Forestill deg eimen av krydret klippfisk, røkelaks som smelter på tunga og torsk som flaker seg pent idet du setter gaffelen i den. Julefisken er ikke bare en del av den norske sjelen – den binder oss sammen med millioner av mennesker verden over.
Enten det er lutefisk i Lofoten, bacalao i Braga, eller røkelaks i Paris – norsk fisk har en unik plass på julebordene verden rundt.
Klippfisk: Julens stjerne i Portugal, Brasil og Mexico
«Man kan mangle vin i julen, men ikke klippfisk,» sier portugiserne. For ingen julaften i Portugal er komplett uten «bacalhau», der norsk klippfisk spiller hovedrollen. Hvert år, bare på julaften, spiser portugiserne mellom flere tusen tonn klippfisk – og den foretrukne fisken er norsk.
I Brasil vekker duften av «Bacalhau da Noruega» julestemning, med krydder som anis, pepper og rosmarin. Og i Mexico kan mange ikke forestille seg julen uten «Bacalao a la Vizcaína» – en rett der norsk klippfisk forenes med chili, hvitløk og grønne oliven. For dem er det er ikke bare mat – det er tradisjoner som samler familier og venner.
Til sammen bor det over 350 millioner mennesker i disse tre landene. Selv om ikke alle spiser norsk klippfisk til jul, er det snakk om millioner som har denne tradisjonen. Legger vi til alle som koser seg med norsk røkelaks og sild andre steder i verden, vokser antallet enda mer.
Les også: Det skal mye til før brasilianerne dropper klippfisk i jula
Ingen jul uten norsk røkelaks
For apropos røkte godsaker, for mange er den røkte laksen fra Norge mer enn en delikatesse – den er et symbol på kvalitet. Franskmennene, for eksempel, anser den som både trendy og tradisjonell, slik min kollega i Paris, Sigrid, nettopp har skrevet mer om. I perioden 2020 til 2024 ser vi en tydelig vekst, tross svakere kjøpekraft på kontinentet.
I Tyskland er røkelaksen like populær, hvor omtrent 4 000 tonn spises i desember alene. Det skulle tilsvare ca. 100 gram i hver av de 40 millioner tyske husholdningene – selv om faktum nok er at det er enkelte superfans som drar opp snittet!
Og i Spania, der 65 prosent foretrekker at laksen sin skal være norsk, er den blitt én av julens selvskrevne favoritter. Faktisk er hver femte laks som kjøpes i butikk i røkt form
Men det stopper ikke der. Silda – som for oss nordmenn er en selvfølge på julebordet – er like viktig for tyskerne, som spiser opp mot 10 000 tonn bare i julen. Havets sølv er gull verdt i juletider, og den mest populære varianten er den røde sildesalaten med rødbeter og rømme, og plasseres stolt ut på julebord over hele Tyskland.
Hvorfor er norsk fisk global julemat?
Tradisjonen med fisk til jul har dype historiske røtter. I mange katolske land var det tidligere forbudt å spise kjøtt i forbindelse med helligdager og faste. Klippfisken ble introdusert i Latin-Amerika gjennom spanske erobrere, og på 1800-tallet så norske eksportører sitt snitt til å kapre markedsandeler. Norsk klippfisk fikk raskt et rykte som verdens beste, takket være høy kvalitet, dyktige forretningsfolk og moderne oppbevaringsmetoder.
Nå begynner det riktig nok å bli en stund siden 1800-tallet, men den norske klippfiskens gode navn og rykte holder seg fortsatt den dag i dag. Det er takket være høy kvalitet, hardt arbeid, lange tradisjoner, markedsarbeid og den norske fiskerimodellen, for å nevne noe.
Dette er også noen av de viktigste årsakene til at norsk sjømat generelt står seg så godt ute i den store verden. Norsk laks – altså ikke bare laks, men norsk laks – er verdens mest populære matfisk. I samme måling kommer den norske torsken på en solid andreplass for europeiske ganer.
Det eldgamle ryktet er dermed på mange måter essensen av opphavsmarkedsføringen vi driver med til daglig. For norsk sjømat handler om mer enn bare smak – det handler også om naturens ressurser, historie og tradisjoner for mennesker verden rundt.
En smak av Norge, verden over
Så neste gang du setter tennene i en bit lutefisk, sild eller røkelaks og kjenner smaken av jul, kan du tenke på at du samtidig er en del av noe langt større. Over hele verden, fra Lisboa til Los Angeles, samles mennesker rundt julebordene med norsk fisk som en del av de gode øyeblikkene.
Vi har gleden av å bære med oss en arv som knytter oss til resten av verden. La oss fortsette å dele smaken og la flere ta del i en hvit og rød jul.
