med 8 prosent sammenlignet med 2022. Det er kun i 1999 og i 2000 at verdien har vært høyere, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.
Nedgang i euro for fryste, pillede reker
Verdiveksten skyldes først og fremst en svekket norsk krone, da det har vært en verdinedgang målt i euro for flere rekeprodukter, blant annet fryste pillede reker, som har en andel på 60 prosent.
- De største markedene Storbritannia, Sverige og Finland har alle vært preget av høy matvareinflasjon, svekket kjøpekraft og lavere totalimport av reker, forklarer Danielsen.
Det har også vært en nedgang for fryste rå industrireker, på 43 prosent målt i verdi. Dette skyldes både en volumnedgang på 32 prosent og en prisnedgang på 4,27 kroner, til 22,37 kroner per kilo.
Verdirekord for fryste, kokte, skallreker
- Det har derimot vært en veldig positiv utvikling for fryste, kokte skallreker. Her var det en økning på 271 prosent målt i verdi, noe som bidro godt til verdiveksten for reker totalt, sier Marte Sofie Danielsen.
Eksporten av fryste, kokte skallreker endte på 4 400 tonn, til en verdi av 240 millioner kroner.
Størst verdivekst til Ukraina
- Denne veksten skyldes at flere av båtene som fisker i Barentshavet har fått kokelinje om bord, noe som fører til økt produksjon og eksportvolum. Samtidig har det vært god etterspørsel, med en prisvekst i de største mottakermarkedene, sier Danielsen.
Ukraina var det største markedet for fryste, kokte skallreker og hadde følgelig også størst verdivekst for reker totalt, sammenlignet med 2022. Økningen var på 70 millioner kroner, eller 452 prosent.
Eksportvolumet til Ukraina endte på 1 390 tonn, noe som er 329 prosent høyere enn året før.
Ny kvotefastsettelse
I første halvår 2023 var det et godt kystfiske i sør, noe som førte til økt eksport av ferske skallreker og lakereker. Dette ga en verdiøkning på over 14 millioner kroner sammenlignet med 2022.
- I vår ble kvoteberegningsmetoden for reker i Nordsjøen og Skagerrak revidert, og der ble en ny kvoteperiode fastsatt. Den gjelder fra 1. juli 2023 til 30. juni 2024. Den følger dermed ikke lenger kalenderåret slik som det ble gjort tidligere, forklarer Marte Sofie Danielsen.
Det medførte samtidig en kraftig reduksjon i anbefalt kvote i første halvår 2023 på 5.882 tonn, til totalt 3.805 tonn for ny kvoteperiode. Rådet fra ICES er basert på en ny høstingsregel og reviderte referansepunkter for bestanden.
Tallgrunnlaget som brukes i denne pressemeldingen er levert av SSB.
Norges sjømatråd gjør oppmerksom på at disse tallene er ureviderte.
Det kan derfor forekomme enkelte endringer etter at de er blitt revidert.
