Norske reker møter sterkere konkurranse i Sverige

En fersk undersøkelse blant svenske rekekonsumenter viser at tydeligere opphavsmerking, kombinert med økt opplysning om fangst og produksjon av norske reker, kan bidra til å styrke posisjonen til norske reker blant svenskene.

I 2016 eksporterte Norge rundt 9600 tonn reker til en verdi av 739 millioner kroner. Over halvparten av verdien gikk til Sverige, som er det desidert største markedet for norske reker. Svenskene er veldig glade i reker, og annenhver svenske spiser reker minst en gang i måneden. På tross av en prisøkning de siste årene har eksportverdien av norsk reker til Sverige økt seks år på rad.

Norsk rekeindustri har lange tradisjoner med eksport til Sverige, og dette har gitt Norge en tydelig lederposisjon blant landene som eksporterer reker til Sverige. I tillegg er Norge det land utenom Sverige som svenskene suverent foretrekker som opprinnelsesland når de kjøper reker. Dette viser at de norske rekene har høy anseelse blant svenskene.

På tross av dette er posisjonen til norske reker i Sverige utfordret. Valutakursutviklingen i Storbritannia etter Brexit har fått andre store rekeproduserende land til å se mot nye markeder, som Sverige. Derfor er det viktig at vi gjør de rette tiltakene for å møte den økte konkurransen. For å være i stand til dette er det viktig å forstå verdiene til de svenske rekekonsumentene.

En undersøkelse som TNS Gallup nylig har gjennomført for Norges sjømatråd viser at svenskene ønsker tydelig informasjon om blant annet opphav, produksjonsprosess, bærekraft og mattrygghet når de kjøper reker. Ulike opphavsbetegnelser som «Ishavet», «Nordhavet» osv. betraktes som uklare og det er ikke noen entydig kobling mellom disse betegnelsene og «Norge». Undersøkelsen viser også at svenskene ønsker å vite hvordan rekene er fanget, produsert og transportert til butikk. Her bør de norske rekeeksportørene, sammen med importørene og Sjømatrådet, finne en egnet måte å svare på dette informasjonsbehovet. I tillegg bør vi legge vekt på miljøgevinsten ved å velge kortreiste norske reker fremfor reker fra andre land.

Undersøkelsen viser også at svenskene bruker mange ulike rekeprodukter, og at de oppfatter de ulike produktene forskjellig. Mens reker med skall er det foretrukne rekeproduktet fordi svenskene mener den har best kvalitet, smak og konsistens, vurderer svenskene pillede reker som de mest lettvinte. Denne forskjellen gjør at det ofte er pillede reker som vurderes til hverdagsmiddager, mens det primært er ferske reker som brukes i helgene og i sosiale sammenhenger. På tross av et variert rekekonsum mangler de svenske konsumentene inspirasjon til hvordan de kan trekke reker inn i flere av hverdagens måltider. Det er derfor også en viktig oppgave for Sjømatrådet og de norske rekeeksportørene å bidra til økt kunnskap om mulig bruk av reker i hverdagsmatlagingen.

Svenskene elsker norske reker. Tydeligere merking av norsk opphav, samt økt opplysning om produksjonsprosessen og bruksmulighetene for norske reker er noen av tiltakene som bør gjennomføres for å utnytte denne posisjonen bedre i fremtiden når konkurransen om de svenske konsumentene øker.

SKREVET AV: Frederik Qvist Hansen