Klippfiskravioli i sitronsmørsaus og røkt klippfisk marinert i sitrus og rosmarin. Det fikk jamaikanske tenner til å løpe i vann da Sjømatrådet skapte blest om norsk klippfisk på den karibiske øya. Den ærverdige seilskuta Statsraad Lehmkuhl dannet en fin ramme rundt arrangementet.
Vannet var smult da den tremastede barken kom seilende inn til Port Royal på Jamaica i midten av november. Der sto sjømatutsending Øystein Valanes klar. Sammen med den norske ambassaden på Cuba hadde han i lang tid jobbet med kokker, menyer, videoer, brosjyrer, storskjermer og plakater der norsk klippfisk var hovedpersonen. Norsk klippfisk har lange tradisjoner på Jamaica, og ingen i hele verden spiser mer klippfisk av sei per person enn jamaicanerne. Klippfisk, eller «saltfish» som de kaller det på den karibiske øya, er hovedingrediensen i øystatens nasjonalrett, «ackee and saltfish» og en del av folks daglige brød. Men i november fikk jamaicanerne en smakebit av helt nye måter å spise klippfisk på.
-Responsen var overveldende, forteller Øystein Valanes som er Sjømatrådets utsending i Brasil og Karibia.
Nå var ikke formålet kun å overraske jamaicanerne med nye og ukjente klippfiskretter, men først og fremst å skape økt oppmerksomhet rundt den norske klippfisken, utvide klippfiskens bruksområde og fortelle om opphav og helsefordeler.
Markedsføring med historisk sus
Saltet og tørket fisk ble introdusert til Karibia i slavetiden, og var et viktig proteintilskudd med lang holdbarhet under transporten over Atlanterhavet. Siden den gang har klippfisk vært en viktig del av kostholdet på flere karibiske øyer. Klippfisk var sannsynligvis også en viktig del av kostholdet da Port Royal var et yndet sted for sjørøvere. Havnebyen ble grunnlagt av spanjolene allerede på slutten av 1400-tallet. Men tilstrømmingen av pirater, enorme mengder rom og fulle sjøfolk gjorde byen etter hvert beryktet som «verdens mest syndefulle sted»- som tatt rett ut av en scene fra «Pirates of the Caribbean». Noen mente derfor at det var et hendig uhell da Port Royal bokstavelig talt forsvant under et jordskjelv i 1692, og sank i havet. Restene av sjørøverbyen er fortsatt synlige under vann, og et nytt og moderne havneområde har erstattet alskens snuskete drikkebuler. Men klippfisktradisjonen har levd videre. Den nye havnen med sitt historiske sus og Statsrraad Lehmkuhl trygt forankret ved kai, dannet rammen rundt det aller første større arrangementet for norsk klippfisk på Jamaica.
-Til tross for at Norge har eksportert klippfisk til Jamaica i en årrekke, har det vært begrenset med markedsføring av klippfisk på øya, forteller Valanes.
-Det ble det mulig å gjøre etter at markedsgruppen for konvensjonell sektor satt av en million kroner til markedsarbeid for klippfisk i Karibia. Pengepotten ble øremerket Jamaica.
Etter Den dominikanske republikk, er Jamaica Norges nest største marked for klippfisk av sei i Karibia. Norge innehar så godt som 100 prosent av det jamaicanske klippfiskmarkedet, men det er trolig bare et spørsmål om tid før den norske klippfisken får konkurranse, tror Øystein Valanes. Han viser til at konkurransen fra andre tilbydere, spesielt fra Kina, er økende i andre viktige klippfiskmarkeder som Brasil og Den dominikanske republikk.
-Derfor er det viktig å posisjonere den norske klippfisken på Jamaica før det eventuelt kommer flere konkurrenter på banen.
Viktig informasjon
Også på Jamaica har koronapandemien blusset noe opp den siste tiden. Begrensninger i antall mennesker som kan samles, og portforbud etter klokken 20 satt dermed noen kjepper i hjulene for gjennomføring av alle planene til Øystein Valanes. Likevel er sjømatutsendingen godt fornøyd med utbyttet av arrangementet som varte over tre dager.
-Til tross for pandemien fikk vi delt ut 800 brosjyrer og rundt 1000 smaksprøver på fritert «ackee and saltfish» til besøkende på skipet. I tillegg serverte vi high-end klippfisk til 110 spesielt inviterte gjester om bord på Statsraad Lehmkuhl.
Jamaicanske studenter får smake fritert «ackee and saltfish». Her i koronatilpasset innpakning i bokser.
Seilskuta er på jordomseiling og ekspedisjon for å studere havet. Under ekspedisjonen får folk rundt om i verdens havner omvisning på skuta, og studenter på besøk blir kurset i bærekraft. Bærekraft, i tillegg til Norges kalde rene hav der seien som blir til klippfisk svømmer rundt, var også et av budskapene som ble formidlet i brosjyrene og på storskjermer i havneområdet i Port Royal. Klippfiskens helsefordeler og hvordan den kan vannes ut var andre viktige budskap.
-Jamaicanere spiser klippfisk flere ganger i uken, men kjenner ikke til effekten utvanning har på saltinnholdet. Derfor er mange engstelige for å få i seg for mye salt, og det er viktig å informere jamaicanerne om at klippfisk tilberedet på riktig måte er sunt og bra for helsen.
Dagligbrød og luksusmat
«Yummi, what is this»? Det var reaksjonen fra flere av de spesielt inviterte som fikk smake spesiallagde klippfiskretter under mottakelsene om bord på Stasraad Lehmkuhl. Blant gjestene var folk fra jamaicanske myndigheter og akademiske institusjoner, diplomater, klippfiskimportører og næringsdrivende. For ifølge Øystein Valanes er relasjonsbygging helt nødvendig på Jamaica siden Sjømatrådet og klippfiskmarkedsføring til nå har vært ukjent for folk flest.
-Dialogen som nå er etablert med blant annet importørene, vil hjelpe Sjømatrådet med å ta gode avgjørelser for markedsføringen i 2022. Pressetur og organisering av en «Norwegian Saltfish Festival» er noen av ideene som vekker interesse både på norsk og jamaicansk side.
Klippfisk med risotto av sort ris og smørkrem med røkte tomater, safranklippfisk med nudler og klippfiskgryte med gurkemeie og gnocchi av grønne bananer var noen av de delikate rettene som gledet og overrasket smaksløkene til gjestene.
-Jamaicanerne tenker på klippfisk som nordmenn tenker på geitost- som en del av hverdagsmaten. Mange ble derfor veldig imponert og overrasket da de fikk fisken servert på nye måter, forteller Sjømatutsendingen.
Til tross for stor oppmerksomhet og overveldende respons over de innovative og mer luksuriøse rettene av norsk klippfisk, er og blir klippfisken noe den jevne jamaicaner spiser til frokost eller lunsj flere ganger i uken. Derfor sto også den mer dagligdagse «ackee and saltfish» på menyen til andre som gjestet seilskuta under de åpne dagene, dog i en litt ny og fritert variant.
