Amerikansk handelspolitikk har endret kurs og vi vet ikke helt hvem som skal peke retningen for å trygge verdens frihandel. President Trump har en regi der få, om noen, vet hva dreieboka sier på neste side. Om veien blir til mens han tvitrer eller om det hele er en velregissert strategi vites ikke. Men ved å studere fortiden kan vi som kjent spå litt om fremtiden.
Av Egil Sundheim, Sjømatrådets utsending til USA. En versjon av denne artikkelen ble først publisert i Fiskeribladet Fiskaren, onsdag 31. oktober.
Trumps handelsvrede har blitt rettet mot både naboer og langsiktige handelspartnere. Både Mexico, Canada, EU og ikke minst Kina har fått merke Trumps tweets og tollbarrierer.
Handelsbetingelser er viktige for norsk sjømatnæring som i 2018 vil eksportere sjømat til en verdi av nær 100 milliarder kroner. USA er et voksende marked for norsk sjømat og eksporten i 2018 vil komme på nærmere 6 milliarder kroner. Mange lurer nå på om vår USA-eksport kan rammes.
Så hva kan vi lære av Trumps tweets og tariffer så langt? Finnes det et mønster i det som har skjedd i hans presidentperiode?
Ingen negative tweets om Norge
Det første signalet om at noe kan være i emning er en negativ tweet i klassisk Trump-stil. Temaet er ofte ikke knyttet til handel, men heller noe negativt om landet eller dets leder. Dette var tilfellet med både Mexico, Canada og Tyskland. Så langt har Trump bare ytret seg positivt om Norge og nordmenn. Han synes å like vår statsminister og har gitt Norge honnør for å være en god kunde, alliert og venn.
«No bad deals»
Trump liker å angripe sine forgjengeres avtaler og kunne klassifisere dem som «bad deals». Vi ser det med NAFTA- og TTP-avtalene som ble kastet på dør, og med handelsforhandlingene med EU som ble forkastet. Norge har ingen handelsavtale med USA, ergo har vi ingen «bad deal».
Må treffe Trumps følgere
Tiltakene Trump initierer har en tiltenkt effekt på hans politiske følgere. Det vil i første rekke si statene i midten av USA, de såkalte «fly over states». Det er her Trumps kjernevelgere finnes – de som har latt seg fange i hans retorikk om at de skal ledes ut av arbeidsledighet og industrielt forfall. Det er så langt de næringene som en gang var USAs stolthet som er hardest rammet: bilindustrien, stålindustrien og teknologi. «Make steel great again» ga både stolthet og framtidstro for stålindustrien. Den amerikanske sjømatindustrien har aldri hatt en slik status og er på ingen måte svekket.
Handelsbalanse viktig
Det siste momentet som går igjen i Trumps tiltak er handelsbalanse. Dette har vært et av kjernepunktene i striden med Kina og EU. USAs handelsunderskudd med Kina er på 186 milliarder dollar og med EU på 77 milliarder dollar. Norge har et handelsoverskudd med USA, også når det gjelder sjømat. Men er dette nok til at vi bør frykte at Trump vender blikket mot Norge?
Selv om Trumps handlinger kan fremstå som uforutsigbare, er det lite som tyder på at det ligger en gul lapp med Norge og sjømat som stikkord til neste tariff-tweet fra Trump. Til det er ikke den politiske verdien stor nok i Trumps Amerika.
