Mer mat fra havet gir sunnere mennesker og en friskere planet. Det bør sjømatnæringen bli flinkere til å formidle, mener forsker.


Forskeren er Dr. Fabrice Le Clerk, vitenskapsdirektør i Eat Foundation. Han var en av flere foredragsholdere da Team Norway i Spania arrangerte seminar om sjømat og bærekraft i Barcelona i slutten av april. Team Norway består av Den norske ambassaden, Innovasjon Norge og Sjømatrådet.

Mange snakker om vegetarmat eller veganske alternativer, mens mat fra havet har lett for å bli glemt, undervurdert eller «drukne» i klima- og helsesammenheng, mener Le Clerk.

-Faktum er at sjømat generelt har et lang lavere CO2-avtrykk og et langt høyere næringsinnhold enn en rekke andre proteiner, legger forskeren til.

Bærekraftseminar i Barcelona: Dr. Fabrice Le Clerc holdt foredrag om hvordan sjømaten kan bidra til "healthy people and a healthy planet"

At vi må spise mer mat fra havet er også noe som pekes på  som en del av løsningene for å nå FNs bærekraftsmål. Likevel er det ikke til å stikke under stol at sjømatnæringen også har utfordringer knyttet til bærekraftig produksjon.

Bekymring rundt forurensning, plastsøppel, overfiske, lakselus, fôrproduksjon og transport var noen av det Eat-forskeren pekte på under seminaret- en bekymring han delte med flere.

Så i hva gjør sjømatnæringen selv for en mer bærekraftig drift, henger næringen med i tiden, og bryr forbrukerne seg om bærekraft i det hele tatt?

Bærekraft har kommet for å bli

Begrepet bærekraft er ikke lenger enn trend. Bærekraft har kommet for å bli, og folk er mer opptatt av bærekraft enn noen gang. Ikke bare i forhold til klima og miljø, men også når det gjelder sosiale aspekter.

-Sosial rettferdighet, kvinners rettigheter, helse, arbeidsvilkår og diskriminering er alle aspekter som har blitt viktigere for folk i løpet av pandemien, forteller Dr. Pippa Bailey.

Hun jobber i Ipsos, og leder avdelingen for «Climate Change and Sustainability Practice». Under seminaret viste Bailey til Ipsos sin globale trendundersøkelse for 2021. Undersøkelsen har sett spesifikt på hvor viktig bærekraft er for den globale konsumenten. 24 000 mennesker fra 30 land har deltatt.

I undersøkelsen sier 8 av 10 av at de tror verden er på vei mot en klima- og miljøkatastrofe, med mindre vi raskt endrer vanene våre.

-Men konsumentene mener at de selv allerede gjør nok for å redde verden. I stedet adresserer de ansvaret over på myndigheter og næringsliv, sier Bailey.

Videre tror 7 av 10 at bedrifter vil miste både kunder og ansatte dersom driften ikke er bærekraftig.

Bailey påpeker at næringslivet, inkludert sjømatindustrien, på alle måter vil tjene på å sette bærekraft høyt opp på agendaen.

-For det første vil det bidra til bedre forhold både sosialt og miljømessig. For det andre vil det øke bedriftenes inntjening.

Vinn eller forsvinn

Forbrukernes meninger samsvarer i stor grad med meningene til de som har greie på økonomi, finans og næringsliv. «Green business» er ikke lenger et valg, det er en nødvendighet om man skal henge med i tiden som kommer. Sagt rett ut gjelder det å ikke å sove i timen. Det er «vinn eller forsvinn».

Dette var det flere som pekte på under seminaret i Barcelona, deriblant Marion Remøy som er «Sustainable finance advisor» i Sparebanken Vest.

-Verden er i en omstilling. Uten en klar bærekrafsstrategi vil du miste markedsmuligheter, og slite med finansene. Det gjelder også sjømatnæringen, sier Remøy.

Hun viser til dyrere lån og dårligere finansieringsmuligheter, økte avgifter og skatter – ikke bare styrt av EU, politikere og banker, men også av forbrukerne.

-Forbrukerne vil i stadig større grad ha mat som er bærekraftsmerket og sertifisert.

Det er et ønske, eller krav om man vil, som i stadig større grad etterkommes av store matvarekjeder som Carrefour og Tesco.

Tilbake til Ipsos sin undersøkelse ser vi at den globale forbrukeren setter merking og miljøvennlig innpakning av matvarer svært høyt. Og igjen mener forbrukerne at det er produsentenes ansvar å sørge for at det blir gjort.

Marion Remøy i Sparebanken Vest oppfordrer alle i sjømatnæringen til å følge med i timen. Bærekraft har kommet for å bli!


