Norge eksporterte sjømat for 41,4 milliarder kroner i første kvartal. Dette er en økning på 7,4 milliarder kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

- Norsk sjømateksport har lagt bak seg et verdimessig historisk sterkt kvartal. En betydelig svakere norsk krone og prisvekst i markedene på arter som laks, torsk, ørret, sei og sild er hovedforklaringen til veksten. Det førte blant annet til at eksportverdien i mars ble tidenes høyeste i en enkeltmåned, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

- Jeg er fornøyd med at sjømat fra Norge forsetter å være populært verden rundt. Norsk sjømat er bærekraftig og et godt matvalg for folk i alle aldre og land, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Se flere nøkkeltall her!

Matvareinflasjon og svak krone

- Det er mange verdirekorder i første kvartal, blant annet for laks og i hvitfiskkategorien, men når vi ser bak tallene, er det ikke like lystig. En sterk matvareinflasjon og den svake kronen forklarer en god del av verdiveksten, og i tillegg faller eksportvolumet av torsk og laks, noe som bidrar til å løfte prisene, understreker Chramer.

Den svake kronen bidro alene til å løfte eksportverdien med om lag 3 milliarder kroner i første kvartal, mens økte priser i markedene bidro med 6 milliarder kroner. Volumfallet trakk på sin side ned eksportverdien med om lag 1,8 milliarder kroner.

Krevende tider

- Verdenshandelen preges også i 2023 av krig og uro i verdensøkonomien, så vi lever fortsatt i krevende tider. Dette merkes ute i markedene hvor forbrukerne nå for alvor opplever at kjøpekraften svekkes, sier Christian Chramer.

Størst verdivekst til USA

USA hadde størst verdivekst i første kvartal, med en økning i eksportverdien på 1 milliard kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Dermed fortsetter den sterke utviklingen som vi har sett den siste tiden.

Det er særlig laks som løfter eksportverdien til det amerikanske markedet, men også ørret og fryst snøkrabbe har lagt bak seg et godt kvartal.

- Det er positivt at USA er et sterkt vekstmarked for flere arter i første kvartal. For kongekrabbe og snøkrabbe er USA ett av de største markedene dette kvartalet, med vekst både i verdi og volum, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Volumnedgang for laks

Totalt ble det eksportert 693 400 tonn sjømat i første kvartal. Det er en nedgang på 8,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

- Laks var en av artene med volumfall. Her var nedgangen på seks prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. På kort sikt bidrar dette til å løfte prisene til historisk høye nivåer, sier Christian Chramer.

I første kvartal var det også volumnedgang for viktige hvitfiskarter som torsk og hyse, mens snøkrabbe, sei og makrell opplevde vekst i volumet i første kvartal.

Sterkt kvartal for skrei

Til tross for lavere kvoter, mye dårlig vær og et sent skreiinnsig ble det et verdimessig rekordkvartal for fersk hel skrei. Høy inflasjon og lavere tilførsel bidro til veksten i norske kroner.

- Volumet til vårt viktige skreimarked Spania har likevel økt betydelig i første kvartal, og 2023 kan bli tidenes skreisesong i Spania. I utfordrende økonomiske tider er det ekstra gledelig at etterspørselen etter skrei holder seg så sterkt ute i de viktige europeiske markedene, sier Chramer.

Polen, USA og Danmark var størst i første kvartal

  • Polen, USA og Danmark var de største markedene for norsk sjømateksport i første kvartal.
  • Eksportvolumet til USA endte på 30 000 tonn, noe som er like mye som samme kvartal i fjor.

Historisk høy eksportverdi i mars

Eksportverdien i mars endte på 15,7 milliarder kroner. Det er en økning på 3,2 milliarder kroner, eller 26 prosent, sammenlignet. med samme måned i fjor.

Dette er rekordhøy eksportverdi for norsk sjømat i en enkeltmåned og 561 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i oktober 2022.

Stor vekst for laks til USA

  • Norge eksporterte 263 600 tonn laks til en verdi av 28,8 milliarder kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 5,6 milliarder kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 6 prosent
  • Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i første kvartal

USA hadde størst verdivekst dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 988 millioner kroner, eller 53 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Eksportvolumet til USA endte på 19 000 tonn, noe som er 18 prosent høyere enn samme kvartal i fjor.

Svekket global tilførsel

- Svekket global tilførsel av laks, etterspørselsvekst og en sterk dollar er forklaringen til den voldsomme veksten til USA, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Fortsatt er det en vridning i laksekonsumet i USA mot økt restaurantkonsum etter koronapandemien, samtidig som hjemmekonsumet holder seg på et høyt nivå.

