Tallene for lakseeksporten i første halvår er kommet, og vi ser en drastisk tilbakegang i juni måned sammenlignet med fjoråret. Samtidig er verdien for første halvår 2024 det nest beste noensinne – på tross av fallet i juni. Hva er grunnen til dette, og hvorfor ser vi en så markant tilbakegang nå?

Vi ser stor variasjon i eksporten gjennom halvåret som har gått. Fra tilnærmet samme eksport i årets første måneder målt i verdi, snudde bildet negativt i juni, med 15 prosent fall i verdi. Totalt endte første halvår opp med en eksportverdi for laks på 56,3 milliarder kroner, ned 3 prosent fra i fjor. Det er fall i eksportprisen som er hovedårsaken til verdifallet i juni.

I mai var eksportprisen for fersk laks 116,66 NOK. Denne falt til 85,85 NOK i juni, et fall på rekordstore 30,81 kroner per kilo. Dette er det største fallet som er målt fra en måned til en annen. Forrige rekordfall mellom to påfølgende måneder var fra juli til august i 2022 med 14,42 kroner per kilo. Sammenligner vi mot prisen i samme måned i fjor, er forskjellen på 14,60 kroner. Dette er ikke rekord mot samme måned året før: Den ble satt i januar 2021, sammenlignet med januar 2020. Da var forskjellen mellom månedene på kroner 26,80.

2024 så langt er preget av en sterk økning i eksporten av fersk laksefilet, og nedgang i eksporten av fersk hel laks.

Paul T. Aandahl

Sjømatanalytiker, Norges sjømatråd

    Norge har en annen lakseeksport

    Prisfallet i år har først og fremst sammenheng med økt volum av fersk hel laks på 27 prosent mot mai måned. I tillegg øker den globale konkurransen. Juni måned er kanskje årets første måned med global vekst. Det er særlig tilbudssituasjonen som har påvirket prisen til markedene som har etterspurt den største fisken, og som historisk sett har betalt mest. Vi ser et spesielt stort fall i pris i markeder som Italia, Sør-Korea, USA og Kina.

    2024 så langt er preget av en sterk økning i eksporten av fersk laksefilet, og nedgang i eksporten av fersk hel laks. Denne trenden fortsetter også i juni. Omregnet til rundvekt har eksportvolumet falt med 3 prosent til 587 000 tonn. Av dette utgjorde fersk hel fisk 67 prosent, en nedgang på 6 prosentpoeng fra i fjor.

    Med andre ord har Norge en annen lakseeksport i 2024, enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Laksefilet som produkt tar større plass nå enn tidligere, mens hel fisk på sin side har en markant tilbakegang.

    Laks i fiskedisk i Sør-Korea

    Vi ser et spesielt stort fall i pris i markeder som Italia, Sør-Korea, USA og Kina.

    Foto: NSC

    Mer stabil pris for filet

    Relativt sett hadde fersk filet noe svakere prisutvikling enn fersk hel fisk fram til og med mai. Bildet snudde imidlertid i juni måned på grunn av det store fallet i pris for fersk hel laks.

    I gjennomsnitt var prisen for fersk hel i årets fem første måneder opp 4 prosent til 111 kroner, mens fersk filet økte kun med 0,5 prosent mot samme periode i fjor til 153,15 kroner. I juni falt prisen for fersk filet med kun 5 prosent, mens fersk hel falt som nevnt med 15 prosent.

    Endret vareflyt i markedene

    Eksporten av fersk filet har hittil i år økt med nesten 17 000 tonn eller 37 prosent. Mens foredlingsnasjonene Polen og Nederland var de viktigste vekstnasjonene for norsk eksport av fersk laksefilet fram til og med mai, endret dette seg i juni. Konsumlandene Spania og Storbritannia var nemlig de viktigste vekstnasjonene målt i volum i juni.

    For første halvår totalt sett er det Polen som øker mest. Det betyr at en stadig større andel av den norske laksen som konsumeres i EU går via Polen før den ender på matbordet til forbrukerne.

    De største vekstmarkedene for polsk eksport så langt er Italia og Tyskland. Det betyr at mens den norske eksporten går tilbake med totalt 6 prosent i rundvekt, så er tilførselen totalt sett til Italia omtrent på samme nivå som i fjor.

    Den globale produksjonen ser ut til å holde seg omtrent uendret, mens den norske produksjonen faller. Det gjør at Norge taper andeler både globalt, og i flere av de store konsummarkedene.

    Paul T. Aandahl

    Sjømatanalytiker, Norges sjømatråd

      Portrettbilde Paul Aandahl.

      Norge taper andeler både globalt, og i flere av de store konsummarkedene på grunn av fallende produksjon.

      Foto: Knut Åserud

      Norge taper markedsandel

      Den globale produksjonen ser ut til å holde seg omtrent uendret, mens den norske produksjonen faller. Det gjør at Norge taper andeler både globalt, og i flere av de store konsummarkedene. I det viktige, franske markedet ser det ut til at tilførselen fra Skottland øker, mens volumet fra Norge faller. Dette skjer både direkte og indirekte via foredlingsnasjonene i Europa.

      USA er et annet marked hvor vi ser at norsk laks nå taper konkurransen mot andre konkurrenter. Her er det spesielt Canada, som har økt produksjonen dette året, som øker tilførselen av laks til USA. Det mest spesielle med dette markedet er at USA, som har hatt jevn og stor vekst over lang tid, reduserer importen sin totalt sett. Det er fryst filet som reduseres, og endringen må først og fremst ses på som en konsekvens av varelager-justering.

      Utsiktene fremover

      Hvis vi ser til utviklingen det siste halvåret, kan vi anta at det vil være en lignende trend også i tiden fremover. Det forventes veldig lav vekst i lakseproduksjon i Norge og globalt, og dette skyldes først og fremst strenge reguleringer som vil spille inn på produksjonsutviklingen. Vi ser også at biologiske utfordringer og vil kunne påvirke veksten i produksjon i nærmeste framtid.