I fjor eksporterte Norge 5 373 tonn hvitfisk til en verdi av 451 millioner kroner til Sverige. Torsk var den desidert største arten (291 millioner kroner), etterfulgt av kveite (43,9 millioner kroner), sei (42,7 millioner kroner) og hyse (28,7 millioner kroner).
Høyt torskekonsum
- Svenskene er glade i torsk og har et forholdsvis høyt konsum på 3,3 kilo per innbygger. Norsk torsk er markedsleder med en andel på 55 prosent, men forbruket har gått ned med 18 prosent de siste tre årene. Når torsk i tillegg i fjor hadde en samlet prisøkning på 17 prosent, er det en krevende utvikling, sier Manager Sverige i Norges sjømatråd, Charlotte Rapp.
Nytt kommunikasjonskonsept
I 2023 gjennomfører Sjømatrådet en ekstra satsing på torsk i Sverige. Det betyr blant annet økt synlighet på mange flater.
- Vi kommer til å være til stede på en rekke relevante arrangementer, delta i paneldiskusjoner og holde presentasjoner. I tillegg skal vi utvikle et nytt kommunikasjonskonsept med bærekraft som tema. Dette skal tas ut i relevante magasiner og på digitale plattformer, forklarer Rapp.
Prisøkning og MSC-effekt
- Hva er hovedårsaken til volumnedgangen for torsk i Sverige?
- Prisøkningen er selvfølgelig en medvirkende årsak, men den viktigste forklaringen er at norsk torsk som er fangstet innenfor 12 nautiske mil, ikke lenger er MSC-sertifisert. Siden mange svenske butikkjeder har et krav om å kun selge MSC-sertifisert sjømat, er det færre kunder som finner fersk torsk fra Norge når de handler. For fryst torsk er situasjonen en helt annen, da den er fangstet utenfor 12-milsgrensen og dermed fortsatt er MSC-sertifisert.
Bærekraft er viktig
- Hvordan kan denne utfordringen løses for den ferske torsken?
- Bærekraft er et svært viktig tema i Sverige, og MSC har en veldig sterk posisjon i dette markedet. Samtidig har torsk og skrei en unik og svært troverdig historie. De vokser opp i et værhardt, kaldt og klart hav og er noe av det mest bærekraftige proteinet du kan spise, uavhengig av om de er MSC-sertifisert eller ikke. Det er dette vi nå skal minne forbrukerne om.
Frykter en feiloppfattelse
Østersjøen har tidligere hatt en stor bestand av torsk, men den har blitt overbeskattet, og i dag er det ikke lenger tillatt å fiske torsk der.
- Dette vet svenske forbrukere, og det kan ha ført til en feiloppfattelse av at norsk torsk heller ikke er bærekraftig, sier Charlotte Rapp.
Nå blir hovedutfordringen å finne ut hva begrepet «bærekraft» faktisk betyr for den svenske forbrukeren.
Samler innsikt
- Vi skal samle mer innsikt rundt bærekraft. For å lykkes med det, må vi forstå hva forbrukere og innkjøpere tenker rundt bærekraft og torsk. Innsikten må være både kvantitativ og kvalitativ, og det skal vi klare ved å blant annet gjennomføre intervjuer med interessenter i detaljhandelen, forklarer Charlotte Rapp.