Vekst for bearbeidede produkter

- Til hjemmekonsum ser vi en dreining mot mer bearbeide produkter, slik som for eksempel ferdigretter. Pokebowl er noe som har hatt sterk vekst de siste årene, sier Aandahl.

I første kvartal var det rekordhøy pris på fersk laksefilet, med 148 kroner per kg. Dette er 23 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i andre kvartal 2022.

Det var også rekordhøy pris på fersk hel laks, med 105 kroner per kg. Dette er 7 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i andre kvartal 2022.

Slik var eksporten av laks i mars

  • Norge eksporterte 93 700 tonn laks til en verdi av 11,3 milliarder kroner i mars
  • Verdien økte med 2,9 milliarder kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Volumet falt med 4 prosent

Verdivekst for ørret

  • Norge eksporterte 10 200 tonn ørret til en verdi av 1,1 milliarder kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 169 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 12 prosent
  • USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i første kvartal

Litauen hadde størst verdivekst i dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 109 millioner kroner sammenlignet med samme kvartal i fjor. Eksportvolumet endte på 1.100 tonn.

Historisk høye priser

I første kvartal var det historisk høy pris på fersk ørretfilet, med 143 kroner per kg. Dette er 7 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Det var også høy pris på fersk hel ørret, med 108 kroner per kg. Dette er 8 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i andre kvartal 2022.

Slik var eksporten av ørret i mars

  • Norge eksporterte 4 100 tonn ørret til en verdi av 480 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 200 millioner kroner, eller 71 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 27 prosent

Lavere landinger av fersk torsk

  • Norge eksporterte 22 800 tonn fersk torsk til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 97 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 12 prosent
  • Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i første kvartal

Mye dårlig vær og et sent skreiinnsig har bidratt til at landingene av fersk torsk har falt kraftig fra i fjor, spesielt i årets to første måneder.

I motsatt retning trekker økt eksport av oppdrettstorsk, som gikk opp 81 prosent, til totalt 3 000 tonn, i første kvartal. Dermed utgjorde den 13 prosent av det totale eksportvolumet av fersk torsk.

Sterkt kvartal

- Sammen med en svak norsk krone og høy prisvekst i markedene ga dette en historisk høy eksportverdi for fersk torsk i første kvartal. Den var 97 millioner kroner høyere enn forrige bestenotering i et kvartal, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I første kvartal var prisen på fersk torskefilet med 127 kroner per kg. Dette er 6 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Det var også høy pris på fersk hel torsk med 56 kroner per kg. Dette er 2 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Slik var eksporten av fersk torsk i mars

  • Norge eksporterte 11 200 tonn fersk torsk til en verdi av 648 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 110 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Volumet var uendret

Stor verdivekst for skrei

  • Norge eksporterte 3 600 tonn skrei til en verdi av 246 millioner kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 40 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 6 prosent
  • Danmark, Spania og Sverige var de største markedene for skrei i første kvartal

Dette er rekordhøy eksportverdi for skrei i et enkeltkvartal, 2 millioner kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i første kvartal 2020.

Det er også rekordhøy pris på skrei med 69 kroner per kg. Dette er 15 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i første kvartal 2022.

Volumvekst i mars

- Til tross for en betydelig nedgang i landinger av fersk torsk, falt eksporten av skrei kun 6 prosent i første kvartal. I mars, hvor landingene av fersk torsk tok seg opp, var det en volumvekst for eksport av skrei på hele 22 prosent, til totalt 1 700 tonn, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Transittlandet Danmark var som vanlig største mottaker av skrei, men Spania skiller seg ut med en volumvekst på 28 prosent i første kvartal, og et totalt eksportvolum på 905 tonn.

Styrket posisjon i Spania

- Norsk fersk torsk og skrei fortsetter å styrke sin posisjon i Spania. Til tross for at hjemmekonsumet av sjømat i Spania har en nedgang på 10 prosent hittil i år, øker eksporten av fersk torsk fra Norge, sier Norges sjømatråds utsending til Spania, Bjørn-Erik Stabell.

Slik var eksporten av skrei i mars

  • Norge eksporterte 1 700 tonn skrei til en verdi av 109 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 36 millioner kroner, eller 48 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 22 prosent

Svakt kvartal for fryst torsk

  • Norge eksporterte 18 600 tonn fryst torsk til en verdi av 1 milliard kroner i første kvartal
  • Verdien falt med 275 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 37 prosent
  • Storbritannia, Kina og Polen var de største markedene for fryst torsk i første kvartal

I takt med lavere kvoter har landingene av fryst torsk falt i første kvartal. Dette gir utslag i betydelig lavere eksportvolum.