Vis dere frem

På verdensbasis finnes det svært få pescetarianere, altså mennesker som kun spiser mat fra havet og fra planteriket. Avhengig av land ligger andelen på mellom 3 og 5 prosent, ifølge trendrapporten til Ipsos.

Nå påstår ikke Dr. Fabrice Le Clerk i Eat at pescetarianere kan «redde verden». Men han mener at mer mat fra havet kan bidra til bedre helse og en friskere planet, og at det er det for få som er klar over.

-Sjømatnæringen må bli flinkere til å vise seg frem, fortelle om helsefordelene og de generelt lave klimaavtrykkene. Våg å snakke om sjømat som sunn og bærekraftig mat, oppfordrer han.

I den sammenhengen kan det være verdt å ta med seg at «bærekraft og sjømat» vekker ulike assosiasjoner avhengig av hvor man bor. For eksempel er europeere langt mer opptatt av bærekraftig sjømat enn folk i Asia.

I tillegg forbinder europeere bærekraftig sjømat oftest med kvaliteter som dyrevelferd, miljø- og klimavennlighet. I Asia derimot tenker folk mer på sunnhet og mattrygghet.

Mye positivt å spore

Sjømatnæringen kan også bli flinkere til å formidle alt det positive som skjer i bransjen, ble det sagt under seminaret. For det er mye som peker i riktig retning.

-Norge er blant annet en pioner når det gjelder grønn teknologi, fortalte Helene Friis som er direktør i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge drifter nettstedet The Explorer, Norges offisielle utstillingsvindu for grønn teknologi og bærekraftige løsninger. Den digitale plattformen presenterer nesten 500 norske løsninger innen en rekke sektorer, deriblant akvakultur, ren energi, grønn skipsfart og plastforurensning.

AION er ett av selskapene man kan finne på The Explorer. AION er Aker BioMarines sirkulærselskap. De har utviklet løsninger for å redusere plastsøppel og skape verdier av sjømatindustriens egen plastikk.

-Akers trålposer blir for eksempel til nye paller, handlekurver hos Meny og serveringsbrett hos McDonald`s, forteller AIONs administrerende direktør, Runa Haug Kohury.

Hos fiskefôrprodusenten Skretting er det ikke plastikk, men soya som har stått på bærekraftsagendaen den siste tiden.

I fjor landet bedriften en avtale med brasilianske soyaleverandører. Avtalen innebærer at leverandørene ikke skal handle med soya som er dyrket på brasiliansk land avskoget etter august 2020. Soyaen som brukes i fiskefôret er dermed 100 prosent avskogningsfri- i hele verdikjeden.

-Det betyr i praksis at ingen av produsentene kan hugge ned et eneste tre. Leverandørene kan heller ikke selge soya fra avskogede områder til kunder i andre land, forteller Leif Kjetil Skjæveland, bærekraftsansvarlig og samfunnskontakt i Skretting Norge.

Avskogningsfri soya: Skretting vil gjerne fortelle om avtalen med brasilianske soyaleverandører. Men mediene er ikke alltid like interessert i solskinnshistorier som i konflikter og problemer, mener Leif Kjetil Skjæveland

Sterke sammen

Det tok Skretting to år å få avtalen med de brasilianske soyaleverandørene på plass.

-Men vi hadde ikke klart det uten samarbeid, sier Leif Kjetil Skjæveland.

Skretting samarbeidet med en rekke andre norske fôrleverandører og oppdrettsselskaper. Sammen brukte de sin innkjøpsmakt og la press på det brasilianske aktørene.

Til andre selskaper som sitter på gjerdet og kanskje lurer på hvordan de skal ta det neste skritt mot en mer bærekraftig drift, har Skjæveland følgende oppfordring:

-Du må rett og slett bare begynne, men få med deg andre så du ikke står alene. Sammen kan man få til utrolig mye.

Spark i rompa

Nest etter kvegdrift er soyaproduksjonen den viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika. 75 prosent av soyaen går til dyre- og fiskefôr. Kritikken mot Skretting og andre fôrprodusenter har derfor haglet i mediene.

-Det var nok med på å gi oss et spark i rompa, sier Skjæveland i Skretting.

Utfordringene med soyaproduksjonen er ikke løst ene alene med Skrettings avtale. Men avtalen roses både av Regnskogfondet og WWF i Brasil, og omtales som et viktig skritt i riktig retning.

Likevel er det kanskje ikke alltid så enkelt som man skulle ønske å få oppmerksomhet i mediene når ting går bra.

-Da avtalen var i boks, sank medienes interesse, avslutter Leif Kjetil Skjæveland.