- Volumnedgangen i eksporten av pelagisk fisk skyldes manglende loddefiske i år, i tillegg til forsinket rapportering av kolmule fra direktelandinger i utlandet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.
- Verdien av sjømateksporten i første kvartal har vært rekordhøy. Dette er i hovedsak drevet av økte priser på flere av våre viktigste arter. Det er gode, stabile markedsforhold, økt etterspørsel i viktige markeder, og en svak krone mot både dollar og euro, som i sum gir en rekordnotering, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
Se våre sjømatanalytikere oppsummere første kvartal her.
Norge eksporterte 205 400 tonn sjømat til en verdi av 9,1 milliarder kroner i mars måned. Det er en volumnedgang på 36 prosent og en verdiøkning på 1 prosent eller 89 millioner kroner sammenlignet med mars måned i fjor.
Sterk verdivekst for laksen
Norge eksporterte 247 000 tonn laks for 16,7 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 1 prosent målt i volum, mens verdien økte med 1,1 milliard kroner eller 7 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første kvartal.
- Mens verdiveksten til EU var på 5 prosent, økte eksporten til USA med hele 20 prosent, mot samme periode i fjor. Eksportverdien av fersk filet til USA økte med 58 prosent. Dette er drevet av en volumvekst på 13 prosent og en prisøkning på 40 prosent. Vekst i eksporten av filetprodukter, spesielt til det amerikanske markedet, bidro til at eksporten av bearbeidet laks nå står for 20 prosent av eksportverdien for laks, mot 18 prosent i første kvartal i fjor. Samtidig er dollaren
10 prosent sterkere mot den norske kronen enn i samme periode i fjor, som favoriserer eksport mot dollarmarkeder, sammenlignet med euromarkeder, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.
I mars måned ble det eksportert 83 000 tonn laks til en verdi av 6 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 4 prosent, mens verdien er på samme nivå som i 2018. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 67,45 kroner til 68,78 kroner per kilo.
Stor vekst også i eksport av ørret
Norge eksporterte 11 100 tonn ørret for 775 millioner kroner i første kvartal. Volumet økte med 13 prosent, mens verdien økte med 137 millioner kroner eller 22 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. USA, Hviterussland og Thailand var våre største markeder for norsk ørret i første kvartal.
- På samme måte som for laks, øker eksporten av filetprodukter fra ørret. Eksport av fersk ørretfilet økte med 176 prosent i volum, mens eksporten av fryst ørretfilet økte med 147 prosent. Bearbeidet ørret står nå for 32 prosent av eksportverdien, mot 19 prosent i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.
I mars måned ble det eksportert 3 600 tonn ørret til en verdi av 270 millioner kroner. Volumet falt med 2 prosent, mens verdien økte med 22 millioner kroner eller 9 prosent.
Mindre eksport av fersk torsk – større volumer og verdier for fryst torsk
Norge eksporterte 25 200 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 1,1 milliard kroner i første kvartal. Det er en nedgang i volum på 22 prosent, mens verdien falt med 100 millioner kroner eller 9 prosent. Av dette utgjør skrei 5 000 tonn, som er en økning på 18 prosent. Norge eksporterte skrei for 228 millioner kroner i første kvartal. Det er en økning på 63 millioner kroner eller 38 prosent fra samme periode i fjor. Danmark, Polen og Nederland er de største mottakerne av fersk torsk første kvartal.
- Reduserte kvoter og mye dårlig vær gjør at det er mindre råstoff tilgjengelig. Det merkes på eksporten av fersk torsk. Unntaket er eksport av fersk, hel skrei; Selv med en måned igjen av skreisesongen er det eksportert omtrent like mye skrei som hele sesongen i fjor. Skreiprisen er nå kr 45,30 per kilo. Dette viser at markedet er villig til å betale for stabil, god kvalitet, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
I mars ble det eksportert 11 800 tonn fersk torsk til en verdi av 481 millioner kroner. Av dette utgjorde skrei 2 300 tonn til en verdi av 98 millioner kroner. Det er en økning i volum på 24 prosent, mens verdien økte med 30 millioner kroner eller 43 prosent.
Norge eksporterte 25 600 tonn fryst torsk til en verdi av 1,1 milliard kroner i første kvartal. Det er en økning i volum på 17 prosent, mens verdien økte med 305 millioner kroner eller 40 prosent fra samme periode i fjor. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk første kvartal.
- Økningen i eksporten av fryst, hel torsk skyldes nok endringer i varelager. Det er en økning på 69 prosent i eksporten til Storbritannia sammenlignet med i fjor. Usikkerhet rundt tilgang på fisk etter Brexit kan være en forklaring, sier Ingrid K. Pettersen.
I mars ble det eksportert 8 800 tonn fryst torsk til en verdi av 381 millioner kroner. Det er en økning i volum på 36 prosent, mens verdien økte med 151 millioner kroner eller 66 prosent.
Meget god vekst i eksporten av klippfisk
Norge eksporterte 25 000 tonn klippfisk til en verdi av 1,1 milliard kroner første kvartal. Det er en økning i volum på 17 prosent, mens verdien økte med 154 millioner kroner eller 17 prosent. Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første kvartal.
