Europeere har sagt sitt om norsk laks

Av Gitte Hannemann Mollan, Sjømatrådets utsending til Tyskland. Denne artikkelen ble først publisert i Fiskeribladet Fiskaren, torsdag 06. desember.

Norge eksporterer cirka 735.000 tonn laks til Europa årlig, men hva slags rykte og omdømme har laks i England, Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, og er det viktig for europeerne at laksen er norsk?

Tyskere spiser mest laks

Vi i Norges sjømatråd ville vite hva befolkningen i Tyskland, Frankrike, England, Spania og Italia mente om laks generelt, men også hva de mente om den norske laksen og om Norge som eksportland. For å få svar, gjennomførte vi flere undersøkelser nå i 2018.

I samtlige undersøkelsesland spiser innbyggerne cirka 100 sjømatmåltider i året i snitt. Halvparten av disse måltidene består av laks. Det er Tyskland som har den høyeste andelen laksemåltider som spises i forhold til sjømat, der er nesten syv av ti sjømatmåltider laks.

Det er italienere som spiser mest fisk, med et gjennomsnitt på 129 måltid i året. Frankrike spiser minst (90 måltid i året). Til sammenligning spiser vi nordmenn 140 sjømatmåltid i snitt.

Undersøkelsene våre besto av flere studier, deriblant intervju med fokusgrupper, og det viser seg at laks er et foretrukket produkt innen sjømat i alle de utvalgte landene. Årsaken er at laks forbindes med å være sunn, god på smak, rask og enkel å tilberede, ingrediens i mange oppskrifter og eksklusiv.

Disse konklusjonene kom fra respondenter uavhengig av undersøkelsesland og hvor ofte de spiste laks i hverdagen.

Opptatt av opphavsland

Men undersøkelsene viser også at det er noen negative assosiasjoner til laks, som for eksempel at laksen er dyr, vanskelig å tilberede og har lang transport.

Når det gjelder opphavsland, var det Frankrike og Italia som skilte seg spesielt positivt ut. Respondentene der sa at de var opptatt av kvalitet, så derfor valgte de norsk laks. Dette er gledelig i og med at vi som sjømatnasjon mener at vi har den beste fisken.

Det viser seg også at mens italienere og franskmenn er opptatt av å kjøpe norsk laks, så mente tyskerne at sertifiseringer var et kvalitetsstempel. Dermed kom norsk laks godt ut.

Engelskmenn er minst opptatt av fiskens opphav. De scoret også lavest på spørsmålet om de visste at Norge drev med fiskeeksport. Kun 52 prosent av respondentene visste dette, mot 87 prosent av spanjolene. Det var også de som var mest opptatt av at laksen skulle være norsk (61 prosent).

Hva er europeere opptatt av når det gjelder laks?

Når vi nå vet at laksen er en favoritt blant europeere, hva er det da folk ser etter når de skal kjøpe seg en laksemiddag?

Jo, dette er det som scoret høyest i våre undersøkelser er ferskhet (31 prosent), smak (16 prosent), kvalitet (15 prosent), pris (14 prosent).

Laks og sunnhet

Det er spesielt gledelig å se at laks spises både til hverdags og fest. Respondentene nevnte også at laks kan brukes til spesielle festdager, for eksempel nevnte både tyskere og italienere at laks er et julemåltid.

Laksen er kjent for å være sunn, og et sunt kosthold er en økende trend i Europa. Spesielt i Tyskland er mat og helse viktig. De unges helsefokus dreier seg om utseende, mens de eldre er mest opptatt av mental helse. Så passer norsk laks inn i denne helsetrenden?

Ja, heldigvis. De fleste mente at laks var helsefremmende, og konsumentene nevnte protein og Omega 3 som gode egenskaper.

Laks og bærekraft

Studiene vi gjennomførte viste at fokus på bærekraft er noe som opptar europeere, spesielt blant tyskerne. For dem er bærekraft i matproduksjon ekstremt viktig.

Det er også verdt å merke seg at den unge generasjonen er bevisst på at miljøhensyn skal ses i hele produksjonskjeden. De er også opptatt av dyrevelferden til oppdrettsfisk.

Så passer norsk laks inn i dette verdisynet?

Ja, igjen kan vi ta et lettelsens sukk, for det viser seg at laks ses på som et godt alternativ til kjøtt, som respondentene ønsket å kutte ned på. Men vi må ha et årvåkent blikk på dem som har negative holdninger til oppdrett. Her er det verdt å merke seg at de som er mest negative til oppdrettslaks, er de som har minst kunnskap om temaet. Så norsk oppdrett har alt å tjene på å få kunnskap ut til folket. Litt kunnskap er faktisk mye bedre enn ingen kunnskap.

Vi må også ha i mente at laksens omdømme påvirkes av ytre faktorer, som havforurensing og plastproblematikken.

Barrierer for å kjøpe laks

Når vi nå vet at laks er et populært middagsalternativ, så er det likevel en realitet at fiskekonsumet går ned i Europa. Da er det naturlig å kartlegge hva slags barrierer folk har for å kjøpe laks.

Det som kommer frem i våre kartlegginger, er at folk flest synes laks er dyrt i forhold til andre proteinkilder (som kjøtt). Det er også noen som bekymrer seg for antibiotikabruk, fettinnhold, overfiske og oppdrett. Så også her må vi og næringen være flinke til å få frem budskapet om at norsk oppdrettslaks er antibiotikafri. Vi er faktisk best i verden, og det må laksespisere i alle land få vite.

Raskt oppsummert kan man si at Norge som land har et godt omdømme ute i Europa. Det som trekkes frem i våre studier og fokusgrupper, er at vi blir sett på som et miljøvennlig og vakkert land som verdsetter våre naturressurser. Det nevnes at vi har lite forurensning, og at Norge har en lang tradisjon for kunnskap om lakseproduksjon. Undersøkelseslandene våre mener det er positivt for oppdrettsnæringen at vi har strenge lover og reguleringer, og at dette gir oss et konkurransefortrinn som sjømatnasjon.

Det er også gledelig å se at kjøttelskende tyskere får stadig mer sansen for norsk laks. De er egentlig ikke vant til å spise fisk og laks til middag, men nå har faktisk laksen blitt populær - spesielt blant de unge, og det er de som er Tysklands fremtid.

Det er bare å glede seg til fortsettelsen.