Aldri før har norsk sjømateksport hatt en høyere verdi etter årets ni første måneder. Hittil i år er det eksportert sjømat for 84,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer en verdivekst på 10 prosent, eller 7,9 milliarder kroner, målt mot samme periode i fjor.

- En gradvis gjenåpning av markedene har gitt et løft i etterspørselen etter norsk sjømat. Fra et fall i eksporten i begynnelsen av året ser vi en voldsom vekst i tredje kvartal. Dette er tidenes sterkeste kvartalsresultat, og nå tyder alt på at 2021 blir et rekordår for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Den gjeldende eksportrekorden er fra 2019 og lyder på 107,2 milliarder kroner. Etter årets ni første måneder er verdien nå 8,6 milliarder kroner foran samme periode i rekordåret.

Gledelig utvikling

– Det er gledelig at norsk sjømateksport fortsetter den gode utviklingen og at verdiveksten er spredt over en rekke arter og produkter. Jeg er fornøyd med at sjømatnæringen har kommet seg godt gjennom koronakrisen, og at det igjen er høy etterspørsel etter sjømat i eksportmarkedene. Forholdene bør ligge til rette for videre vekst i eksporten, og jeg ønsker hele denne fantastiske næringen lykke til videre, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Se flere nøkkeltall her!

Av enkeltarter er det laks og makrell som har bidratt mest til verdiveksten hittil i år, men også kongekrabbe og snøkrabbe har notert seg for verdirekorder.

Størst vekst til Asia

- Når det gjelder markedene, har det vært størst vekst i eksporten til Asia hvor land som Kina, Sør-Korea og Thailand for alvor har fått opp øynene for norsk sjømat. I tillegg ser vi en svært hyggelig utvikling til USA og Italia, sier Renate Larsen.

Etter en trang start på året sammenlignet med i fjor, har eksportverdien skutt fart i andre og tredje kvartal. Dette har skjedd til tross for at kronen har styrket seg utover året, noe som har gjort norsk sjømat dyrere å kjøpe i det globale markedet.

Slik er utviklingen kvartal for kvartal:

  • Første kvartal: 27,9 milliarder kroner (-2 prosent)
  • Andre kvartal: 25,9 milliarder kroner (+5 prosent)
  • Tredje kvartal: 31 milliarder kroner (+33 prosent)

Lovende utsikter

- Posisjonen til norsk sjømat er veldig sterk i det globale markedet. Forbrukere fortsetter ikke bare å lage sjømatretter hjemme på eget kjøkken, men stadig flere av dem har oppdaget at norsk sjømat leverer på viktige parametere som bærekraft og smak. Hvis hjemmekonsumet fortsetter å holde seg stabilt også etter at restaurantene har åpnet opp, ser det lovende ut for ytterligere eksportvekst, sier Renate Larsen.

Tidenes beste enkeltmåned

I likhet med tredje kvartal var sjømateksporten i september rekordhøy:

  • Det ble eksportert sjømat til en verdi av 11,8 milliarder kroner i september
  • Dette er den høyeste verdien målt i en enkeltmåned. Forrige rekord var fra oktober 2019
  • Verdien økte med 3,3 milliarder kroner, eller 39 prosent, sammenlignet med september i fjor

Sterkt lakseår så langt

  • Norge eksporterte 912 000 tonn laks for 56,9 milliarder kroner i årets ni første måneder
  • Volumet økte med 14 prosent
  • Verdien økte med 5,1 milliarder kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks hittil i år er på 57,81 kroner, ned 3 prosent fra samme tid i fjor
  • Polen, Frankrike og Danmark har vært største mottakere av norsk laks

- Gode produksjonsforhold har resultert i et rekordsterkt eksportvolum i hittil i år. Etterspørselen etter laks er tilbake på vekstsporet etter et fall de 12 første månedene under pandemien. Dette vises blant annet på den stigende lakseprisen i september, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Løft i Kina og Italia

I september økte eksportprisen med 7 prosent, til 53,21 kroner per kilo, samtidig som eksportvolumet av hovedproduktet fersk hel laks økte med hele 24 prosent, til 115 000 tonn.

