Norsk sjømateksport til Ukraina, Russland og Den eurasiske økonomiske union

Andel av eksporten

• Ukraina står for 1,8 % av den totale eksportverdien av norsk sjømat. Norge eksporterte sjømat for 2,2 milliarder norske kroner til Ukraina i 2021.
  Til Ukraina eksporteres det i hovedsak laks, ørret, sild og makrell.
• Russland står for 0,2 % av den totale eksportverdien av norsk sjømat. Norge eksporterte sjømat for 248 millioner norske kroner til Russland i 2021.
  Til Russland er det i hovedsak snakk om eksport av levende laksefisk (smolt til oppdrett), fôr og ingredienser til fôr - (typiske akvakulturprodukter/akvatiske produkter).
• Den eurasiske økonomiske union (EØU) inkl. Russland står for til sammen 1,7 % av den totale eksportverdien av norsk sjømat. Norge eksporterte sjømat for 2 milliarder kroner til EØU i 2021. Den eurasiske økonomiske union består av Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia.
  Til EØU eksporteres det i hovedsak laks, ørret, sild og makrell.
• Hviterussland står for 0,9 % av den totale eksportverdien av norsk sjømat. Norge eksporterte sjømat for 1,14 milliarder norske kroner i 2021. Til Hviterussland eksporteres det i hovedsak ørret, sild og laks.
• Flyfrakt av sjømat til Asia står for 12 prosent av norsk sjømateksport. Norge eksporterte sjømat via fly til Asia for 14,5 milliarder norske kroner i 2021. Det er i all hovedsak fersk laks og ørret og levende kongekrabbe som fraktes med fly.

Se også Mattilsynets faktaside om eksport av fisk og sjømat til EØU.

Sanksjoner og konsekvenser for sjømathandelen

(oppdatert 24.3.2022)

 - Sanksjonene mot Russland øker i styrke og omfang. Konsekvensene dette har for handel med norsk sjømat er fortsatt uoversiktlig. De ulike tiltakene vil kunne ramme de ulike sektorene innen sjømathandel ulikt, noen vil møte tøffere konkurranse, økte priser og andre arter vil bli mer etterspurt. Det er også knyttet usikkerhet til om et importforbud kun vil omfatte direkte import eller om f.eks. bearbeiding i tredjeland som Kina også vil bli stoppet, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd. 

Russlands invasjon av Ukraina påvirker sjømathandelen på flere måter

1. Krigen i seg selv medfører at eksport til Ukraina er tilnærmet umulig.

2. Det innføres sanksjoner mot Russland som medfører konsekvenser for handelen med russisk sjømat, som igjen får konsekvenser for blant annet konkurransesituasjon for norsk sjømat globalt.

De viktigste sanksjonene mot Russland som er iverksatt per nå:

• Forbud mot import av russisk sjømat og bortfall av Russlands MFN-status som gir høyere tollsatser til enkelte land
• Forbud mot anløp for russiske fartøy i land som Storbritannia og Canada
• Innført begrensninger i bruk av betalingsløsningen SWIFT for en rekke finansinstitusjoner
• Øvrige tiltak og konsekvenser for verdikjeden, f.eks. humanitære hensyn og vurderinger på prinsipielt grunnlag av enkeltselskaper. Listen over selskaper som velger å stanse handelen med Russland vokser i omfang

3. Russland innfører sanksjoner mot Vesten som både får direkte og indirekte konsekvenser for handelen med norsk sjømat. Russland har blant annet innført flyforbud over russisk territorium.

4. Høye energiprisene har fått konsekvenser for hele verdikjeden, fra fangst til bord. Dette omfatter spesielt drivstoffprisene knyttet til fangst og produksjon, men også transport av sjømat. Prisene øker for en rekke innsatsfaktorer til fangst og produksjon av sjømat. Både Russland og Ukraina er for eksempel store produsenter av innsatsfaktorer til fôrproduksjon. I sum bidrar alt dette til økte matvarepriser, herunder også økte sjømatpriser.

Oversikt over noen av de viktigste konsekvensene for norsk sjømat

Flyforbud over russisk territorium

Flyforbudet over russisk territorium påvirker i all hovedsak fersk laks og ørret og levende kongekrabbe som fraktes med fly. Foreløpig kan de asiatiske aktørene fly omtrent som normalt, mens de vestlige aktørene må sende fisken via andre destinasjoner. Dette gir lengre flyruter og dyrere flyfrakt.

