Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Publisert i Nodslys 5. juli 2017 Norge har store muligheter for å skape mer verdier ut av havet. Hvilken rolle skal Tromsø spille?

Sild har potensiale for å finne nye konsumenter i Norge og kan bli en vinner ved matbordet dersom den serveres på riktig vis, og hvis man bare får folk til å prøve den.

Søndag for noen uker siden våknet jeg til et avisoppslag i Oriental Daily om at det skulle vært påvist fremmedstoffer i norsk laks.

Vi nordmenn er kjent for å like enten eller. Sort eller hvitt. Dag eller natt. I Norge lever vi i et oversiktlig samfunn der det er enkelt å forholde seg til omgivelsene.

Den norske skreien er en stjerne i Tyskland. I et land som liker å servere kjøtt til middag er det stadig flere som oppdager den norske torsken.

I disse dager minnes vi seksårsdagen for starten på problemene for norsk laks i Kina. I februar 2011 kom nye testrutiner for norsk laks, og siden har markedsandelene for norsk laks falt som en stein.

Nordmenn spiste sju prosent mindre sjømat i 2016 enn året før. Er pris eneste årsak?

Den sorte taxien stopper foran konferanselokalene på Whitehall Place i London. De neste dagene skal norsk torsk og hyse stå på programmet. Det er duket for Sjømatrådets «Norwegian Cod and Haddock Conference 2017».

Sverige er det viktigste markedet for norsk eksport av reker, men Norge kan bli utfordret enda hardere av andre produsentland i fremtiden. 

Det er mange grunner til at forbrukerne velger ett produkt fremfor et annet. Ofte er det viktigere for forbrukeren at maten er rask og god, enn at den er bra for helsa og bærekraftig. Det er mulig å gjøre bærekraft mer relevant for forbrukerne, men da må bærekraft knyttes opp mot noe som angår dem personlig.

Det er kanskje ikke mange som vet det, men takket være fiskesalgslagene får 50.000 ungdomsskoleelever hvert år sjømat av ypperste kvalitet på skolen.

Publisert i Nordlys 24.november 2016 Norsk laks finner veien til stadig nye markeder. Det samme gjør negative oppslag om de utfordringene bransjen jobber for å løse. Skal vi sikre omdømmet til den norske laksen ute i verden, starter jobben hos næringen selv her hjemme.

Norsk laks er i dag rekorddyr, men forbrukerne i Europa har ennå ikke kjent hele prisveksten på kroppen.

Fisk har blitt mer trendy og flere mener fisk er blitt enklere og raskere å tilberede. Med andre ord kan vi forhåpentligvis se frem mot økt fiskekonsum blant nordmenn, noe som vil være til fordel både for næringen, handelen, deg og meg!  

Sjømat er dessverre en taper når forbrukere kjøper dagligvarer på nett. Manglende tillit til produktet er hovedårsaken til at netthandlerne er skeptiske til å kjøpe sjømat.

Verdens tøffeste sykkelryttere skal snart kjempe om å være med på lakselaget. Vi teller ned til årets vakreste eventyr.

All skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei. På samme måte kan man si at ikke alle varemerker er merkevarer, men det er akkurat det skreien har blitt. Skrei er trolig den eneste merkevaren for torsk, og en fersk undersøkelse viser at nordmenn er villige til å betale mer for denne merverdien. 

Verden kan ikke få nok av norsk sjømat fordi norsk sjømat er best i verden. Derfor vokser næringen så det knaker. Veksten gir utfordringer. Dette har pressen belyst den siste tiden.

Jeg har en drøm for fremtiden. En drøm om at mine barn i 2050 skal - akkurat slik vi gjør i dag -  fortelle at Norge er et av verdens beste land å bo og leve i. Realitetsorientering tilsier at dersom denne drømmen skal bli virkelig, må vi som nasjon skape produkter og tjenester som resten av verden vil betale for. Det kommer ikke av seg selv, de må skapes.

Det er ikke ofte lutefisken kommer fram i lyset, men noe skjer når adventslysene tennes og nissene finner veien til peishylla.