- Kina og Italia er markedene som har hatt størst vekst i verdi så langt i år. Dette var land som ble sterkt preget av pandemien I fjor. I år ser vi at konsumet har økt sterkt i begge disse markedene, sier Paul T. Aandahl.

Høyt hjemmekonsum

Til tross for gjenåpning av restaurantene, ser konsumet av laks hjemme til holde seg på samme nivå som i fjor i de aller fleste markedene.

- Det betyr at konsumet av laks på restaurant kommer på toppen av et allerede rekordhøyt konsum hjemme. Unntaket er Spania, hvor hjemmekonsumet plasserer seg mellom nivået i 2019 og 2020, sier Paul T. Aandahl.

September ble også en svært sterk måned for norsk lakseeksport:

  • Det ble eksportert 135 800 tonn laks til en verdi av 7,8 milliarder kroner
  • Det er en økning i volum på 22 prosent
  • Verdien økte med 1,8 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med september i fjor
  • Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks var på 53,21 kroner, opp 7 prosent fra samme tid i fjor

Ned for ørret

  • Norge eksporterte 44 400 tonn ørret for 2,8 milliarder kroner i årets første ni måneder
  • Volumet falt med 16 prosent
  • Verdien falt med 76 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Hviterussland, Ukraina og USA og har vært største markeder for norsk ørret

I likhet med de tre første kvartalene viser tallene for september også et verdifall for ørret:

  • Det ble eksportert 6 700 tonn ørret til en verdi av 421 millioner kroner
  • Volumet falt med 10 prosent
  • Verdien økte med 55 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med september i fjor

- Ørretproduksjonen er lavere enn i 2020, og det har resultert i fallende eksportvolum så langt i år. Prisstigningen har imidlertid ført til at eksportverdien for ørret nesten er på samme nivå som I fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Vekst for fersk torsk

  • Norge eksporterte 55 800 tonn fersk torsk til en verdi av 2 milliarder kroner i årets første ni måneder
  • Det er en økning i volum på 33 prosent
  • Verdien økte med 171 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Danmark, Polen og Nederland har vært største mottakere av fersk torsk fra Norge

- Økt volum har kompensert for lavere priser og gitt verdiøkning for fersk torsk. I hver eneste måned siden februar har eksportvolumet av fersk hel torsk vært høyere enn i 2019 og 2020, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Delvis nedstengte hoteller, kantiner og restaurantsektor i skreisesongen og økt eksportvolum bidro til et betydelig prisfall på fersk torsk i første halvår.

Fersk filet øker

- Fra mai har imidlertid eksportprisene økt i takt med gjenåpningen av viktige markeder i Europa, selv om de fortsatt ligger noe under fjoråret. Størst volumvekst har vi for fersk filet, som har økt hele 42 prosent, mens eksporten av fersk hel torsk har økt 33 prosent, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Også september ga vekst i eksporten av fersk torsk:

  • Det ble eksportert 2 300 tonn fersk torsk til en verdi av 103 millioner kroner
  • Det er en økning i volum på 30 prosent
  • Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med september i fjor

Verdinedgang for fryst torsk

  • Norge eksporterte 57 600 tonn fryst torsk til en verdi av 2,3 milliarder kroner i årets første ni måneder
  • Volumet økte med 9 prosent
  • Verdien falt med 135 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Kina, Storbritannia og Nederland har vært de største mottakerne av fryst torsk fra Norge

For fryst hel torsk er volumet til Kina ned 2 prosent fra i fjor, mens volumet til Europa økte med 18 prosent i årets første ni måneder.

- En årsak til dreiningen mot økt eksport til Europa og nedgang til Kina er at transportkostnadene på fryst sjømat til havs har økt kraftig i år og gjort det dyrere å transportere fryst sjømat både til og fra Kina, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Økte priser

Etter lave priser på fryst hel torsk i begynnelsen av 2021, har prisene økt i tredje kvartal og ligger nå høyere enn fjoråret.

- Prisene på fryst filet har falt noe de siste månedene. Etter en kraftig vekst i etterspørselen av fryste filetprodukter i begynnelsen av pandemien i fjor, ligger vi nå på 2019-nivå, sier Eivind Hestvik Brækkan.

