2021 ble sterkt preget av koronapandemien, men er likevel tidenes beste eksportår for norsk sjømat målt i verdi. Hvorfor ble det slik?
Her får du åtte årsaker til det, og samtidig to utfordringer som vi må ta på alvor i det nye året.
Når julefreden om få dager senker seg over landet, er det igjen tid for refleksjon over et nytt sjømatår.
- Hva var høydepunktene?
- Hva ble vanskeligere enn forventet?
- Hvordan blir det neste året?
For sjømateksporten ble 2021 unektelig et nytt eventyr. Allerede i november kunne vi slå fast at den gamle verdirekorden fra 2019 var passert. At det settes en ny eksportrekord i en tid der koronapandemien fortsatt har en jernklo over verdenssamfunnet, er på mange måter oppsiktsvekkende.
Har du ennå ikke meldt deg på Sjømatrådets digitale årskonferanse? Meld deg på her.
Hvorfor ble 2021 et historisk godt eksportår?
Hvis vi ser bak tallene, kan vi oppsummere det slik:
Årsak 1: Sjømat treffer på driverne
Norsk sjømatnæring er i en privilegert situasjon fordi vi har et produkt som forbrukerne vil ha og som treffer på viktige drivere:
- Bærekraft
- “Convience”
- Sunnhet og helse
- Smak
- Opphav
Årsak 2: Forbrukerne har trent seg hjemme
Vi fikk nylig nyheten om at skreien troner helt på toppen av Googles 10 på topp-liste i søk etter oppskrifter i Norge. Det er neppe tilfeldig. Gjennom snart to år har stadig flere forbrukere verden over oppdaget at de klarer å lage sjømat hjemme på eget kjøkken når restaurantene har vært stengte. Det har ført til en etterspørselsvekst og gode priser.
Årsak 3: E-handel og take-away har skutt fart
Det er ingen tvil om at verden har endret seg i hurtig tempo de to siste årene. Vi ser at netthandel, hjemlevering og take-away har skutt fart under pandemien. Denne utviklingen har gitt sjømatsalget et løft i mange markeder.
Årsak 4: Svekket krone
Den norske kronen har i lange perioder vært svekket etter at koronapandemien brøt ut, noe som er gunstig for enhver eksportvare.
Årsak 5: Samfunnskritisk funksjon
Det var helt essensielt at matforsyningen og sjømatnæringen ble definert som en samfunnskritisk funksjon tidlig i pandemien. Dermed har Norge også i krisetider kunnet forsyne verden med sunn, smaksrik og bærekraftig sjømat.
Årsak 6: Godt markedsarbeid og omstillingsdyktig næring
Markedsføring virker også i krisetider. Gjennom pandemien har vi måttet kommunisere og nå forbrukeren på nye måter og i nye digitale kanaler. Det tette og nære samarbeidet mellom Sjømatrådet som markedsorganisasjon og næringen har gitt veldig gode resultater over tid. I tillegg skal sjømatnæringen ha mye ros for å ha vært veldig omstillingsdyktig i en krevende pandemitid.
Årsak 7: Stjerner på den globale sjømatscenen
Norske sjømatprodukter omfavnes over hele verden. Tidligere i år ble den norske laksen kåret til verdens mest populære fisk. I Sør-Korea er makrellen som en nasjonalfisk å regne, skalldyrene er på menyen til de beste restaurantene i verden, tørrfisken er både en delikatesse og en nasjonalrett i Italia, mens det ikke blir skikkelig jul uten norsk klippfisk på bordet i Brasil og i Portugal.
Årsak 8: Toppforskere ber verden spise mer sjømat
Sjømat er ikke bare viktig for Norges økonomi, men også for klodens helse. Hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030, må vi dyrke og høste av havet enda mer enn i dag. Da 100 av verdens ledende forskere i høst lanserte de fem første rapportene i serien Blue Food Assessment, konkluderte de med at bærekraftig sjømat er en viktig del av løsningen.
Selv om det er mye som går bra og vi stadig setter eksportrekorder, må vi huske at bak tallene skjuler det seg også noen utfordringer. Vi vil trekke frem to av dem.
Utfordring 1: Svekkede marginer i deler av næringen
Eksportveksten de siste 10 årene må ikke bli en hvilepute. Selv om den store pilen peker oppover, må vi ikke glemme at det fortsatt er mange utfordringer. Økte kostnader knyttet til drift, innkjøp, strøm, emballasje og distribusjon har ført til svekkede marginer i deler av næringen dette året. Det er urovekkende.
Utfordring 2: Avhengig av trygge rammebetingelser og god markedsadgang
Det er ingenting som kommer av seg selv. For å kunne investere og fortsatt være en ledende sjømatnasjon, trenger hele næringen trygge rammebetingelser og god markedsadgang. Det håper vi 2022 vil by mye på.
Mitt nyttårsønske: Mer synlig sjømat på den globale arenaen
Sjømat svømmer fortsatt til tider i en blindsone i kampen om oppmerksomheten mellom vegetartrenden og kjøttelskerne. Mitt nyttårsønske er at sjømaten i 2022 for alvor blir anerkjent som en del av løsningen på klima- og helseutfordringene og får sin velfortjente og synlige plass på den globale arenaen.
På vei inn i et nytt år håper jeg uansett at du kjenner på stolthet over å være en del av sjømatnasjonen Norge. Tenk hvor heldige vi er som får jobbe med sunn, smakfull og bærekraftig norsk sjømat.
Jeg ønsker dere alle en god jul og et riktig godt nytt år.
Hilsen
Renate og resten av Sjømatrådet