Eksportverdien av norsk sjømat holder seg over fjorårets rekordnotering. Hittil i år er det eksportert sjømat for 76,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer en verdivekst på 1 prosent, eller 623 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor.



- At vi fremdeles holder oss over fjoråret i eksportverdi, skyldes den sterke inngangen på året, en svak norsk krone og økt eksportvolum og bearbeiding av enkeltprodukter. Så langt i 2020 er det sild, makrell og produkter av disse som kan vise til den største verdiøkningen, mens det har vært fall i eksportverdien for laks, klippfisk av torsk og reker, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

- Rekordhøy eksportverdi i årets ni første måneder er utrolig imponerende. Igjen viser næringen at den har mange ben å stå på. Norge er kjent for å være en sikker tilbyder av sunn og trygg sjømat, og det har vært viktig i denne perioden med stor usikkerhet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Negativ utvikling

Selv om verdien av den norske sjømateksporten etter årets ni første måneder er høyere enn i samme periode i fjor, er kvartalsutviklingen negativ:

  • Første kvartal: 28,5 milliarder kroner (+11 prosent)
  • Andre kvartal: 24,6 milliarder kroner (-3 prosent)
  • Tredje kvartal: 23,6 milliarder kroner (-5 prosent)

I september ble det eksportert sjømat for 8,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer en nedgang i eksportverdien på 2 prosent, eller nærmere 150 millioner kroner, målt mot samme periode i fjor.

- Etter en relativt stor nedgang i eksportverdien i august ser vi at verdien i september er nærmere fjoråret igjen. De artene som øker mest i verdi, er laks, ørret, saltfisk og kongekrabbe. På den andre siden ser vi fortsatt et fall i etterspørselen for flere produkter. For klippfisk har dette også ført til en lavere eksportverdi i september i år, sammenlignet med samme periode i fjor, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Se flere nøkkeltall her.

Nye muligheter

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen synes at det er gledelig at eksporten av laks øker i september og at eksportvolumet så langt i år er på nivå med fjoråret.

- En av årsakene er at forbrukerne ikke sluttet å spise laks da restaurantene stengte ned, men flyttet konsumet hjem til kjøkkenet. Korona skaper altså ikke bare utfordringer, men også nye muligheter for norsk sjømat. Dette må næringen utnytte fremover, sier Ingebrigtsen.

Dreining i laksemarkedet

  • Norge eksporterte 800 000 tonn laks for 51,8 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Volumet er på samme nivå som i fjor.
  • Verdien falt med 363 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks hittil i år er på 59,82 kroner, ned 0,9 prosent fra samme tid i fjor.
  • Polen, Frankrike og Danmark har vært største mottakere av norsk laks.

- Covid-19-pandemien har ført til en dreining i eksporten mot markeder som videreforedler en stor andel av laksen for videresalg, hovedsakelig til detaljhandelen i andre markeder. Det er Polen som er størst, og landet har økt sin volumandel av den totale norske eksporten av fersk hel laks, fra 16 prosent i fjor til knappe 18 prosent i år, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.   

God september

Etter en redusert eksport i juli og august, viser tallene for september en ny vekst i eksportverdien for laks:

  • Det ble eksportert 111 800 tonn laks til en verdi av 6,1 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 3 prosent.
  • Verdien økte med 105 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med september i fjor.
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var på 49,54 kroner, ned 1 prosent fra samme tid i fjor.

Så langt i år har eksportert mengde av fersk og fryst filet økt med 18 prosent. Det betyr at om lag 20 prosent av den eksporterte laksen er bearbeidet i Norge. Tilsvarende andel på samme tid i fjor var 17 prosent.

- Reduksjonen i feriemånedene er et resultat av redusert etterspørsel, spesielt i restaurantsektoren i Europa. Nå er vi tilbake på omtrent det samme nivået som vi hadde før ferien, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.   

Verdiøkning for ørret

  • Norge eksporterte 53 000 tonn ørret for 2,9 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Volumet økte med 31 prosent.
  • Verdien økte med 280 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Ukraina, USA og Hviterussland har vært største markeder for norsk ørret.

I likhet med de tre første kvartalene viser tallene for september også en verdiøkning for ørret:

  • Det ble eksportert 7 500 tonn ørret til en verdi av 370 millioner kroner.
  • Volumet økte med 41 prosent.
  • Verdien økte med 67 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med september i fjor. 

Fersk torsk hardt rammet

  • Norge eksporterte 41 800 tonn fersk torsk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Det er en nedgang i volum på 6 prosent.
  • Verdien falt med 44 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Danmark, Nederland og Polen har vært største mottakere av fersk torsk fra Norge.