Eksportvolumet av fryst filet økte med 18 prosent, og til våre to største mottakerland Storbritannia og Frankrike økte volumet henholdsvis 35 og 36 prosent.

Spennende utvikling

- Hjemmekonsumet av torsk ser ut til å fortsette selv om restaurantene nå er åpne igjen. Franske forbrukere ser ut til å fortsette å lage mer sjømat hjemme på eget kjøkken enn tidligere, og det er en spennende utvikling, sier Norges sjømatråds utsending til Frankrike, Trine Horne.

September ga vekst i eksporten av fryst torsk:

  • Det ble eksportert 4 900 tonn fryst torsk til en verdi av 198 millioner kroner
  • Det er en økning i volum på 46 prosent
  • Verdien økte med 57 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med september i fjor

Volumvekst for klippfisk

  • Norge eksporterte 62 000 tonn klippfisk til en verdi av 2,9 milliarder kroner i årets første ni måneder
  • Det er en vekst i volum på 11 prosent
  • Verdien er på samme nivå som i fjor
  • Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk har vært største markeder for norsk klippfisk

Volumet til vårt største klippfiskmarked Portugal er uendret fra i fjor.

- Den største volumveksten hadde vi til Brasil, med en økning på 34 prosent, eller 2 900 tonn. Etter å ha vært hardt rammet av koronapandemien i 2020 og begynnelsen av 2021, fortsetter den positive utviklingen vi har sett i Brasil de siste månedene, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Mesteparten av økningen til Brasil har kommet i tredje kvartal, hvor volumet av klippfisk av torsk økte hele 149 prosent fra tredje kvartal i fjor, mens volumet av klippfisk av sei økte med 98 prosent.

God etterspørsel

- Klippfiskprisen for torsk har vært lav gjennom store deler av 2021, men med stigende priser de siste månedene hadde vi i september årets første måned med høyere eksportpris enn samme måned i fjor, kun marginalt lavere enn prisen i september 2019, sier Eivind Hestvik Brækkan.

For klippfisk av sei fortsetter den gode utviklingen, med god etterspørsel i afrikanske markeder, Den dominikanske republikk, Brasil og Jamaica, og eksportprisen har siden i juni vært høyere enn tilsvarende måneder i 2019 og 2020.

I september var det vekst i både volum og verdi for klippfisk.

  • Det ble eksportert 9 100 tonn klippfisk til en verdi av 467 millioner kroner
  • Det er en økning på 12 prosent i volum
  • Verdien økte med 41 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med september i fjor

Verdifall for saltfisk

  • Norge eksporterte 20 000 tonn saltfisk til en verdi av 931 millioner kroner i årets ni første måneder
  • Det er en økning i volum på 2 prosent
  • Verdien falt med 222 millioner kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Portugal, Italia og Hellas har vært våre viktigste markeder for norsk saltfisk

Eksportvolumet til vårt største marked Portugal økte 12 prosent, eller 1 350 tonn, i årets ni første måneder. Spania har størst nedgang, med 32 prosent lavere volum, eller 690 tonn.

God september

- Prisene på saltet hel torsk var i første halvår betydelig lavere enn i fjor, men etter prisøkninger de siste månedene ligger eksportprisen i september høyere enn fjoråret, og på samme nivå som i september 2019, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

September ble en god måned for saltfiskeksporten sammenlignet med samme måned i fjor:

  • Det ble eksportert 2 400 tonn saltfisk til en verdi av 115 millioner kroner
  • Det er en økning i volum på 52 prosent
  • Verdien økte 36 millioner kroner, eller 45 prosent, sammenlignet med september i fjor

Verdinedgang for tørrfisk

  • Norge eksporterte 2 800 tonn tørrfisk til en verdi av 449 millioner kroner i årets ni første måneder
  • Det er en økning i volum på 5 prosent
  • Verdien falt med 25 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Italia, Nigeria og USA har vært våre viktigste markeder for norsk tørrfisk

Italia og Nigeria har hatt størst vekst på tørrfisk i år, med henholdsvis 17 og 19 prosent volumvekst. Selv om også prisen på hel tørrfisk av torsk har økt de siste månedene, er den fremdeles noe lavere enn fjoråret.