En svak norsk krone, og høyere priser i markedene for både fryst hel torsk og fryst filet bidrar til å dempe fallet i eksportverdien.

Vekst til Storbritannia

Storbritannia hadde størst verdivekst dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 74 millioner kroner, eller 35 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Storbritannia endte på 4 100 tonn, noe som er 16 prosent høyere enn samme kvartal i fjor. Eksporten av både fryst filet og fryst hel torsk til Storbritannia økte i første kvartal.

Økte matvarepriser og svekket kjøpekraft

- En skyhøy inflasjon har gått hardt utover kjøpekraften i Storbritannia, og matprisene har økt kraftig det siste året. Likevel øker britene sin import av fryst torsk fra Norge. Storbritannias økte tolltariffer mot import av torsk fra Russland gjør det mer attraktivt å kjøpe norsk torsk, og vi forventer at veksten til Storbritannia vil fortsette framover, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Det er historisk høy pris på fryst torskefilet med 98 kroner per kg. Dette er 5 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Slik var eksporten av fryst torsk i mars

  • Norge eksporterte 5 600 tonn fryst torsk til en verdi av 308 millioner kroner i mars
  • Verdien falt med 182 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Volumet falt med 44 prosent

Godt kvartal for klippfisk

  • Norge eksporterte 21 600 tonn klippfisk til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 387 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Det er en vekst i volum på 11 prosent
  • Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i første kvartal

For klippfisk av torsk falt eksportvolumet 2 prosent til totalt 4 900 tonn, mens klippfisk av sei økte 22 prosent til totalt 14 400 tonn i første kvartal.

Brasil hadde størst verdivekst dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 182 millioner kroner, eller 80 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Økt volum til Brasil

Eksportvolumet for klippfisk av både torsk, sei og brosme økte til Brasil i første kvartal. Eksportvolumet endte på 5 900 tonn, noe som er 46 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor.

- Brasil har de siste årene hatt store utfordringer med koronapandemien og en svak økonomisk utvikling. Et lite lyspunkt er at husholdningenes forventninger til egen økonomi nå er langt mer positiv enn tidligere. Sammen med en sterkere lokal valuta bidrar dette til håp om at veksten i klippfiskeksporten vil fortsette i tiden framover, sier Norges sjømatråds utsending til Brasil, Randi Bolstad.

Høy pris på klippfisk av sei

Det var en historisk høy pris på hel klippfisk av sei med 49 kroner per kg.

Dette er 2 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Slik var eksporten av klippfisk i mars

  • Norge eksporterte 6 500 tonn klippfisk til en verdi av 462 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 146 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 15 prosent

Verdivekst for saltfisk

  • Norge eksporterte 6 600 tonn saltfisk til en verdi av 497 millioner kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 1 million kroner sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 17 prosent
  • Portugal, Hellas og Spania var de største markedene for saltfisk i første kvartal

Med lavere landinger av fersk torsk har det vært mindre volum tilgjengelig for salting. Dette ga utslag spesielt nå i mars, hvor eksportvolumet av saltet hel torsk falt hele 32 prosent fra samme måned i fjor.

Det er rekordhøy pris på saltet hel torsk med 84 kroner per kg. Dette er 6 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Slik var eksporten av saltfisk i mars

  • Norge eksporterte 3 500 tonn saltfisk til en verdi av 279 millioner kroner i mars
  • Verdien falt med 37 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Volumet falt med 26 prosent

Vekst i volum og verdi for tørrfisk

  • Norge eksporterte 1 100 tonn tørrfisk til en verdi av 280 millioner kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 76 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Det er en vekst i volum på 2 prosent
  • Italia, Nigeria og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i første kvartal

Italia hadde størst verdivekst i dette kvartalet, med en økning i eksportverdi på 61 millioner kroner, eller 40 prosent, sammenlignet med samme kvartal i fjor.

Eksportvolumet til Italia endte på 720 tonn, noe som er 4 tonn lavere enn samme kvartal i fjor.

Konkurranse om råstoffet

- Eksportvolumet av tørrfisk i første kvartal har de siste årene vært relativt stabilt på rundt 1 100 tonn. Utviklingen i resten av året er mer usikker. Lavere torskekvoter gir økt konkurranse om råstoffet for produksjon av både tørrfisk og andre torskeprodukter. Selv med betydelig høyere tørrfiskpriser kan dette legge en demper på hvor mye tørrfisk som blir produsert og eksportert i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Det er rekordhøy pris på hel tørrfisk av torsk med 272 kroner per kg. Dette er 9 kroner høyere enn forrige rekordkvartal, som var i fjerde kvartal 2022.

