Amerikanerne spiser rundt 90 000 tonn russisk torsk i året. Men nå er det stopp. Blir det norsk torsk som skal fylle tomrommet?

Torsk fra Russland har historisk sett utgjort hele 40 prosent, eller 90 000 tonn (rundvekt) av USAs totale torskeimport. Det meste av den russiske torsken har tatt veien via Kina, for å ende opp som dobbeltfryste fileter før ankomsten til USA.

Nylig innførte imidlertid amerikanerne forbud mot import av all russisk fisk, også fisk som er bearbeidet i andre land. Det betyr at de 90 000 tonnene med russisk torsk må finne andre markeder.

Det åpner muligheter for produsenter, både fra USA og andre land som Norge og Island, så vel som for andre hvitfiskarter.

Men, understreker sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan, hvitfiskanalytiker i Norges sjømatråd:

-Den amerikanske boikotten, kombinert med geopolitiske forhold og nye allianser mellom nasjoner, skaper en rekke endringer som kan slå ut på forskjellig vis.

Derfor er det vanskelig å sette to streker under svarene. Men kort oppsummert skisserer Brækkan bildet slik:

•Boikotten skaper betydelige endringer i vareflyten for fryst torsk

•Kinas rolle som bearbeidingsmarked for hvitfisk er under press

•Norsk torsk kan øke sin markedsandel i USA

•Dyrere torskeprodukter vil trolig medføre nedgang i amerikansk torskeimport

•På kort sikt vil russisk torsk konkurrere med norsk torsk i det europeiske markedet

•Europa vil på lengre sikt bli mer avhengig av ikke-russiske leverandører.

Muligheter i USA

Det meste av torsken som spises i USA har til nå vært russisk og islandsk, i tillegg til amerikanernes egenproduserte stillehavstorsk.
USA er også et stort marked for norsk sjømat, men torsken utgjør per i dag bare en liten mengde av den norske totaleksporten. I fjor eksporterte Norge sjømat til amerikanerne til en verdi av 13,7 milliarder kroner. Torsken sto for kun 175 millioner kroner av dette.
Når amerikanerne nå skal fylle tomrommet etter den russiske fisken, kan det åpne dørene for Norge.

-90 000 tonn torsk er et stort hull å fylle, men noe av hullet kan muligens fylles av norsk torsk, tror Brækkan.

Brækkan påpeker imidlertid at bildet er komplisert: Norge produserer ikke det samme produktet som nå forsvinner i USA. De russiske, dobbeltfryste torskefiletene prosessert i Kina, er laget av småtorsk som ligger i en lavere prisklasse enn norskprodusert fryst filet.
Det samme gjelder for Island. De eksporterer en god del fersk og fryst filet til USA, men til en høyere pris.

-Spørsmålet blir til syvende og sist om amerikanerne er villige til å erstatte de 90 000 tonnene som nå forsvinner med dyrere norske og islandske filetprodukter.

Torskefileter
Norsk torsk kan muligens erstatte noe av den russiske, som nå forsvinner fra det amerikanske markedet


For fryst hel torsk er mulighetene for vekst større, tror Brækkan. For nå må kineserne finne torsk fra andre land til sin filetproduksjon, og et alternativ er den norske helfryste fisken.

Uansett utfall, det vil bli dyrere for amerikanerne å importere torsk.

-Mest sannsynlig vil USA derfor fylle noe av tomrommet med billigere hvitfisk som egenfangstet stillehavstorsk og Alaska pollock.

Derfor forventer hvitfiksanalytikeren nedgang i USAs torskeimport i tiden som kommer.

Muligheter i EU

Det amerikanske importforbudet kan på kort sikt føre til at det havner mer russisk torsk på det europeiske markedet. Det fordi Europa nå er det eneste store markedet for den russiske torsken.
Og selv om den russiske torskefangsten trolig vil falle med over 80 000 tonn i år, så er den russiske torskekvoten i 2024 på 200 000 tonn. Det meste av dette vil havne på det europeiske markedet.
Men også EU har satt begrensninger for russisk fisk. Foreløpig ikke med importforbud, men ved å utestenge fisken fra unionens tollfrie kvoter - også om den har vært innom andre land for filetering. I praksis betyr det at det må betales toll på all russiske torsk som importeres til EU, og russerne får dårligere betalt for fisken sin.

Følger situasjonen på torskemarkedet nøye
Hvitfiskanalytiker i Norges sjømatråd, Eivind Hestvik Brækkan. FOTO: Aaserud/Sjømatrådet


På lengre sikt tror hvitfiskanalytikeren at bildet vil endre seg, og at det blir mindre russisk torsk i det europeiske markedet.

-Den russiske torsken vil etter hvert ta veien mot andre land der den ikke møter sanksjoner, slik som til Asia og til forbrukere i eget land.

Det vil øke etterspørselen etter den norske torsken.

Smutthull i Storbritannia

Storbritannia står i en særstilling. Riktig nok innførte britene høy ekstratoll på import av russisk torsk allerede i 2022. Men det gjelder ikke dersom fisken er bearbeidet i et tredje land. Dette kan forklare hvorfor landet økte sin import av fryste fileter fra Kina i 2023.
Så lenge dette smutthullet vedvarer, vil landet fortsette å være et attraktivt marked for Kina og andre land som bearbeider russisk råstoff.
Eivind Hestvik Brækkan ser imidlertid ikke bort fra at også britene etter hvert vil stramme inn på sanksjonene. Det vil i så fall gi vekstmuligheter for den norske torskeeksporten til Storbritannia.

Hva nå Kina?

USAs torskeboikott har trolig fått kineserne til å klø seg i hodet i jakten på nye løsninger. For nå har de altså mistet sin viktigste råstoffleverandør for fileter som skal til det amerikanske markedet.
Kina er storleverandører av fryst torskefilet til USA. I fjor kom hele 63 prosent av landets import av fryste torskefileter fra Kina, som igjen hentet en tredjedel av sin torsk fra Russland.

-For å beholde sine amerikanske kunder er kineserne ganske sikkert på utkikk etter nye, ikke-russiske leverandører, sier Brækkan.

I fjor sto norsk torsk for kun 11 prosent av Kinas totale torskeimport. Det er mulig at den andelen vil øke som følge av torskeboikotten, mener sjømatanalytikeren.

Men, og det er et stort «men»: Stadig flere amerikanske innkjøpere snur seg bort fra Kina som sjømatleverandør, grunnet det spente forholdet mellom de to landene. Det gjenspeiles i USAs importstatistikk: Mens Kina i 2018 var landets nest største sjømatleverandør, havnet de helt nede på sjuende plass i fjor.
I stedet har amerikanerne begynt å vende seg mot strategisk allierte produsenter som Indonesia og Vietnam. Det ser også ut til å ha påvirket den norske eksporten av fryst hel torsk. Eksporten til Kina har falt gjennom hele 2023 og inn i 2024, og hittil i år har Vietnam vært det største destinasjonslandet for den fryste hele torsken fra Norge.
De mange endringene ute i verden påvirker altså både vareflyt og etterspørsel i de ulike markedene. For den norske torsken sin del byr det på både muligheter og utfordringer.