- En høy andel vaksinerte, stadig flere åpne restauranter og en forventet vekst i Italias sjømatkonsum de neste årene kan bidra positivt til utviklingen framover for Norges største tørrfiskmarked, sier Norges sjømatråds utsending til Italia, Gunvar L. Wie.

September ga et fall i både volum og verdi for tørrfiskeksporten.

  • Det ble eksportert 469 tonn tørrfisk til en verdi av 74 millioner kroner
  • Det er en nedgang i volum på 4 prosent
  • Verdien falt 14 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med september i fjor

Solid sildeeksport

  • Norge eksporterte 206 400 tonn sild til en verdi av 2,4 milliarder kroner i årets ni første måneder
  • Det er en økning i volum på 2 prosent
  • Verdien falt med 206 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Polen, Litauen og Tyskland har vært de viktigste direkte-eksportmarkedene for norsk sild

Sildeeksporten så langt i år er omtrent på nivå med 2020, som var et godt år.

- Med en solid økning i kvoten på norsk vårgytende sild (NVG) var det forventet at prisene ville komme under press, men etterspørselen i markedene, som vi så økte som et resultat av pandemien, har bidratt til å holde prisene oppe, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Normalisert konsum

I markeder som Tyskland og Polen ser vi nå at pandemieffekten er i ferd med å svekke seg, og konsumet av sild har normalisert seg på nivået før pandemien.

- Den økte kvoten for NVG-sild og mye sild av små størrelse i første kvartal har gjort at eksporten av hel fryst sild har økt sammenlignet med filet. Dette har bidratt til at verdien har falt med 2 prosent, selv om prisene på hel fryst og fillet har økt og eksportvolumet har økt med 2 prosent, sier Johnsen.

I september var det en nedgang i både volum og verdi av sildeeksporten:

  • Det ble eksportert 14 700 tonn sild til en verdi av 246 millioner kroner
  • Det er en volumnedgang på 18 prosent
  • Verdien falt med 83 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med september i fjor

Rekordtidlig sesongstart for makrellen

  • Norge eksporterte 257 600 tonn makrell til en verdi av 3,8 milliarder kroner i årets ni første måneder
  • Det er en økning i volum på 89 prosent
  • Verdien økte med 1,4 milliarder kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Kina, Japan og Sør-Korea har vært største markeder for norsk makrell

Høstsesongen for makrell starter normalt i slutten av september eller begynnelsen av oktober, men i år startet den allerede i august.

Økte kvoter

- Bakgrunnen for dette er det ikke ble en ny makrellavtale da den forrige gikk ut ved årsskiftet. Uten avtale mistet norske fiskere anledning til å fiske i britiske farvann. Basert på forskning som viser at makrellen oppholder seg i stadig større grad i norske farvann, økte Norge sin kvote for 2021 sammenlignet med 2020. Større kvote og store fangster av makrell i norsk farvann tidligere i sesongen og god etterspørsel er forklaringen på rekordtallene for august, september og så langt i år, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.

Større etterspørsel

Etterspørselen etter makrell har økt under pandemien og er god i de fleste markedene.

- Også i Japan, som er vårt viktigste makrellmarked, har konsumet av norsk makrell økt. Japanerne er nå aktive i Norge for å sikre seg nok høykvalitetsmakrell slik at de har på lager frem til neste sesong, sier Norges sjømatråds utsending til Japan og Sør-Korea, Johan Kvalheim.

September ble også en svært god måned for makrelleksporten:

  • Det ble eksportert 95 800 tonn makrell til en verdi av 1,3 milliarder kroner
  • Det er en økning i volum på 1 449 prosent
  • Verdien økte med 1,2 milliarder kroner, eller 1 212 prosent, sammenlignet med september i fjor

Rekordvolumer på kongekrabbe

  • Norge eksporterte 1 900 tonn kongekrabbe til en verdi av 789 millioner kroner i årets ni første måneder
  • Det er en økning i volum på 36 prosent
  • Verdien økte med 326 millioner kroner, eller 71 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Sør-Korea, Hongkong SAR og USA har vært de største mottakerne av norsk kongekrabbe

Etterspørselen etter både levende og fryst kongekrabbe har aldri vært høyere, noe som vises både på økte eksportpriser og øke volumer. Eksportprisen på kongekrabbe er i dag det dobbelte av det den var for 20 år siden.

