Hvorfor er ikke sjømat festmat for barn?

Det kommer en tid hvor vi igjen kan gå på restaurant og spise god mat sammen med venner og familie. Når den tid kommer er vår oppfordring til landets spisesteder å sørge for at også de minste blir tilbudt fisk og skalldyr på menyen.

For statistikken viser at sjømatkonsumet i Norge er fallende, spesielt blant de yngste. Det er bekymringsfullt fordi mange kan gå glipp av viktige næringsstoffer som sjømaten inneholder. Forskningen viser at mat som spises ved sosiale anledninger i trivelig atmosfære, slik som på restaurant, kan gi gode smaksopplevelser. Altså kan et restaurantbesøk bidra til at barna får positive opplevelser og økte preferanser til sjømat.

Vi vet fra Ungkost-undersøkelsen at dagens barn spiser mer godteri enn fisk, og vi vet at bare 18 prosent av unge mellom åtte og 19 år spiser fisk i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger (Ipsos for Norges sjømatråd, 2019).

På bakgrunn av de nedslående tallene utførte Norges sjømatråd sist høst stikkprøver av barnemenyene til mellom tre og fem restauranter i hvert av landets fylker. Totalt ble 58 menyer bestående av 258 ulike matretter undersøkt. Det ble avdekket at 69 prosent av restaurantene ikke har fisk eller skalldyr på menyen, og av alle de 258 rettene var det bare syv prosent som inneholdt sjømat. Altså var det 40 av 58 restauranter som ikke tilbydde sjømat til sine yngste gjester.

Tallene er nedslående også med tanke på at hotell -og restaurantnæringen, sammen med sjømatorganisasjonene og helsemyndighetene har en intensjonsavtale om å øke konsumet med 20 prosent innen 2021. Skal vi nå denne målsetningen må det gjøres en felles innsats der landets restauranter og spisesteder deltar i større grad.

Barn har en medfødt preferanse for søt, fet og salt mat. Undersøkelser fra Nofima viser at foreldre gjerne vil at barna skal få spise mat de liker, særlig ved festlige anledninger. Samtidig er foreldrene villige til å strekke seg langt for å unngå krangel rundt middagsbordet.

Et vellykket restaurantbesøk kjennetegnes jo av god mat og hyggelig stemning. Da er det selvfølgelig lett å velge minste motstands vei og bestille fastfood til minisjefen ved bordenden. Sånn sett er det ikke overraskende at det sjelden er fisk og skalldyr som ligger på barnas fat når familien er ute og spiser.

Det er ikke restaurantenes ansvar å belære ettergivende foreldre, og det er forståelig at maten restauranten tilbyr gjenspeiler det gjestene etterspør. Restaurantene lever tross alt av å selge mat.

Det er på tide at vi tar et bevisst standpunkt til hva vi ønsker å lære barna våre om hva som er festmat og kosemat, både hjemme og på restaurant.

Samtidig er det nå en gang slik at dersom ikke tilbudet finnes så blir det heller ikke kjøpt eller spist. Er det pølser og pizza som står på menyen, så er det også det som velges. Men da er det heller ikke utenkelig at sjømatretter tilpasset barn blir både kjøpt og spist dersom det finnes på menyen.

Derfor bør kokkene i større grad få anledning til å bruke sin kompetanse til å lage spennende retter av fisk og skalldyr som kan friste de minste. Det ansvaret bør restauranteierne være seg mer bevisst.

Selv om barn har en naturlig forkjærlighet for søtt, fett og salt så finnes det også flere undersøkelser som viser at barn gjerne vil spise sunn mat.

Et eksperiment Nofima har utført peker på at barn som selv får velge mellom sunne retter med fisk, liker maten bedre enn de som ikke får velge. Valgfrihet fremmer altså liking. Dermed kan et restaurantbesøk bidra til at barna får økte preferanser for sunn mat som fisk dersom de selv kan velge fra menyen. Det betinger selvfølgelig at restaurantene faktisk tilbyr flere sunne matretter tilpasset barn.

I en studie ved Heriot-Watt University i Skottland, intervjuet forskerne barn som var på hotellferie med familiene sine om hva de mente om restaurantmenyene. Der kom det fram at barna var kritiske til menyene fordi de ikke tok hensyn til at barna faktisk ønsket å spise sunt.

I andre studier som Nofima har gjort både blant barnehagebarn og 2.-klassinger er det mange som sier at de ikke liker fisk. Likevel nevner barna flere sjømatretter som favorittmat slik som sushi, fiskegrateng, fiskekaker og ovnsbakt laks. Det kan bety at barn ikke nødvendigvis assosierer sjømatrettene med ordet “fisk”, og foreldrene kan derfor tro at barn ikke liker sjømat i det hele tatt.

Studiene vitner om at utvalget på barnemenyene ikke nødvendigvis reflekterer hva barn selv liker eller ønsker å spise. Det er et viktig poeng å ta med seg videre i spørsmålet om hvorfor sjømat ikke er festmat for barn.

På få år har sjømatkonsumet til unge mellom 18 og 34 år sunket med 44 prosent. Også blant småbarnsforeldre er konsumnedgangen stor. Det er spesielt bekymringsfullt fordi det er foreldrene som legger grunnlaget for barnas spisevaner.

Det er på tide at vi tar et bevisst standpunkt til hva vi ønsker å lære barna våre om hva som er festmat og kosemat, både hjemme og på restaurant.

Vi bør drøfte hva barnemenyene på norske restauranter skal inneholde og hva slags festmat vi tilbyr barna våre: Usunn hurtigmat, retter som er rike på næring eller ja takk begge deler? Vi bør drøfte om vi i det hele tatt trenger egne barnemenyer på spisestedene. Kan barna få voksenmeny med flere valgmuligheter til halv pris i stedet?

Ikke bare foreldrene, men alle voksne som tilrettelegger for barns måltider, har et ansvar for å snu den negative trenden i sjømatkonsumet. Det gjelder også spisestedene.

Les den opprinnelige saken hos Nationen