- Etter en god start på året med både pris- og volumvekst sammenlignet med samme periode i fjor, har fersk torsk blitt hardt rammet av koronakrisen. Årsaken er først og fremst at restauranter og ferskvaredisker ble stengt ned. I løpet av sommeren har imidlertid eksportvolumene tatt seg opp, og selv om prisene fortsatt er under fjoråret, har de økt siden prisbunnen i mai, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

Eksporttallene for september viser et verdifall for fersk torsk:

  • Det ble eksportert 1 800 tonn fersk torsk til en verdi av 82 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 7 prosent.
  • Verdien falt med 3 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med september i fjor. 

Verdivekst for fryst torsk

  • Norge eksporterte 53 100 tonn fryst torsk til en verdi av 2,4 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Volumet er på samme nivå som i fjor.
  • Verdien økte med 153 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Litauen har vært de største mottakerne av fryst torsk fra Norge.

Det er vekst for både fryst hel og fryst filet av torsk så langt i år, noe som skyldes at prisene i gjennomsnitt er over fjoråret. 

Fryst filet etterspurt

- Vi ser likevel en endring i verdibildet så langt i 2020. Mens prisene på fryst filet fortsatt er over samme periode i fjor, har prisen på fryst hel torsk falt betydelig i perioden. En forklaring på at fryst filet har oppnådd høyere priser, skyldes økt etterspørsel etter denne type produkter i dagligvarehandelen under koronakrisen, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

I september var det nedgang i både verdi og volum for fryst torsk:

  • Det ble eksportert 3 400 tonn fryst torsk til en verdi av 140 millioner kroner.
  • Det er en nedgang i volum på 11 prosent.
  • Verdien falt med 26 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med september i fjor. 

Utfordrende for klippfisk

  • Norge eksporterte 55 800 tonn klippfisk til en verdi av 2,9 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Det er en reduksjon i volum på 14 prosent.
  • Verdien falt med 343 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Portugal, Den dominikanske republikk og Brasil har vært største markeder for norsk klippfisk.

Fallende etterspørsel som følge av koronakrisen har rammet eksporten av klippfisk hardt, noe som har gitt seg utslag i både fallende volumer og priser så langt i år. Spesielt har dette påvirket klippfisk av torsk, hvor eksporten har falt 23 prosent så langt i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Halvert Brasil-marked

- Portugal og Brasil dominerer klippfiskmarkedet, hvor spesielt sistnevnte har vært hardt rammet av både koronakrisen og en svak lokal valuta. God etterspørsel i Karibia under hele koronaperioden har gjort at eksporten av klippfisk av sei har gått noe bedre, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

På høsten tar Brasil tradisjonelt en større andel av eksport, spesielt av klippfisk av sei, men i august og september var eksporten dit nesten halvert, sammenlignet med fjoråret. Det gjelder både for klippfisk av torsk og sei. 

Økt etterspørsel etter sei

- Antall smittede og døde som følge av pandemien er på retur i Brasil. Restauranter har gjenåpnet, noe som er viktig for etterspørselen etter klippfisk av torsk. Sjømatrådet registrerer en økt etterspørsel etter sei, mest sannsynlig som en billigere erstatning for torsk og som følge av økt etterspørsel fra hotell- og restaurantsektoren. Utfordringen er at eksporten begrenses av tilgjengelighet som følge av økt eksport til blant annet Den dominikanske republikk, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Brasil, Øystein Valanes.

I september falt eksportverdien for norsk klippfisk, sammenlignet med samme måned i fjor:

  • Det ble eksportert 8 200 tonn klippfisk til en verdi av 429 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon på 16 prosent i volum.
  • Verdien falt med 117 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med september i fjor. 

Lavere priser for saltfisk

  • Norge eksporterte 19 700 tonn saltfisk til en verdi av 1,2 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Det er en økning i volum på 1 prosent.
  • Verdien økte med 81 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Portugal, Spania og Italia har vært viktigste markeder for norsk saltfisk.

- Saltfisk av torsk er også hardt rammet av fallende etterspørsel som følge av korona, spesielt fra Portugal. De siste månedene har det vært volumvekst til Portugal, Spania og Italia, men prisene er betydelig lavere enn på samme tid i fjor, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

I september var det en verdioppgang for saltfiskeksporten:

  • Det ble eksportert 1 600 tonn saltfisk til en verdi av 79,5 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 48 prosent.
  • Verdien økte 28 millioner kroner, eller 55 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Godt år for sild

  • Norge eksporterte 202 000 tonn sild til en verdi av 2,5 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Det er en økning i volum på 1 prosent.
  • Verdien økte med 586 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Polen, Litauen og Nederland har vært de viktigste direkte-eksportmarkedene for norsk sild.

