Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Hvert år er skreiens ankomst en aldri så liten begivenhet i Tyskland – et av våre viktigste skreimarkeder. Tyskerne er glad i gourmetprodukter, og spesielt sesongvarer som asparges og skrei.

Mange brukte starten på nyåret til å forhandle om nyttårsforsett med oss selv og andre. Og som alltid sto ønsket om å spise sunnere høyt. Og det sto ikke på lysten – en måling utført av InFact i januar viste at hele 7 av 10 nordmenn ønsker å putte i seg mer mat fra havet. 

I kjølvannet av president Donald Trumps innsettelse holder vi fremdeles pusten her i Kina. Det eneste som virker å være sikkert er at det vil komme mer, men hvor og hva som kommer er det store spørsmålet. 

Norge står foran en krevende periode i torskemarkedet. Kvotereduksjonen som påvirker de neste årene, flytter oss fra markedsleder til markedsutfordrer. Vi risikerer å miste terreng i markedene som norsk torsk har dominert i flere tiår.  

Lutefisk sto ikke på julemenyen hjemme hos oss da jeg vokste opp, og jeg må ærlig innrømme at jeg er en av dem som hadde et anstrengt forhold til lutefiskens dissende konsistens. Men det var kun til jeg en vakker dag som voksen fikk smake riktig tilberedt lutefisk.

Hvitfisknæringen er ikke bare viktig for Norge, men også en uunnværlig del av vår kysthistorie, kultur og økonomi. 

Brasil er Norges femte største destinasjonsland for hvitfisk og vårt nest største destinasjonsland for klippfisk, etter Portugal. Brasil er også det eneste klippfiskmarkedet hvor vi eksporterer betydelige volum av klippfisk av både torsk, sei, lange og brosme. 

I starten av september skjedde det noe i Kina. Med sine 1,4 milliarder innbyggere og verdens nest største økonomi, fikk landet en ny internettkjendis. Norges statsminister, fra et land med befolkning som en bydel i Shanghai, var på besøk og skapte stor begeistring i kinesiske medier.  

Tallene for lakseeksporten i første halvår er kommet, og vi ser en drastisk tilbakegang i juni måned sammenlignet med fjoråret. Samtidig er verdien for første halvår 2024 det nest beste noensinne – på tross av fallet i juni. Hva er grunnen til dette, og hvorfor ser vi en så markant tilbakegang nå?

Tyskland og gourmetmarked? Det kan vel ikke stemme, vil sikkert noen tenke. Er ikke dette landet hvor alle handler matvarer hos lavpriskjedene og vil ha store porsjoner når de spiser ute?

Ingen spiser mer Fish and Chips enn britene, men hvordan står det egentlig til med produktkategorien i Storbritannia – og hva kan gjøres for å vedlikeholde og utvikle konsumet når prisen på torsk stiger og levekostnadene øker?

I Kystens Hus i Tromsø hvor vi har våre kontorlokaler finner man i første etasje en av byens lokale fiskebutikker. Skal man innom der etter jobb for å handle inn dagens middag må man beregne god tid. På en ettermiddag kan det være godt over 50 kunder i butikken og de fleste er asiatiske turister. 

Etter 20 år med markedsinnsats er skreien blitt en av Norges sterkeste merkevarer og en gastronomisk superstjerne. Det er likevel ingen selvfølge at den får beholde denne posisjonen til evig tid. 

Det var torsdag 13. februar 2020. Jeg hadde akkurat søkt meg inn på «bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap». Til tross for at jeg ikke hadde startet å studere enda, var jeg meldt på studentkonferansen Håp i Havet. Dette ble mitt første møte med Norges sjømatråd.

Prisbevisste tyske forbrukere snur ryggen til kjente merkevarer og griper stadig oftere til dagligvarekjedenes egne merker. Det gir gode muligheter for bedre opphavsmerking for norsk laks.

Konkurransen fra andre sjømatnasjoner og andre proteinkilder, slik som vegan- og vegetarbølgen, er knallhard. Hvis norsk sjømat skal beholde sin sterke globale posisjon i de neste 10 årene, er det 10 faktorer som blir helt avgjørende.

I dag blir mer enn en fjerdedel av all norsk makrell i Sør-Korea solgt gjennom e-handel, som online supermarkeder, sjømathandlere på nett, home shopping og live shopping.

Sjømat er struttende fullt av viktige næringsstoffer og bra for vekten. Likevel ser det ut til at mat fra havet ofte blir glemt når kosthold skal diskuteres.

Akkurat nå har vi i Sjømatrådet publisert vår tredje trendrapport for sjømatnæringen. Denne gangen har vi blant annet gjort et dypdykk i hvordan både næringen og konsumentene preges av krig, kriser og inflasjon – og vi ser tilbake på de fem store trendene vi identifiserte i vår første rapport tilbake i 2021.

Selv om 95 prosent av den norske sjømaten eksporteres, er Norge fortsatt et viktig marked for sjømatnæringen og Sjømatrådet. Her hjemme må vi imidlertid jobbe på en litt annen måte.