Over 100 000 tonn laks må finne nye kjøpere

For laks forventes det at økte kostnader og mindre kapasitet på frakt til Asia vil kunne dreie varestrømmen fra Norge mot EU og Nord-Amerika.

For Chile og Færøyene vil en vridning bort fra det russiske markedet kunne øke eksporten til USA.

Eksportprisen holder seg på et historisk høyt nivå. En negativ volumtrend grunnet lavere biomasse er med på å forklare den sterke lakseprisen til tross for bortfall av marked og økte fraktkostnader.

Eksporten til Ukraina, Russland og Hviterussland var til sammen på 1,8 milliarder kroner eller 2 prosent av totaleksporten for laks i 2021.

Bortfall av Russland, Hviterussland og Ukraina vil ha størst effekt for den færøyske eksporten av laks. I 2021 gikk 22 940 tonn (23 prosent) av den færøyske lakseeksporten til Russland, Hviterussland og Ukraina.

Det er anslått at 120 000 tonn laks totalt seg må finne andre markeder. Norges andel av dette er 49 000 tonn og vil i stor grad gå til EU.

Ørreteksportørene leter etter alternative markeder

Eksporten av ørret fra Norge til Ukraina og Hviterussland var på til sammen 1,16 milliarder kroner eller 23 prosent av totaleksporten for ørret i 2021.

I tillegg til logistikk- og distribusjonsutfordringene som skyldes flyforbud over Russland, utfordres den norske ørreteksporten ved at den selges til færre markeder sammenlignet med laksen.

Ørretaktørene jobber nå med å finne alternative markeder, og det er ventet at USA og Asia blir viktigere.

Etterspørselen etter norsk kongekrabbe forventes å øke

USA er det største konsummarkedet for både snøkrabbe og kongekrabbe. At USA har innført forbud mot import av russisk sjømat får dermed store konsekvenser.

Det er ingen som kan erstatte det russiske volumet av rød kongekrabbe, og det forventes at etterspørselen etter norsk kongekrabbe vil øke betydelig når lagrene i USA etter hvert reduseres.

Norge eksporterer i dag både fryst og levende kongekrabbe til USA.

• USA, Kina, Japan og Sør-Korea er de viktigste markedene for konsum av kongekrabbe og snøkrabbe. Disse fire markedene står for ca. 95 prosent av den globale tilførselen. Russland er den dominerende leverandøren av kongekrabbe i alle markeder.
  
  
• Russland står for 30 prosent av den globale tilførselen av snøkrabbe, mens Norge har en andel på 5 prosent. Rød kongekrabbe er det kun Russland og Norge som fangster for øyeblikket, og andelene er på henholdsvis 94 prosent og 6 prosent.
• Russland hadde betydelig vekst i eksporten av både levende kongekrabbe og snøkrabbe til det kinesiske markedet i 2021, dette til tross for koronarestriksjoner.
  
  Det er stor sannsynlighet for at Russland vil eksportere og lande betydelig større volumer i Kina i de kommende månedene. Det som imidlertid kan forhindre dette er nye innstramninger som følge av koronasituasjonen i landet.

Økt konkurranse om norsk torsk

For de norske hvitfiskartene, som torsk, hyse og sei, har bortfall av Ukraina, Hviterussland og Russland svært liten effekt da både import, konsum og bearbeiding til disse markedene er minimal.

De største konsekvensene vil oppstå hvis russisk fisk blokkeres fra vestlige markeder. Dette vil gi økt etterspørsel etter torsk fra ikke-russiske tilbydere, inkludert Norge. Alle produkter av torsk vil øke kraftig i pris. Det vil føre til økt konkurranse om norsk råstoff internasjonalt, og kan gi lønnsomhetsutfordringer for norsk landindustri (filet, salt, klippfisk, tørrfisk).

Mer enn 99 prosent russisk torsk eksporteres fryst, enten som hel fisk eller filet. Svært mye av den hele fisken eksporteres til Kina for videreforedling, og re-eksporteres derfra til Europa og USA som fryst filet.

Noe hel fisk eksporteres også til Europa for videreforedling, eksempelvis som klippfisk i Portugal, filet i Polen, og saltfisk i Spania. I Italia og Portugal er Russlands andel av torskekonsumet lavest, med 10 og 9 prosent, mens den er høyest i Storbritannia, Tyskland og Sverige.