- Covid-19-pandemien har ført til økt etterspørsel etter rimeligere sjømatprodukter med lang holdbarhet, og dette har løftet konsumet av sild i mange markeder. Med kvoter og fangst på nivå med 2019 har dette gitt økt pris for alle sildeproduktene, sier Business Development Manager for innsikt og pelagisk i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Det er en klar dreining i eksport mot filetprodukter.

- Ved utgangen av tredje kvartal i 2019 sto eksporten av filet for 36 prosent av volumet, mens for samme periode i 2020 var andelen økt til 44 prosent, sier Jan Eirik Johnsen.

I september fortsatte den gode utviklingen for sild:

  • Det ble eksportert 18 200 tonn sild til en verdi av 333 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 10 prosent.
  • Verdien økte med 118 millioner kroner, eller 55 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Økt verdi for makrell

  • Norge eksporterte 135 800 tonn makrell til en verdi av 2,4 milliarder kroner i årets ni første måneder.
  • Det er en økning i volum på 27 prosent.
  • Verdien økte med 521 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Kina, Sør-Korea og Japan har vært største markeder for norsk makrell.

- Til tross for en økning i de bilaterale kvotene på 31 prosent, har ikke prisen på makrell falt. Den økte etterspørselen etter rimeligere sjømatprodukter med lang holdbarhet i forbindelse med Covid-19-pandemien har også ført til økt etterspørsel etter makrell, sier Business Development Manager, innsikt og pelagisk, i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Asia er det viktigste markedet for norsk makrell.

Så langt i år er det eksportert 77 000 tonn til Asia, noe som er en økning på 2 prosent sammenlignet med samme periode i 2019.

Stor vekst til Afrika

Makrelleksporten til Afrika har så langt i år økt med over 350 prosent, fra 3 900 tonn i 2019 til nesten 18 000 tonn i 2020.

- Dette skyldes i hovedsak økte landinger av trålmakrell fra utenlandske båter tidlig på året, sier Jan Eirik Johnsen.

I september var det en reduksjon i både volum og verdi for makrelleksporten, sammenlignet med samme måned i fjor:

  • Det ble eksportert 5 700 tonn makrell til en verdi av 94 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 44 prosent.
  • Verdien falt med 89 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Reduksjon for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 1 400 tonn kongekrabbe til en verdi av 463 millioner kroner i årets ni første måneder.
  • Det er en reduksjon i volum på 12 prosent.
  • Verdien falt med 41 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Sør-Korea, Nederland og Japan har vært største mottakere av norsk kongekrabbe.

- Lavere etterspørsel som følge av koronakrisen har ført til en betydelig reduksjon i eksporten av spesielt fryst kongekrabbe i våre viktigste markeder i Europa og Japan. Økt etterspørsel på høsten har imidlertid ført til både høyere fangster og eksport i august og september, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

September ga en økning i både volum og verdi for eksporten av kongekrabbe, sammenlignet med samme periode i 2019:

  • Det ble eksportert 250 tonn kongekrabbe til en verdi av 78 millioner kroner.
  • Det er en økning i volum på 49 prosent.
  • Verdien økte med 19 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med september i fjor.

Verdifall for reker

  • Det ble eksportert 8 700 tonn reker til en verdi av 667 millioner kroner i årets ni første måneder.
  • For reker var volumnedgangen på 29 prosent.
  • Verdien falt med 154 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
  • Sverige, Nederland og Finland har vært største markeder for norske reker.

- Bortfall av restaurantsegmentet som følge av pandemien har også rammet rekeeksporten. Siden april har volumene vært betydelig under fjoråret. Samtidig har det vært en positiv utvikling i eksportvolumene de siste månedene, og da spesielt til Sverige, sier manager for innsikt og skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Vekst i Sverige

Eksporten av fryste pillede reker i storforpakning til Sverige opplevde en betydelig vekst i september med en økning på hele 49 prosent.

- Dette sees i sammenheng med innhentning av det svenske restaurantmarkedet, som opplevde en kraftig nedgang under koronautbruddet i vår, sier Norges sjømatråds fiskeriutsending til Sverige, Sigmund Bjørgo.

I september ble det fall i både volum og verdi for eksport av reker, sammenlignet med 2019:

  • I september ble det eksportert 1 600 tonn reker til en verdi av 98 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 50 prosent.
  • Verdien falt med 38 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med september i fjor.