Lutefisk, julesild, julekveite og juletorsk er et «must» for svært mange nordmenn når julehøytiden senker seg. Julefisk er en tradisjon vi deler med millioner av mennesker i mange land- og fisken skal gjerne være norsk.
«Man kan mangle vin i julen, men ikke klippfisk», sier portugiserne. For på julaften finnes det ikke et bord i Portugal der klippfisk, eller «bacalhau», ikke er hovedpersonen. Bare på julaften spises det mellom fire og fem tusen tonn klippfisk, og det er først og fremst klippfisk fra Norge folk vil ha. I Portugal bor det over 10 millioner mennesker.
Når brasilianerne setter seg rundt julebordet er det ofte duften av «Bacalhau da Noruega», gjerne krydret med anis, pepperblanding og rosmarin som får dem i riktig julestemning. Og for mange meksikanere er det ingen jul uten «Bacalao a la Vizcaína» med norsk klippfisk, løk, hvitløk, chili og grønne oliven. I Mexico og Brasil bor det til sammen rundt 341 millioner mennesker.
Nå er det ikke slik at alle innbyggerne i Portugal, Brasil og Mexico har norsk klippfisk på julebordene sine, men at det er snakk om mange millioner er det ingen tvil om. Tar vi med alle de som koser seg med røkelaks og sild andre steder i verden blir det enda flere som har norsk fisk på julebordet. Det synes jeg vi har lov til å være stolte av!
Ingen jul uten røkelaks og sild
Allerede i 1555 skrøt den svenske presten og historiebokforfatteren Olaus Magnus av den gode smaken av røkt laks. Men røkelaks er ikke noe særnorsk eller- nordisk fenomen.
Røyking av fisk og kjøtt er en konserveringsmetode kjent fra de fleste verdenshjørner i århundrer. I Frankrike har man til og med funnet beviser for røking av laks helt tilbake til steinalderen. Likevel er norsk røkelaks dominerende når millioner av europeere skal kose seg i julen.
Franskmennene, for eksempel, er over gjennomsnittet glad i røkelaks. Røkelaksen hører hjemme på ethvert fransk julebord, i alle mulige varianter fra tartar, mousse, på blini (minipannekaker), i paier eller naturell. Ifølge varestrømsanalyser fra 2018 spiste franskmennene totalt 64 000 tonn røkelaks, hvorav 80 prosent hadde norsk opprinnelse. I Spania har norsk laks, gjerne i form av røkelaks der også, blitt favorittfisken til jul. Over 70 prosent av spanjolene foretrekker at laksen de spiser er norsk, og ni av ti spanjoler forbinder norsk laks med høy kvalitet. Og går vi til tyskerne, så spiser de over 4000 tonn røkelaks i desember måned. Det tilsvarer en pakke på 100 gram i hver eneste én av landets rundt 40 millioner husholdninger. For tyskerne er intet unntak når det gjelder å nyte røkelaks i julen, og i butikkene er røkelaks med juleinnpakning med juletrær og hjerter et vanlig syn. Vi vet ikke sikkert hvor mye av røkelaksen som er norsk, men det vi vet er at rundt 75 prosent av all laksen som spises i Tyskland stammer fra Norge.
Som hos oss nordmenn, og våre naboer svenskene, blir det heller ikke ordentlig jul uten sild på bordet for en tysker, og mye av den er norsk. Tyskerne spiser faktisk nesten 10 000 tonn sild bare til jul. Det er godt over dobbelt så mye som mengden røkelaks som blir fortært. I Tyskland er det sildesalat i en rekke ulike varianter som gjelder, og den mest populære er den røde- den med rømme og rødbeter.
Hvorfor norsk
I mange katolske land var det lenge forbudt å spise kjøtt i tiden rundt helligdager og faste. Slik gikk det til at klippfisk ble julens viktigste rett for millioner av mennesker i mer eksotiske land enn Norge. For heller ikke klippfisktradisjonen er et særnorsk fenomen. Tradisjonen har trolig sine røtter fra spanjolene og folk i områdene rundt Spania. I Sør- og Mellom-Amerika ble klippfisken introdusert via erobrere og kolonister, og først ut på 1800-tallet så norske eksportører sitt snitt til å kapre markedsandeler. Dyktige forretningsfolk, investeringsvilje og mer moderne oppbevaringsmetoder var noen av ingrediensene som skulle til for å ta stadig større deler av kaka. Norsk klippfisk ble etter hvert ansett som den beste.
Nå er det lenge siden 1800-tallet, men den norske klippfiskens gode navn og rykte holder seg fortsatt den dag i dag- takket være faktorer som høy kvalitet, hardt arbeid, naturlige ressurser, lange tradisjoner, markedsarbeid og den norske fiskerimodellen. Det er også noen av de viktigste årsakene til at all norsk sjømat generelt har en høy anseelse ute i den store verden. Norsk laks- altså ikke bare laks, men norsk laks- har for eksempel blitt verdens mest populære matfisk. I Europa kommer torsken på en god andreplass.
Dette er hyggelige tanker å ta med seg når vi nå tenner julegrana, og sammen med millioner av mennesker verden over koser oss med norsk fisk på julepyntede bord.
Riktig god jul!