Vekst til Europa og USA

- Rekordpriser på fryst kongekrabbe har ført til at mer av den norske kongekrabben har blitt prosessert og eksportert som fryst. For fryst kongekrabbe har det vært størst vekst til europeiske markeder og USA som følge av gjenåpningen av restaurantsektoren og økt salg av kongekrabbe i ferskvarediskene, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.

For levende kongekrabbe har det vært størst vekst i de asiatiske markedene, med en økning i eksportverdien på 81 prosent, eller 175 millioner kroner.

Lavere fangstaktivitet

Også i september økte verdien på kongekrabbe:

  • Det ble eksportert 205 tonn kongekrabbe til en verdi av 100 millioner kroner
  • Det er en reduksjon i volum på 18 prosent
  • Verdien økte med 22 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med september i fjor

- Nedgangen i volum i september skyldes først og fremst litt lavere fangstaktivitet og mindre eksport av levende kongekrabbe sammenliknet med september i fjor. For fryst kongekrabbe derimot økte volumet med 10 prosent og eksportprisen med 55 prosent, fra 362 kroner per kilo i september i fjor til 563 kroner per kilo i september i år, sier Josefine Voraa.

Spania var det største enkeltmarkedet for fryst kongekrabbe med 36 tonn til en verdi av 18 millioner.

Eventyrlig vekst for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 4 400 tonn snøkrabbe til en verdi av 810 millioner kroner i årets ni første måneder
  • Det er en økning i volum på 138 prosent
  • Verdien økte med 542 millioner kroner, eller 202 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • USA, Danmark og Japan har vært de største mottakerne av norsk snøkrabbe

Med økte kvoter, godt fiske og sterk etterspørsel etter snøkrabbe i det amerikanske og japanske markedet har det vært en eventyrlig utvikling i eksporten av snøkrabbe frem til kvoten ble fisket opp i juli og eventyret ble satt på pause til neste år.

Populær i USA

- I USA førte koronapandemien til at mer snøkrabbe ble solgt og promotert i dagligvarehandelen, noe som viste seg å være svært populært hos amerikanske konsumenter og sendte både etterspørsel og priser i været. Den norske eksporten av snøkrabbe til USA har økt med 1 311 tonn, eller 234 prosent, sammenliknet med samme periode i fjor. I tillegg har prisene økt med 15 prosent i samme periode, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for reker

  • Det ble eksportert 10 600 tonn reker til en verdi av 686 millioner kroner i årets ni første måneder
  • For reker var volumveksten på 22 prosent
  • Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
  • Sverige, Storbritannia og Finland har vært største markeder for norske reker

- Volummessig har det vært en fin utvikling i rekeeksporten hittil i år, men lavere eksportpriser for de største produktene, fryste pillede reker og fryste skallreker, gjør at verdiøkningen bare er litt over fjoråret, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.

Godt rekefiske i Barentshavet har medført at det har blitt eksportert langt mer industrireker til Island. Volummessig økte eksporten av fryste råreker med 412 prosent, eller 1 725 tonn.

Samme nivå som i 2020

- I vårt største rekemarked Sverige førte nedstengningen av hotell-, restaurant- og kantinesektoren til at rekesalget ble flyttet til dagligvarehandelen. Til tross for en vridning mot mer salg i dagligvare og økt konkurranse fra andre tilbyderland, har eksporten av ferske skallreker og fryste pillede reker under to kilo økt til Sverige. Vi er nå på nivå med fjoråret, både i volum og verdi, sier Josefine Voraa, ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd.

Storbritannia, som er vårt nest største rekemarked, er i ferd med å normalisere seg etter både Brexit og koronapandemien. Hittil i år har det vært en volumvekst til Storbritannia på 44 prosent, eller 432 tonn.

I september ble det vekst i både volum og verdi for rekeeksporten:

  • I september ble det eksportert 1 800 tonn reker til en verdi av 99 millioner kroner
  • Det er en økning i volum på 12 prosent
  • Verdien økte med 2,6 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med september i fjor