Usikkerhet rundt situasjonen med russisk Alaska pollock ser ut til å øke etterspørselen etter sei.

Sild på lager i Litauen må finne nye markeder

For Norges del vil en del av den norske silda som normalt selges til Ukraina og Hviterussland via fryselager i Klaipeda i Litauen måtte finne nye markeder, fortrinnsvis i EØU-området.

Dagens situasjon vil påvirke markedet for rundfrystsild. Det vil trolig ikke bli store endringer på kort sikt da stansen av eksport til Ukraina kom helt på slutten av sildesesongen. På grunn av tidlig sesongstart på NVG-silda har mye av silda kommet frem til markedet før krigsutbruddet.

Dersom restriksjonene ovenfor Hviterussland skjerpes, vil også situasjonen i filet-/flapsmarkedet strammes til.

Norsk sildeeksport til Ukraina og Hviterussland, inkludert fryselager i Klaipeda i Litauen, utgjør til sammen 10,8 prosent av den totale norske sildeeksporten (38 000 tonn).

Makrelleksporten påvirkes i mindre grad

For Norges del vil makrelleksporten i mindre grad bli direkte påvirket da Norges primærmarkeder er i Asia. Re-ruting av volum fra Ukraina og Russland vil øke konkurransen i enkeltmarkeder, kanskje spesielt i Europa og Afrika.

Gitt at kvotene trolig skal ned, at Ukraina er et relativt lite marked, og at Russland ikke er noen stor i aktør i de viktigste markedene for norsk makrell, vil situasjonen i Ukraina og sanksjonene mot Russland ikke påvirke varestrømmene i stor grad.

For Færøyene er tapet av Russland som marked dramatisk, og det kan bli økt konkurranse i enkeltmarkeder som resultat at dette.

Norsk makrelleksport til Ukraina og Hviterussland, inkludert lager i Litauen, utgjør 6,7 prosent av den totale norske makrelleksporten (26 000 tonn).

Kaldtvannsreker må finne nye kjøpere

Ukraina er ikke et viktig konsummarked for norske reker. 2,9 prosent, eller 413 tonn, av den totale eksporten av reker fra Norge går til Ukraina. Det er ikke registrert eksport av reker til EØU.

Reker fra andre tilbydernasjoner som opprinnelig skulle til det russiske og ukrainske markedet må nå finne andre markeder, som Kina, Sverige, Norge eller markeder som Marokko, Albania eller Bulgaria, hvor rekene blir håndpillet og re-eksportert til andre konsummarkeder.

Sjømatrådets kommentar

24. mars 2022

- Sanksjonene mot Russland øker i styrke og omfang. Konsekvensene dette har for handel med norsk sjømat er fortsatt uoversiktlig. De ulike tiltakene vil kunne ramme de ulike sektorene innen sjømathandel ulikt, noen vil møte tøffere konkurranse, økte priser og andre arter vil bli mer etterspurt.

Det er også knyttet usikkerhet til om et importforbud kun vil omfatte direkte import eller om f.eks. bearbeiding i tredjeland som Kina også vil bli stoppet, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd. 

1. mars 2022

Situasjonen i Ukraina fortsetter å eskalere. Ukrainerne kjemper for landet sitt samtidig som flyktningestrømmen ut av landet er enorm.

Så langt er ikke mat generelt, eller fisk og sjømat spesielt, direkte påvirket av EUs sanksjonsliste.  

- For fisken er det full stopp inn i Ukraina. Norske fiskeeksportører melder at de forsøker å finne andre markeder for fisken som skulle til Ukraina. Dette er også situasjonen for andre nasjoner som Chile og Færøyene, og det er ventet at konkurransesituasjonen vil skjerpes i andre markeder, sier Tom Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

- Samtidig stenges luftrommet. Dette påvirker også flyfrakt av sjømat fra Norge til Asia. Foreløpig vil de asiatiske aktørene fly omtrent som normalt, mens de vestlige aktørene må sende fisken rundt Russland. Det gir lengre og dyrere flyfrakt. Lavere fraktkapasitet enn normalt vil også gi mindre fleksibilitet, sier Gangsø.

