Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Fredag kveld er en festkveld for norsk sjømat i Paris. Med stolthet viser vi frem det beste havet byr på til kresne franske bloggere og journalister. 120 personer har møtt opp for å åpne det norske sjømathuset i hjertet av Europas matmekka. Entusiasmen og jubelen er til å ta og føle på under åpningen av «LAKS», og vi kan med glede klappe hverandre på skulderen over tilbakemeldingene fra bloggere, journalister og gjester.

Dette er en stor dag for meg – for i dag samles 12 av Norges beste sushikokker i Oslo. På lørdag skal de kjempe om å bli Norges representant i Global Sushi Challenge-finalen i Tokyo.

Jeg heier på all innovasjon og nylanseringer av produkter innenfor laksekategorien. 

Nordmenn har for alvor fått øynene opp for fersk torsk.

Blant Indias 1.2 milliarder mennesker finnes 22.5 millioner potensielle forbrukere av norsk sjømat.

 Historien om grilling starter for ca 400 000 år siden når ilden ble oppfunnet. De eldste ildstedene kommer fra Kina og er funnet ved byen Zhoukoudian. Om det er dette området som er arnestedet for grilling skal ikke jeg ha noen formening om, men at grilling er blitt en folkesport i mange deler av verden er jeg derimot ikke i tvil om.

Høsten 2013 markerte starten på en utfordrende tid for den norske laksen i Frankrike. Og det var starten på tidenes norske fiskerisatsing i et utenlandsk marked.

Man skryter ikke begeistret av en italiensk matrett etter «mammas oppskrift» ved å kalle den «litt» norsk». Perspektivet må snus. Vi må lære italienerne å kjenne.

Har laksenæringa har hatt en lett reise? Mange vil kanskje påstå det, men realiteten er at godt omdømme, produktinnovasjon og utbygging av distribusjonskanalene har vært hovedårsakene for etterspørselsveksten for laks.

I Japan er det makrell til frokost, lunsj og middag. Den spises hjemme, på restauranter, på skoler og den er med i lunsjboksen på arbeidsplassene. Japanerne elsker den norske makrellen og siden vi startet eksport på midten av 80-tallet har det gått over 3.3 millioner tonn norsk makrell til Japan. Det er omtrent halvparten av all norsk eksport av makrell.

Å få muligheten til å jobbe ett år i sjømatens tjeneste samtidig som man skriver en master i spansk språk om begrepet bacalao kunne ikke ha klaffet bedre. Med utstasjonering i Madrid får jeg virkelig (fiske-) kjøtt på beina til å fylle en 80-siders lang studie om hva bacalao betyr og har betydd for den spansktalende verden.

Å få være med  havbruksnæringa og bidra til 14 millioner daglige øyeblikk med smaken av Norge, er en ære. Og gjør meg ydmyk og glad.

Omdømmearbeid er mer enn å pusse fasade. Konkret betyr det at å bygge omdømmet for kvalitetsmerket skrei innebærer mer enn å pynte fisken med et flott merke. Dypest sett handler det om mennesker. Om tillit, verdier og fellesskap. Gapestokken er derfor ingen bestevenn.

Noen historier er så gode at de kan fortelles om og om igjen. Noen hendelser er så begivenhetsrike, at selv om de inntreffer hvert år, så påkaller de våre forventninger. Vi blir aldri lei. Sånn er det med skreien.

2014 går mot slutten og med det avrunder vi snart et nytt sterkt sjømatår. Igjen melder både eksportører og vi i Norges sjømatråd om rekorder og aldri før har verdien av sjømateksporten vært høyere.

Jeg har de siste ukene bladd litt i det nye praktverket om Norges fiskeri- og kysthistorie. Og til de av dere som lurer på hva dere skal gi gode venner til jul, er det bare en ting å si: Kjøp historieverket!

Etter to og et halvt år som Norges sjømatråds utsending i Sørøst-Asia, er det på tide å vende hjem til Norge. Mens jeg har vært ute har jeg holdt opp et hundretalls laks og smilt med alle tennene jeg har fått utlevert, og det er ikke få, til pressefolk, bransjefolk og butikkunder over hele Asia. Det har vært som å spille med norsk landslagsdrakt hver dag.

Ingen lands sjømatnæring vet, eller har potensialet til å vite så mye om den globale sjømatkonsumenten, som den norske sjømatnæringen. Dette er et potensielt konkurransefortrinn i den globale kampen om forbrukernes gunst. Hvis vi optimaliserer bruken av kunnskapen, er vi langt på vei i å utløse vårt enorme konkurransefortrinn i forhold til andre sjømatnasjoner.

Britene spiser mye panerte hvitfiskprodukter. Likevel vil trolig veksten i det britiske sjømatmarkedet komme innen konsumklare produkter som fersk eller tint torskefilet. Tre tydelige tendenser antyder dette.