Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Laksen er svært populær i Spania, men med seiens tre suksessfaktorer skal vi få den til å bli en av landets favorittfisker i løpet av 5-10 år.

Publisert i Finansavisen 18. januar 2020 I desember passerte norsk sjømateksport 100 milliarder kroner. Milepælen viser at sjømatnæringen er blitt avgjørende for velferdssamfunnet vårt. 

Sjømatprodusenter må, som alle andre matprodusenter, vise at de tar hensyn til konsumentens og planetens helse, samtidig som fisken har det bra.

Det er kanskje ikke så mange som vet at vi i Sjømatrådet gjennomfører verdens største sjømatstudie årlig. Den innbefatter 25.000 respondenter i opptil 25 ulike markeder rundt om i verden.

Her hjemme får sjømatnæringen kritikk for å ikke være bærekraftig nok. Ser vi på den norske sjømatnæringen med utenlandske øyne er vi kanskje best i verden. Det bør vi bruke til vår fordel i et globalt marked med stadig større konkurranse.

Det skjer noe ganske spektakulært innen sjømatkonsumet i Tyskland nå, og kanskje er dette begynnelsen på noe veldig spennende for sjømatnasjonen Norge.

84,8 prosent av den italienske befolkningen så en TV-reklame for norsk laks, og salget økte til rekordnivåer.

Tyskerne elsker kjøtt, og er blant de i Europa som spiser minst fisk. Men de har noe å lære oss nordmenn når det gjelder fiskekonsum, for de glemmer ikke silda så snart julelysene slukkes.

Norges sjømatråd har undersøkt hva befolkningen i Tyskland, Frankrike, England, Spania og Italia mener om laks.

Denne høsten er det satt ny rekord for direkteeksporten av norsk laks til Italia. 

Markedet for norsk laks har eksplodert i Storbritannia i 2018.

Amerikansk handelspolitikk har endret kurs og vi vet ikke helt hvem som skal peke retningen for å trygge verdens frihandel. President Trump har en regi der få, om noen, vet hva dreieboka sier på neste side. Om veien blir til mens han tvitrer eller om det hele er en velregissert strategi vites ikke. Men ved å studere fortiden kan vi som kjent spå litt om fremtiden. 

Sjømatkonsumet i Norge er på vei ned. Hva mer enn markedsføring og kampanjer skal til for å snu denne trenden? Kan vekst i netthandel av matvarer gi et løft for sjømatsektoren?

Jeg har en tilståelse å komme med. Jeg digger Sjømatrådet.

Den kritiske debatten som nå går på samarbeidet mellom næringsaktører og den generiske markedsføringen av norsk sjømat ute i verden, er tung å svelge for oss som jobber i markedet og ser effektene av den jobben som gjøres av en kollektiv næring.

Publisert i Fiskeribladet 17. juni 2018 Eksportavgiften sjømatprodusentene må betale kan være et betent tema, men undersøkelser viser at dette er en god investering for sjømatnæringen.

Straffetoll på kinesiskforedlet sjømat vil svekke etterspørselen etter norsk råstoff kortsiktig. Andre scenarioer gir norsk fiskelykke.

Det er mulig å skape en global merkevare for norsk sjømat og de enkelte artene.

Når taxisjåførene i Rio de Janeiro hører at jeg er norsk, er responsen nesten alltid den samme: «Ah! Bacalhau!». Klippfisk er vår største stjerne i Brasil og en selvskreven middagsgjest, spesielt i påsken. Brasilianerne har et lidenskapelig forhold til den norske klippfisken, men det forbauser meg at «kystens spekeskinke» aldri helt har vunnet innpass i norsk matkultur. 

Frankrike og Storbritannia er trendsettere ikke bare når det gjelder musikk og mote, her ser man også de store endringene i matkultur og forbrukeradferd. Det vil kunne koste sjømatnæringen dyrt å ikke følge med.