I åtte år har Afroz Shah ledet verdens største ryddeaksjon. Torsdag innledet han på sjømatnæringens plastseminar i Hardanger. Her løftet han frem engasjement og samarbeid som nøkkelfaktorer for å sikre rene hav i fremtiden.
Den visjonære inderen er kåret til «Champion of the Earth» av FN og har fått stor internasjonal annerkjennelse for sitt miljøengasjement i hjembyen Mumbai. Da han entret talerstolen under plastseminaret i Norheimsund i forrige uke, var det en tettpakket sal som lyttet til hans historie.
Blir glad av sjømatnæringens engasjement
- Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. At sjømatnæringen er så sterkt involvert i Norge, gjør meg glad, sa Afroz Shah til de rundt 80 fremmøtte.
Plastsminaret samlet fagfolk fra en rekke ulike sektorer. Det ble arrangert av Sjømat Norge, Råfisklaget, Sjømatbedriftene, Fiskarlaget, Pelagisk Forening, Sjømatrådet, Fiskebåt, FHF og Sildelaget i forbindelse med verdens største opprydningsaksjon «Rein Hardangerfjord» i Norheimsund.
Viktig å stå sammen i kampen mot plast i havet
Afroz Shah jobber selv tett med indiske fiskere for å fjerne marint avfall i deres nærområder. Fredag ryddet han sammen med tusenvis av frivillige i forbindelse med verdens største ryddeaksjon «Rein Hardangefjord». Blant dem var det en stor gruppe fra den norske sjømatnæringen. Det gledet han seg ekstra over.
- Den norske sjømatnæringen er verdenskjent for å være ledende på en rekke områder. Når det gjelder plast i havet, er det viktig at næringen fortsetter å være en del av løsningen – og ikke en del av problemet, sier Shah.
Alle påvirkes av plastproblemet
Årlig havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i verdenshavene. For å kunne bremse denne utviklingen og samtidig få fjernet marint avfall, er det ifølge Afroz Shah flere faktorer som er avgjørende.
- Det må finnes et sterkt engasjement, og vi må samarbeide enda mer. Hvis ikke lokalsamfunnet er involvert, skjer det ingenting. I tillegg er det viktig å endre perspektivet fra «meg» til «oss». Plast i havet er et problem som ikke bare rammer alle mennesker på kloden, men også all fisk og alle dyr, sier Shah.
- Nordmenn er knyttet til havet
- Hva er ditt inntrykk av den norske sjømatnæringen?
- Jeg har ikke lest så mye om den, men jeg har møtt mange som jobber i næringen. Mitt inntrykk er at nordmenn er svært knyttet til havet og fiskeri og at den norske sjømatnæringen tar kampen mot plast i havet på alvor. Det er bra, for dette problemet påvirker havet, fiskerne, sjømatnæringen og til syvende og sist også dem som spiser sjømat.
Ønsker seg et stort engasjement
Afroz Shah har merket seg at norsk sjømat selges og markedsføres over hele verden - også i hans egen hjemby Mumbai. Han mener at det forplikter.
- Jeg oppfordrer hele den norske sjømatnæringen til å engasjere seg så mye som mulig i kampen mot plast i havet. I Norge er det både tilgjengelige ressurser og en helt naturlig motivasjon for å holde havene våre så rene som mulig. Hvis vi ikke lykkes med det, vil plasten i fremtiden ødelegge både fisken og hele det marine økosystemet, understreker Shah.
Har 12 båter i drift
Han er vokst opp langs kysten av India og sett mange fiskere som ikke fisker for å få fisk, men for å få plast på kroken.
- Vår organisasjon har nå 12 båter i drift for å rydde plast fra både hav og strender. Det er et viktig bidrag, for plastproblemet er utfordrende. Det påvirker matkjeden og rammer hele den globale sjømatnæringen. Mange fiskere rundt om i verden merker det allerede på lavere fangster og at de har færre arter å fiske på, sier Afroz Shah.
Bedre økonomi øker plastforbruket
Siden 2015 har han bygget opp en miljøbevegelse som nå samler rundt 200 000 frivillige. Med små midler har de fjernet søppelbergene fra strender og elver i Mumbai og gitt både dyr, fisk og mennesker et bedre liv.
- Indias økonomi blir stadig sterkere, og med det kommer økt forbruk og mer plast. Nå må vi lære oss å håndtere avfallet, så vi rydder strender, havet, utdanner folk og jobber med sirkulærøkonomi. Det er en stor utfordring i et land med 1,5 milliarder innbyggere, sier Afroz Shah.
