10 faktorer som vil prege sjømateksporten de neste 10 årene

Til tross for at vi lever i usikre og krevende tider, har norsk sjømat de siste årene styrket sin posisjon som vår nest største eksportnæring, etter olje og gass. Mens Norge eksporterte sjømat for 75 milliarder kroner i 2015, var verdien i fjor økt til 151,4 milliarder kroner. Det er en dobling av verdien på syv år.

Nytt rekordår

Etter et rekordsterkt tredje kvartal kan vi allerede nå slå fast at 2023 blir et nytt rekordår. Hvorfor er det blitt slik – og hva skal til for at eksporteventyret skal fortsette? 

To faktorer som har påvirket verdiveksten de siste årene, har vært prisstigning og valuta. Siden en svak krone gir høyere eksportpriser målt i norske kroner, er det en gunstig utvikling for alle som selger varer til utlandet. Samtidig har matvareprisene steget dramatisk på grunn av høy inflasjon. Det har gjort at alt er blitt dyrere – også norsk sjømat.

10 sentrale faktorer

I oktober er det ett år siden jeg tiltrådte som administrerende direktør i Norges sjømatråd. Gjennom samtaler og gode refleksjoner med bedrifter, selskaper og organisasjoner har jeg i løpet av dette året fått verdifulle innspill og ny innsikt i sjømatnæringens utfordringer og muligheter fremover.

Her er 10 faktorer som jeg tror vil prege de neste 10 årene for norsk sjømat:

1. Ingen fisk eller skalldyr selger seg selv

Sjømat fra Norge er blitt en naturlig ingrediens for mange forbrukere i sine hjemland. Klippfisken vår omfavnes i bacalhau-rettene i Portugal, laksen er elsket i sushimarkedet, og rundt om i verden serverer stjernekokker de lekreste skalldyrene fra Norge. Vi er likevel nødt til å fortsette det langsiktige og strategiske arbeidet med å markedsføre norsk sjømat. Da er det viktig at vi har nok ressurser til å ivareta og bygge posisjonen til våre arter i det globale markedet.

2. Sjømat må være en betydelig del av eksportsatsingen

I Hurdalsplattformen er det satt et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Hvis Norge skal lykkes med det, må sjømat være en helt sentral del av regjeringens satsing «Hele Norge eksporterer».

3. Bærekraft blir viktigere

Sjømatens rolle i den grønne omstillingen synes å være det alle i den norske sjømatnæringen jobber med for tiden. Det er en konstant jakt på forbedringer og forberedelser til å møte bølgen av forventninger: Kundekrav, nasjonale krav, internasjonale krav og NGO-krav.

4. Forbedret markedsadgang

Verden preges fortsatt av krig, kriser, de-globalisering, proteksjonisme og ustabilitet. Det gjør at behovet for sikker markedsadgang og utvikling av både etablerte og nye sjømatmarkeder får enda større betydning fremover.

5. Vi må vinne kampen om de globale sjømatkundene

Konkurransen om sjømatkundene, plassen i butikkhyllene og på restaurantmenyene blir stadig større, og endringene skjer raskere enn før. I en tid der vegan- og vegetarbølgen brer om seg, spesielt blant yngre forbrukere, spisser kampen om innkjøpernes og sluttkundenes bevissthet seg til. For å vinne den, trenger vi å by på den mest oppdaterte kunnskapen og de beste historiene om den norske sjømaten fra de kalde, klare farvann i nord.

6. Forbrukerne får mer makt

Det er stadig flere i sjømatnæringen som nå er opptatt av forbrukerinnsikt og -preferanser, markedsføring, konkurrenter og shopperadferd. Det er en særdeles positiv utvikling, fordi forbrukeren er den viktigste målgruppen for kommunikasjon og markedsføring.

7. Større krav til omstilling og bedre rammebetingelser

Sjømatnæringen har alltid vært omstillingsdyktig, men i en mer omskiftende og urolig verden blir denne evnen for alvor satt på prøve. Det krever at sjømatprodusentene fortsetter å utvikle moderne og markedstilpassede kvalitetsprodukter samtidig som myndighetene legger til rette for gode rammebetingelser.

8. Kunnskap og innsikt er gull verdt

Sjømatrådet gjør markedsinvesteringer i 27 prioriterte land og driver et aktivt markeds- og PR-arbeid for norsk sjømat. I dette arbeidet er kunnskap om trender, holdninger og markedsendringer helt sentrale. Takket være Sjømatrådets stadig sterkere digitale portefølje med innsikt og planverk har den norske sjømatnæringen en helt unik innsikt i sjømatmarkedene. Det er gull verdt i en verden i endring.

9. Kampen om råstoffet hardner til

I hvitfisk- og konvensjonell-næringen vil reduserte kvoter på torsk påvirke både råstofftilgang, inntekter og markeder fremover. I de pelagiske fiskeriene følges makrellfangstene svært tett av mange, og også her er internasjonale avtaler, kvoteråd og tilgang til markeder helt avgjørende for å sikre fortsatt bærekraftige uttak av våre bestander.

10. Hjemmemarkedet må styrkes

Selv om 95 prosent av all vår fisk og skalldyr ender som eksportvare, er et godt og sterkt hjemmemarked viktig. Markedsarbeidet i Norge har kanskje aldri vært viktigere enn nå, spesielt når vi vet at sjømatkonsumet er på sitt laveste siden 2003. Når vi har verdens beste sjømat rett utenfor stuedøren, burde det være enkelt å spise mer mat fra havet. Det er jo både sunt, klimavennlig – og ikke minst – skikkelig godt.