En omfattende studie gjort under koronapandemien viser at folk i Italia og Spania i krisetider verdsetter sunne fiskearter som norsk torsk og laks. Franskmenn er mer skeptiske.

- Forbrukerundersøkelsen er gjennomført i Italia, Spania og Frankrike i 2020, 2021. Den skal gjentas høsten 2022. En av årsakene er å se om folks betalingsvilje til å kjøpe norsk torsk og laks blir påvirket av pandemiens «helsetrussel» og «økonomiske trussel», sier forsker Alexander Jakubanecs.

Han er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og assosiert prosjektleder ved SNF, Norges Handelshøyskole. Norges sjømatråd har bistått undersøkelsen hans.

I undersøkelsen deltok cirka 800 respondenter fra hvert land, og kjønnsfordelingen lå på rundt 50 prosent.

Slik gikk det i Tyskland

Kort oppsummert viste tyskerne mindre betalingsvilje for torsk og laks, da de opplevde at pandemien var en økonomisk trussel.

- Men en helsetrussel hadde derimot en positiv effekt. Jo større spredning av koronaviruset, desto mer villige var de til å betale for norsk laks og torsk. Det viser at ved krisesituasjoner verdsettes disse to norske artene.

Jakubanecs konkluderer med at norsk sjømat oppfattes som trygg i Tyskland. Tyskerne setter smak høyt når de handler, og det er den desidert viktigste faktoren for deres betalingsvilje.

- Tyskerne var ikke så opptatt av bærekraftkriteriet da de kjøpte torsk under pandemien, legger Jakubanecs til.

For å få tyskere til å handle enda mer norsk torsk og laks, er produktutvikling viktig.

- Her er det snakk om design på emballasje, produktinnovasjon og god markedsaktivitet for å løfte oppfatningen av smak, mener Jakubanecs.

Ønsker du mer informasjon om resultatene i Tyskland, se på webinaret som ble filmet hos Sjømatrådet her. Spol frem til laks: 00:38:00. Torsk: 00:56:20. 

Slik gikk det i Frankrike

Et overblikk over resultatene i Frankrike viser at økonomisk trussel påvirker betalingsviljen deres negativt.

- For franskmenn er smak, kvalitet, renhet, sunnhet og trygghet veldig viktig når de handler sjømat. Vi kan likevel se at negative medieoppslag på norsk laks har gjort dem skeptiske til norsk opphav. Dette har smittet over til norsk torsk.

Jakubanecs mener at det derfor er viktig at man i Frankrike løfter verdier som kvalitet og renhet. Verdier som bærekraft og innovasjon bør løftes for torsk.

- Det er rom for forbedringer, så produktutvikling som oppfattes som bærekraftig og innovativ vil være positivt i det franske markedet, spesielt for torsken, oppsummerer han.

Ønsker du mer informasjon om resultatene i Frankrike, se på webinaret som ble filmet hos Sjømatrådet her. Spol frem til laks: 00:45:40. Torsk: 00:58:44. 

Slik gikk det i Italia

I motsetning til Tyskland og Frankrike, var folk i Italia svært opptatt av bærekraft da de handlet laks under koronapandemien. Da var bærekraft viktigere enn for eksempel sunnhet, trygghet, renhet og smak.

- Bærekraft økte italienernes betalingsvilje. Det var den desidert viktigste faktoren når det gjaldt laks.

Når det gjelder norsk torsk, ser italienerne på det som et tradisjonelt produkt. Opplevelse av økonomisk trussel påvirker ikke deres betalingsvilje.

- I Italia kan den norske næringen tjene på å introdusere nye produkter. Det som verdsettes når det gjelder torsk, er smak, ernæring, trygghet og renhet. Reklame for norsk torsk har en positiv effekt hos italienere.

Ønsker du mer informasjon om resultatene i Italia, se på webinaret som ble filmet hos Sjømatrådet her. Spol frem til laks: 00:49:45. Torsk: 1:03:35.

Hva med tiden fremover?

Når koronapandemien nå langsomt går over, forventer Jakubanecs at italienere, tyskere og franskmenn blir betydelig mer opptatt av bærekraft og innovasjon når de skal kjøpe sjømat.

- Når de får tilbake sin normale hverdag, vil disse kvalitetene påvirke betalingsviljen i enda større grad. Det er viktig for norske produsenter å benytte seg av, avslutter han.