Slår alarm om norsk sjømatkonsum

- Det vi ser nå er alvorlig, og noe som krever handling både fra myndighetene, dagligvarebransjen og næringen, sier administrerende direktør i Sjømatrådet, Renate Larsen.

Helsedirektoratets kostholdsråd er at vi bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken.

- Kostholdsundersøkelser viser at norske barn spiser for mye sukker og kjøtt. Norske barn spiser i dag faktisk mer godteri enn sjømat. Det sier det meste om behovet for å få balansert kosthold, og sjømat spesielt, på agendaen i Norge, sier Larsen.

Flere årsaker

Trenden med synkende sjømatkonsum har pågått over lengre tid, og har ofte blitt forklart med den såkalte generasjonseffekten. Den eldre generasjon spiser mer sjømat, uten at de unge tar over stafettpinnen når de blir eldre.

I løpet av det siste året har derimot den negative trenden akselerert, og ferske tall fra 2017 viser at situasjonen er kraftig forverret. Fra 2015 til 2016 falt hjemmekonsumet av sjømat i Norge med 7 prosent. Første kvartal i år falt konsumet med 11 prosent mot samme periode i fjor. 

Utviklingen er den samme for både laks, torsk og andre fiskearter, og det er spesielt på fersk filet at man ser den største tilbakegangen, på 23 prosent i fjor. I løpet av første kvartal i år har konsumet av disse produktene gått ned hele 42 prosent sammenlignet med samme periode i 2016.

- Årsaken til  nedgangen er sammensatt og kan ikke forklares med bare en faktor. Generasjonseffekten kan forklare noe av den langsiktige nedgangen, men den drastiske utviklingen vi ser nå skyldes mest sannsynlig en blanding av pris, synlighet og tilgjengelighet, mener Larsen.

Sjømaten er for lite synlig

En SIFO-rapport fra 2016 viser at produktplassering i butikk er viktigere enn pris når folk skal velge sunt.

- Sjømat har altfor lite synlighet. Hvis man ser på kampanjeaviser, butikkplassering og i mediebildet, er sjømaten nesten ikke til stede. Når man vet at 40 prosent av forbrukere bestemmer seg for hva de skal ha til middag samme dag, eller når de står i butikken, er det klart at når sjømaten er så lite synlig i markedet, vil den heller ikke bli kjøpt i like stor grad som for eksempel kjøttdeig og kyllingfilet. Både i et helseperspektiv og et miljøperspektiv er det høyst beklagelig, sier Larsen og legger til:

- Et lite eksperiment jeg gjorde over frokostbordet her om dagen, hvor jeg telte fiskeprodukter og kjøttprodukter annonsert i avisen, viste at over totalt ni matkampanjesider, var det 26 kjøttprodukter og bare ett fiskeprodukt, en enslig fiskeburger.

Dyrt å spise sjømat

Prisen har også gått opp de siste årene, og totalt var fisk i snitt 6 prosent dyrere i første kvartal i år sammenliknet med fjoråret. De produktene som har hatt størst fall i konsum, som fersk filet, har også hatt den største prisveksten.

- Spesielt yngre konsumenter er sensitive overfor prisøkninger, og dette kan forklare noe av nedgangen. Her har man sett en trend hvor det for noen år siden ble populært med ferske produkter som torsk og laksefilet. Når disse har økt i pris, kan det tyde på at forbrukerne i større grad heller velger andre ubearbeidede proteinkilder, sier Larsen.

Trenden må snus

Helseminister Bent Høie har sagt at myndighetene skal jobbe for en 20 prosent økning i konsum av sjømat, grove kornprodukter, frukt og grønt innen 2021. 16.mai møttes representanter fra alle næringene, dagligvarebransjen og helsemyndighetene til en workshop i Oslo hvor strategien for dette var tema.

Sjømatrådet mener at det nå er behov et stort samlet løft for å få sjømatkonsumet på rett kjøl.

- Vi trenger å spise mer sjømat, både fra et helse- og miljøperspektiv. Skal denne trenden snus, må vi jobbe målrettet sammen fremover, med produktutvikling, kunnskapsformidling og synlighet, sier Larsen.

Hun legger til at vi som verdens nest største sjømateksportør ikke kan leve med at vi taper så mye terreng hjemme.