Slik var eksporten av tørrfisk i mars

  • Norge eksporterte 325 tonn tørrfisk til en verdi av 86 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 31 millioner kroner, eller 56 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Volumet falt med 5 prosent

Egypt var største marked for sild

  • Norge eksporterte 82 100 tonn sild til en verdi av 1,2 milliarder kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 164 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Volumet falt med 8 prosent
  • Egypt, Polen og Tyskland var de største markedene for sild i første kvartal

Egypt fortsetter den sterke utviklingen og er det klart største markedet på sild i første kvartal.

- Vi har tidligere sett at det har gått gode volumer med både sild og makrell til Egypt, men ikke på så høye priser som nå. Dette skjer til tross for at det meldes om fortsatt utfordringer med tilgjengelighet på valuta, betalings- og transaksjonsutfordringer, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Sterkt filetmarked i Europa

Et markedsbesøk i fjor viste at Egypt har topp-modere røykerier hvor de både røyker sild og makrell. Det etterspørres nå sild og makrell av bedre kvalitet enn tidligere, og markedet etterspør disse produktene i økende grad.

- Filetmarkedet i Europa var også sterkt i første kvartal, og vi ser en fin økning til de viktige markedene Tyskland og Polen, ikke bare i verdi, men også i volum. I Tyskland ser vi at konsumet av sild i februar i år økte med 12 prosent sammenlignet med februar i fjor, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av sild i mars

  • Norge eksporterte 26 400 tonn sild til en verdi av 404 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 17 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Volumet falt med 18 prosent

Sterkt kvartal for makrell

  • Norge eksporterte 71 400 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 243 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Det er en vekst i volum på 16 prosent
  • Sør-Korea, Japan og Vietnam var de største markedene for makrell i første kvartal

Makrelleksporten i første kvartal preges av sterk etterspørsel og høyt prisnivå. Dette gir samlet sett det sterkeste første kvartal for makrell som er registrert med en verdi på 1,41 milliarder kroner.

Volumene til Asia og Europa er stabile, mens Afrika går opp som et resultat av at Egypt øker sin import av norsk makrell.

Økt direkteimport til Japan

I Asia har Japan økt sin direkteimport fra Norge.

- Tidligere år har mye av makrellen gått via Kina for bearbeiding. I år faller imidlertid eksporten til Kina, og vi må faktisk tilbake til 2005 for å se en like høy direkteeksport fra Norge til Japan som vi ser nå i første kvartal, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Industrien trenger råstoff

Han forklarer denne endringen slik:

- Dette skyldtes både at de lokale fangstene har vært svake og at industrien i Japan trenger råstoff. Samtidig skal det være noen utfordringer i Kina knyttet til havner og produksjonskapasitet, sier Jan Eirik Johnsen.

Slik var eksporten av makrell i mars

  • Norge eksporterte 15 600 tonn makrell til en verdi av 319 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 94 millioner kroner, eller 42 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 39 prosent

Volumvekst og verdifall for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 486 tonn kongekrabbe til en verdi av 244 millioner kroner i første kvartal
  • Verdien falt med 2 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Det er en vekst i volum på 22 prosent
  • USA, Hongkong SAR og Sør-Korea var de største markedene for kongekrabbe i første kvartal

Eksporten av kongekrabbe har i første kvartal vært drevet av økte volumer og svekket krone.

Levende kongekrabbe økte med 30 prosent til 375 tonn, mens volumet for fryst kongekrabbe økte med 2 prosent til totalt 110 tonn.

Fall i eksportprisen

- Eksportprisen for levende og fryst kongekrabbe har derimot falt med henholdsvis 13 prosent og 25 prosent sammenlignet med fjorårets rekordhøye priser. Selv om eksportprisene faller, holder de seg på et historisk høyt nivå, godt hjulpet av en svekket krone, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

USA var i første kvartal det største vekstmarkedet for norsk kongekrabbe, med en økning i eksportverdien på 19 millioner, eller 35 prosent, sammenliknet med samme kvartal i fjor.

USA er største marked

- Det amerikanske markedet er dermed også det største markedet og utgjør 31 prosent av eksportverdien av kongekrabbe i første kvartal. Det skyldes økt eksportvolum av både fryst og levende kongekrabbe på 43 prosent i første kvartal, eller 147 tonn mer enn i fjor, sier Josefine Voraa.