• En stor andel av eksporten inn til Ukraina og Hviterussland går via Baltikum og til dels Polen. Derfra fraktes det videre med bil og til dels jernbane inn i markedet. Det er helt stopp i leveransene til Ukraina, og det ser ut til at leveransene fra Baltikum og Polen til Hviterussland og øvrige EØU-land vil stoppe opp under de rådende forhold.
  
  
• Det samme gjelder transport av pelagiske arter med jernbane og skipstrafikk inn i Svartehavet.
  
  
• Russiske myndigheter beordret 24. februar alle russiske lastebiler tilbake til Russland. Til vanlig benyttes en del av disse lastebilene til transport av fisk til både Ukraina og andre EØU-land.
  
  
• Den Ukrainske sentralbanken stoppet onsdag 23. februar alle utbetalinger til utlandet.
  
  
• Finnair stoppet alle sine flyvninger over Russland fra 27. februar frem til 6. mars. EU og en rekke andre land har lukket luftrommet for russiske fly og Russland har svart med å stenge luftrommet for 36 land, inkludert Norge.
  
  
• I Norge landes noe hvitfisk og reker fra russiske fartøy. Dette leveres stort sett på fryselager. Mye av dette går i transitt til andre markeder, men noe blir også importert og kjøpt av norsk foredlingsindustri. Noe frossen torsk går f.eks. til klippfiskindustrien og noe reker til bearbeiding i Norge. 

24. februar 2022

- Situasjonen i Ukraina er svært alvorlig og uavklart. Når det gjelder konsekvensene for norsk sjømateksport til landet er det for tidlig å si noe sikkert. Vi følger med på situasjonen og vil holde norske sjømateksportører oppdaterte så godt vi kan, sier Tom Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Det forventes at eksporten til Ukraina vil bli utfordrende og at internasjonale sanksjoner og mot-sanksjoner vil kunne påvirke internasjonal handel, også for norsk sjømateksport til Den eurasiske økonomiske union.

Eksporttall

Eksporttall for norsk sjømat til Russland, EØU og Ukraina for 2021.

Prosentandel målt i verdi av norsk sjømateksport totalt for 2021

Kvoter, varestrømmer og konsum av russisk torsk

(oppdatert 1.3.2022)

Kvoter
Russland har nesten en tredjedel av de globale kvotene for atlantisk torsk, i tillegg til rundt halvparten av de globale kvotene for stillehavstorsk.

Russisk torsk utgjør omtrent en tredjedel av det globale volumet for disse to artene samlet, med estimert fangst på litt over 500 000 tonn rundvekt totalt i 2021.  

Mer enn 99 prosent av russisk eksport av torsk er fryst hel og fryst filet. 

Varestrøm 
Mesteparten av russisk eksport av fryst hel torsk bearbeides i Kina før den re-eksporteres som filet til USA og Europa, men noe går også andre markeder: til Øst-Europa, hvor mye re-eksportes som filet, samt til klippfiskproduksjon i Portugal.  

Russland har også en betydelig eksport av fryst filet, hvor mesteparten går til EU, men også noe volum går til USA. 

Konsum 
Konsumet av russisk torsk er betydelig i mange markeder. Det meste selges i markedene som fryst filet, med unntak av Portugal hvor det meste konsumeres som klippfisk. I land som Storbritannia, Sverige og Tyskland er rundt 30 prosent av torskekonsumet fra russisk torsk.

I Frankrike, Polen, Spania og USA er rundt 20 % av det totale torskekonsumet fra russisk torsk. Målt i volum, er Storbritannia det største markedet for konsum av russisk torsk, med et konsum på over 70 000 tonn rundvekt i året.

USA er det nest største markedet, med rundt 40 000 tonn, mens land som Frankrike og Spania konsumerer rundt 30 000 tonn russisk torsk i året.  

Når det gjelder russiske landinger av fisk i norske havner var disse i 2021 på 112 182 tonn, målt i rundvekt, ifølge Fiskeridirektoratet. Av dette var det mest torsk, hyse og sei.

Kilde konsumtall: Kontali varestrømsanalyse, basert på 2018-tall. 

Kontaktinformasjon

• Norske eksportører som ønsker informasjon om situasjonen kan kontakte spesialrådgiver Christen Mordal (cm@seafood.no)
  
  
• Media bes henvende seg til direktør for markedsinnsikt og markedsadgang Tom-Jørgen Gangsø (tg@seafood.no) eller Kommunikasjonsavdelingen.