Prisstigning og fallende sjømatkonsum

Inntaket av fisk og skalldyr fortsetter å gå nedover. Ifølge nye tall har det totale innkjøpsvolumet på sjømat falt med 1,5 prosent siden 2022. Samtidig som mengden sjømat som blir kjøpt inn blir mindre, har selve prisen på sjømat også steget betraktelig.

At nordmenn spiser mindre og mindre sjømat, har allerede vært et faktum i flere år – og får nå ekstra drahjelp fra dyrtid og prisstigning på matvarer.

Totalt ble det kjøpt inn sjømat til det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet for 12,7 mrd. NOK i 2023. Dette er nesten 8 prosent høyere verdi enn i 2022, og tilsvarer en snittpris på sjømat som har økt med 9,3 prosent.

Trym Eidem Gundersen, Direktør Norden i Norges sjømatråd, mener det er viktig å huske på at nettopp på grunn av en så stor prisøkning, kunne tallene vært enda mer dystre:

– Selv om konsumet har gått noe ned, så kunne man ha forventet et større fall på grunn av prisøkningen. Til tross for et år med solid prisøkning for flere sjømatkategorier, faller ikke konsumet mer enn 1,5 prosent. Et såpass stort sprang i pris kunne ha resultert i lavere tall på innkjøp. Det taler for at det fortsatt er en betraktelig kjøpevilje og etterspørsel for sjømat. Dette bekrefter også innsikten vår, som viser at 7 av 10 ønsker å spise mer fisk og skalldyr, sier Gundersen.

Sjømat er blant matvaregruppene som har økt mest i pris de siste årene. Blant annet har prisen på fersk fisk økt med 42 prosent siden 2019. Også fryst fisk har økt med 30 prosent. Det er enkeltarter som har økt enda mer i pris – blant annet har fersk laksefilet, som er en av de største kategoriene innen ferskprodukter, økt med 42 prosent i pris siden 2019. Fryst torskefilet har økt med hele 45 prosent.

At dette påvirker nordmenns sjømatkonsum, er kanskje ikke overraskende. Til sammenligning har for eksempel fiskekaker kun økt med 10 prosent i pris siden 2019. Skalldyr har på sin side ikke gått gjennom en like stor prisøkning, og for fryste skalldyr var prisen lavere i 2023 enn i 2019.

Nedgangen i mengden sjømat som blir kjøpt inn, er altså bare siste utvikling i en langvarig trend.

• De siste 10 årene har sjømatkonsumet i snitt falt med 1 prosent i året
• Totalt har konsumet gått ned med 8 prosent sammenlignet med 2014
• Fra 2022 til 2023 kan vi se at det har falt med 1,5 prosent

Dette fallet i sjømatkonsum tilsvarer at nordmenn spiser 3 kg mindre fisk per år, enn de gjorde for bare 10 år siden.

Denne negative trenden er stikk i strid med anbefalinger fra helsemyndighetene om inntak av sjømat.

– Vi vet at sjømat er en viktig del av kostholdet, og at de fleste nordmenn med fordel kunne spist mer av det. De eksisterende kostrådene fra Helsedirektoratet sier at man bør spise fisk til middag to til tre ganger i uka. Og de nye kostrådene som nå er foreslått sier også at fisk og sjømat er viktige kilder til protein, sier Gundersen.

Les også: Sjømatrådet har levert innspill om de nasjonale kostrådene

Kostrådene fra Helsedirektoratet er under revisjon, og de nye kostrådene vil lanseres på Arendalsuka 2024.

Det er kanskje ikke uventet at det er fersk sjømat som går mest tilbake på grunn av økt pris. Naturell, fersk sjømat er den kategorien hvor snittprisen har økt mest, med hele 15 prosent på et år. Derfor kan vi også se at det har utviklet seg en økt preferanse for fryst sjømat, på bekostning av innkjøp av fersk fisk.

Samtidig har bearbeidet fersk sjømat en marginal økning, og fryst bearbeidet sjømat gikk noe ned. Også fryst sjømat har økt i pris, men fra et i utgangspunktet lavere prispunkt. Bearbeidede ferske produkter er de som har økt minst i pris.

Av alle arter innen sjømat, er det laks, torsk og reker som det spises mest av. I tillegg spiser nordmenn en hel del sjømatprodukter med blandet artsinnhold. Til sammen utgjør disse fire «artene», inkludert kategorien for blandede arter, nesten 60 prosent av all sjømat som ble kjøpt inn i 2023.

Fiskematen kjøpes hovedsakelig inn til dagligvare, men øker også innenfor storhusholdning. Laksen og torsken har nedgang både innenfor dagligvare og storhusholdning i 2023, mens reker gjør det godt i dagligvare.

Les også: Det er fortsatt trygt og sunt å spise fisk

Sammenlignet med andre proteinkilder, så utgjør fisk og skalldyr til sammen 19 prosent av alle proteiner vi kjøper i butikk.

– Vi er ikke misfornøyde med å eie 19 prosent av proteinsalget – men det er klart at vi ennå har mye å gå på her. Ut fra nye tall fra Ipsos ser vi også at spesielt unge nordmenn blir mer og mer opptatt av nettopp proteiner. Sjømat, som er tettpakket av næringsstoffer, har derfor store muligheter, konstaterer Gundersen.

Flesland Markedsinformasjoner bruker omsetningstall fra grossister og leverandører, og slik kan vi estimere hvor mye sjømat som konsumeres i Norge.

Disse tallene gir en oversikt over den totale mengden sjømat som selges til butikker, restauranter og storhusholdninger, målt i produktvekt. Dataen fra denne rapporten sier ingen ting om svinn, eller om fisk som av ulike grunner ikke blir spist. Det betyr at konsumtallene vil være lavere enn estimert.