Bedre logistikk og økt etterspørsel

USA er det største markedet for fryst rød kongekrabbe. Etter at logistikken og etterspørselen tok seg opp igjen etter koronapandemien, har det også vært det største markedet for levende kongekrabbe fra Norge.

- For fryst kongekrabbe har markedet vært tregere som følge av at det ble importert inn over 9 000 tonn kongekrabbe fra Russland før sanksjonene trådte i kraft 23. juni 2022. Når markedet går tom for russisk kongekrabbe på lager, vil Norge være eneste direkteleverandør av rød kongekrabbe til det amerikanske markedet, sier Josefine Voraa.

Slik var eksporten av kongekrabbe i mars

  • Norge eksporterte 158 tonn kongekrabbe til en verdi av 83 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 3 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 35 prosent

Sterk vekst for snøkrabbe

  • Norge eksporterte 2 800 tonn snøkrabbe til en verdi av 296 millioner kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 94 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Det er en vekst i volum på 197 prosent
  • USA, Nederland og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i første kvartal

Etter en sterk fangstsesong med høye fangstrater, gode isforhold og høy deltakelse ble det rekordtidlig fangststopp for snøkrabbeflåten, med virkning fra 3. april. Det betyr at kvoten på 7 117 tonn ble unnagjort rekordtidlig.

Også eksporttallene viser en sterk volumøkning i første kvartal, med en volumøkning på 933 tonn, eller 197 prosent.

Utfordrende markedssituasjon

- Eksportprisen gir derimot ikke et like positivt bilde, med en nedgang mot første kvartal i fjor på 51 prosent til et snitt på 104 kroner per kg. Det vitner om en fortsatt utfordrende markedssituasjon for snøkrabbe. Ikke siden 2016 har eksportprisen vært under 119 kroner kiloen i første kvartal, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Store varelagre og sanksjoner

Nedgangen i eksportprisen har vært preget av store varelagre og sanksjoner mot russisk krabbe i USA, i tillegg til økte kvoter på snøkrabbe i Canada.

Disse faktorene har bidratt til at markedsprisen i USA nå er på nivå med hva det var i 2016, og for enkelte størrelser vil det si 65 prosent under rekordnivået i januar 2022.

Økt eksport til USA

- USA er det desidert største markedet for fryst snøkrabbe globalt og var i første kvartal det største markedet for norsk snøkrabbe også. Av totaleksporten på 2 845 tonn i første kvartal gikk 1 066 tonn, eller 44 prosent, til USA. Dette bidro til at eksportverdien dit økte med 102 millioner, eller 264 prosent, sammenliknet med første kvartal I fjor, sier Voraa.

Slik var eksporten av snøkrabbe i mars

  • Norge eksporterte 1 400 tonn snøkrabbe til en verdi av 146 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 53 millioner kroner, eller 57 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 212 prosent

Sterkt kvartal for reker

  • Norge eksporterte 4 100 tonn reker til en verdi av 274 millioner kroner i første kvartal
  • Verdien økte med 67 millioner kroner, eller 32 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor
  • Det er en vekst i volum på 48 prosent
  • Sverige, Storbritannia og Island var de største markedene for reker i første kvartal

Økte fangster i Barentshavet i nord og i sør hittil i år har gitt utslag på eksportvolumet av reker i første kvartal i år.

Ikke siden 2008 har det blitt eksportert over 4 000 tonn reker årets tre første måneder. Sammenliknet med første kvartal i fjor har det blitt eksportert 1 321 tonn eller 48 prosent mer reker.

Økte priser og svak krone

- Økte eksportpriser på fryste pillede reker og fryste kokte reker kombinert med en svekket krone har også bidratt positivt til at eksportverdien ble 66 millioner kroner, eller 32 prosent, høyere enn i første kvartal i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Sverige ble største eksportmarked

Sverige var det største markedet i første kvartal med en sterk volumvekst innen ferske kokte skallreker på 82 prosent og lakereker på 143 prosent.

Totalt økte eksportverdien til Sverige med 17 millioner kroner, til 87 millioner kroner totalt.

Økt andel til storhusholdning

- Prisøkningen for fryste pillede reker var på 17 prosent i første kvartal. Volumet på fryste pillede reker gikk derimot tilbake 6 prosent som følge av et tregere dagligvaresalg. Parallelt øker andelen som går til storhusholdning, som er et segment med en høyere betalingsvillighet, forklarer Voraa.

Slik var eksporten av reker i mars

  • Norge eksporterte 1 400 tonn reker til en verdi av 97 millioner kroner i mars
  • Verdien økte med 31 millioner kroner, eller 47 prosent, sammenlignet med mars i fjor
  • Det er en vekst i volum på 75 prosent