- Eksporten av klippfisk av torsk gikk ned med 1 prosent sammenlignet med i fjor, mens prisene er vesentlig høyere. For klippfisk av sei ser vi en betydelig volumvekst på 27 prosent så langt i år, mens prisen i snitt er på nivå med i fjor. Det har vært vekst alle måneder, spesielt i februar. Størst vekst har det vært til Brasil, men det er også stor vekst til Vest-Afrika og Jamaica, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen
- En svak prisutvikling for sei, og en svak krone mot dollar er viktige forklaringsfaktorer for veksten til Sentral- og Vest-Afrika. I tillegg kan en mer stabil politisk situasjon etter valget i Kongo være en forklaring på økningen dit, sier fiskeriutsending i Vest-Afrika, Trond Kostveit.
I mars ble det eksportert 6 400 tonn klippfisk til en verdi av 285 millioner kroner. Det er en økning på 1 prosent i volum, mens verdien økte med 6,6 millioner kroner eller 2 prosent.
Nedgang i eksporten av saltfisk
Norge eksporterte 6 500 tonn saltfisk til en verdi av 358 millioner kroner i første kvartal. Det er en nedgang i volum på 24 prosent, mens verdien falt med 67 millioner kroner eller 16 prosent. Portugal, Hellas og Spania var våre viktigste markeder for saltfisk i første kvartal.
- Med unntak av 2009 har det aldri vært eksportert så lave volumer av saltet, hel torsk som i første kvartal i år. I 2009 var vi midt i finanskrisen, og vanskelige markedsforhold gjorde det vanskelig å få omsatt saltfisken. Lavere tilgang på råstoff er nok hovedforklaringen på lavere saltfiskeksport i år, sammen med høye førstehåndspriser, som medfører økt risiko. Normalt er mars, april og mai de månedene det eksporteres mest saltfisk, så eksporten kan ennå ta seg opp noe, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
I mars ble det eksportert 4 100 tonn saltfisk til en verdi av 233 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 24 prosent, mens verdien falt 42 millioner kroner eller 15 prosent.
Verdioppgang for tørrfisk
Norge eksporterte 1 000 tonn hel tørrfisk til en verdi av 207 millioner kroner i første kvartal. Det er en nedgang i volum på 17 prosent, mens verdien økte med 9 millioner kroner eller 5 prosent. Italia, Nigeria og Kroatia var våre viktigste markeder for saltfisk i første kvartal.
- Etter et år med svak prisutvikling for tørrfisk av torsk, har året startet med en prisvekst på 25 prosent sammenlignet med i fjor. Som ventet er det nedgang i eksportvolumer i år på grunn av en kald vinter og dermed lite fisk som ble hengt til tørking i fjor, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
Større volumer for sild – makrelleksporten øker i verdi
Norge eksporterte 106 000 tonn sild til en verdi av 851 millioner kroner i første kvartal. Det er en økning i volum på 20 prosent, mens verdien økte med 100 millioner kroner eller 13 prosent. Egypt, Litauen og Polen var de viktigste markedene for norsk sild i første kvartal.
- I 2019 har det vært redusert eksport av fryst filet av sild, spesielt til det tyske markedet. Samtidig har eksporten av fryst, hel sild økt til Egypt. En endring i produktsammensetningen for sildeeksporten har bidratt til at gjennomsnittsprisen for sild falt fra kr 8,52 i første kvartal 2018 til kr 8,01 i 2019, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl.
I mars måned ble det eksportert 32 000 tonn sild til en verdi av 277 millioner kroner. Det er en økning i volum på 18 prosent, mens verdien økte med 78 millioner kroner eller 39 prosent.
Norge eksporterte 51 300 tonn makrell til en verdi av 861 millioner kroner i første kvartal. Det er en nedgang i volum på 1 prosent, mens verdien økte med 207 millioner kroner eller 32 prosent. Kina, Sør-Korea og Japan var største markeder for norsk makrell i første kvartal.
- Økt pris, som følger av forventet nedgang i tilgangen på makrell i 2019, har gitt rekordverdi for makrellen i første kvartal. Usikkerheten rundt Brexit har ført til at makrellfisket i britisk sone ble gjennomført tidligere enn i 2018. Dette har bidratt til økte volumer levert til Norge i 2019 sammenlignet med samme periode i fjor, sier Paul T. Aandahl.
I mars ble det eksportert makrell 13 000 tonn makrell til en verdi av 227 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 8 prosent, mens verdien økte med 39 millioner kroner eller 21 prosent.
Økning for kongekrabbe og reker
Norge eksporterte 522 tonn kongekrabbe til en verdi av 159 millioner kroner i første kvartal. Det er en økning i volum på 17 prosent, mens verdien økte med 34 millioner kroner eller 27 prosent. Sør-Korea, USA og Spania var de største mottakerne av kongekrabbe første kvartal.
- Sør-Koreanske konsumenter har en lang tradisjon for en miks av fryst, fersk og levende sjømat. Sør-Korea har en stor mengde sjømatspesialiserte restauranter med levendelagring av sjømat, og man estimerer at det aller meste av norsk kongekrabbe konsumeres på restaurantmarkedet her. Etterspørselen etter norsk sjømat er høy, også for norsk kongekrabbe, som har en voksende markedsandel i Sør-Korea, sier fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea, Gunvar Wie.
Det ble eksportert 3 600 tonn reker til en verdi av 269 millioner kroner. For reker var volumoppgangen på 81 prosent, mens verdien økte med 104 millioner kroner eller 63 prosent i første kvartal. De største mottakerne var Sverige, Storbritannia og Finland.
- Volumene til Sverige er på nivå med i fjor, mens det er betydelig vekst til både Storbritannia og Finland, både i pris og volum. Lav global tilførsel, spesielt med reduksjon fra Canada, og en god etterspørsel i markedene forklarer prisutviklingen, sier sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen.
