Stadig flere kvinner velger en karriere innenfor sjømatnæringen. På profesjonsstudiet i fiskehelse ved Universitetet i Bergen er kvinneandelen hele 89 prosent, mens 85 prosent av masterstudentene i akvamedisin ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø er kvinner.
- Kvinnene er på full fart inn i sjømatnæringen, sier masterstudent Konstanse Karlsen ved Norges Fiskerihøgskole (NFH).
Denne høsten er det et klart flertall av kvinnelige studenter ved profesjonsstudiet i fiskehelse ved Universitetet i Bergen. Det samme gjelder for master i havbruksbiologi, hvor 65 prosent av studentene er kvinner, og på studiet til sivilingeniør havbruk hvor kvinneandelen er 60 prosent.
Det samme bildet gjør seg gjeldende ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø. Der er 85 prosent av studentene på integrert master i akvamedisin kvinner, mens henholdsvis 65 prosent og 56 prosent kvinner studerer til bachelor i bioteknologi og bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap.
- Vi opplevde en dobling i antall søkere til profesjonsstudiet i fiskehelse i år. Det gjør at karakterkravet for å komme inn går opp. Kvinnene er best kvalifisert og vinner kampen om de populære studieplassene, sierførstekonsulent Tommy Strand ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
Fra nisje til fremtidsnæring
Ifølge instituttleder Kathrine Tveiterås ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø har kompetanseutviklingen i sjømatnæringen bidratt til økt kvinneandel.
- Det er stor interesse for våre studier blant kvinner. Det har skjedd en naturlig kjønnsbalansering i takt med kompetanseutviklingen i næringen. Jeg ser ikke noen kjønnsdimensjon ved studiet her på NFH, sier Tveiterås.
Den samme utviklingen gjør seg gjeldende i Bergen. Der har de marine studiene gått fra å være nisjefag til å bli en viktig fremtidsnæring.
- Sjømatstudiene har i mange år vært nisjestudier. Nå er det økt oppmerksomhet rundt havbruk som en viktig fremtidsnæring i Norge. Det gjør at mange velger studier som kvalifiserer til trygge og spennende jobber innenfor havbruk, sier Strand.
Relevante arbeidsplasser
Konstanse Karlsen mener at den positive oppmerksomheten har mye å si, men aller viktigst er det at næringen tilbyr relevante arbeidsplasser.
- Sjømatnæringen er mye omtalt i media. Det påvirker nok interessen og søkertallene til studiet. Det er mange relevante jobber for dem som studerer fiskerifag, sier hun.
Like muligheter
Karlsen kommer fra Husøya i Troms, og familiebedriften Brødrene Karlsen med tante Rita Karlsen som toppleder og mamma Randi i ledergruppen.
- Jeg fikk nok tidligere innsikt i næringen og de mulighetene som finnes enn andre ungdommer, men stadig flere ser dette i dag. Det er også flere kvinner med relevant kompetanse. I dag har vi de samme mulighetene som menn til å nå lederstillingene i næringen, men da må en ha lyst til å være i en slik stilling, sier Karlsen.
Kjønnsfordelingen ved Universitetet i Bergen:
Integrert master (siv.ing.) i sjømat og havbruk (opprettet 2016):
- Kull 2016: 17 kvinner og 8 menn
- Kull 2017: 14 kvinner og 9 menn
Integrert master (profesjonsstudium) i fiskehelse:
- Kull 2013: 8 kvinner og 3 menn
- Kull 2014: 7 kvinner og 5 menn
- Kull 2015: 22 kvinner og 7 menn
- Kull 2016: 14 kvinner og 14 menn
- Kull 2017: 25 kvinner og 3 menn
Masterprogram (2-årig) i biologi, studieretninger marinbiologi, havbruksbiologi og fiskeribiologi og forvaltning:
- Kull 2013: 13 kvinner og 13 menn
- Kull 2014: 9 kvinner og 14 menn
- Kull 2015: 15 kvinner og 9 menn
- Kull 2016: 14 kvinner og 5 menn
- Kull 2017: 17 kvinner og 9 menn
Kilde: Universitetet i Bergen
