Det er litt over 50 år siden de første laksemerdene så dagens lys langs norskekysten. Siden den gang har Norge blitt verdens største lakseprodusent, og Norge innehar nå 53 prosent av det globale laksemarkedet.
Det er kanskje derfor nordmenn lenge har vært det mest laksespisende folket i verden. Men søta bror puster oss i ryggen. For mens vi nordmenn i snitt spiser 5,63 kilo laks hver i året, spiser svenskene i snitt 5,44 kilo. Beregningene er basert på rundvekt (hel fisk) og handelstall fra 2021.
Likevel, hverken svensker eller nordmenn spiser fisk og sjømat så ofte som de burde. Dårligst står det til med fiskekonsumet til våre gode naboer i øst, ifølge en fersk internasjonal undersøkelse som Ipsos har utført for Sjømatrådet.
Sør-Europa best på fiskespising
Portugisere og spanjoler er de som er «flinkest i klassen» når det gjelder å få i seg fisk så ofte som helsemyndighetene anbefaler. Nordmenn derimot ligger litt under gjennomsnittet, og svenskene er blant de som spiser sjeldnest.
Rådet fra helsemyndighetene i de fleste land er å spise fisk minst to ganger i uken. I Norge lyder anbefalingen på fisk til middag 2-3 ganger i uken, og i tillegg fisk som pålegg.
Over 7 av 10 portugisere (72 prosent), og 6 av 10 spanjoler (61 prosent) spiser fisk eller annen sjømat minimum to ganger i uken. I Norge gjør over 4 av 10 det samme (44 prosent), mens bare noe over 3 av 10 svensker (33 prosent) spiser fisk eller sjømat to ganger i uken eller oftere.
Det plasser Norge som nummer sju og Sverige som nummer ti på listen med de 13 landene som var med i Sjømatrådets studie. Totalt deltok rundt 32 000 mennesker fra flere verdensdeler. Undersøkelsen ble gjennomført tre ganger i løpet av 2021.
Internasjonalt snitt
I snitt får under halvparten (46 prosent) av alle de spurte i den internasjonale studien i seg fisk og sjømat så ofte som de burde. I tillegg til Norge og Sverige, finner vi for eksempel Brasil og Frankrike i denne gruppen. Tyskerne ligger nederst på listen – her spiser kun 2 av 10 fisk minst to ganger i uken.
Da står det bedre til i Taiwan, Thailand og Japan der mellom 55 og 60 prosent følger helsemyndighetenes anbefalinger for fiskeinntak. Etter Portugal og Spania kommer Taiwan på tredje plass, Thailand på fjerde og Japan på femte.
Sjømat er både godt, og enkelt å lage. Likevel er inntaket av sjømat alt for lavt i en rekke land verden over. ILLUSTRASJONSFOTO: Try reklamebyrå/Sjømatrådet
Mengde versus hyppighet
Det er flere måter å beregne sjømatkonsum på. Sjømatrådets undersøkelse har kun sett på hvor ofte folk spiser sjømat. FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) derimot, estimerer mengden/hvor mye sjømat den enkelte innbygger i hvert enkelt land spiser. Ifølge FAOs siste oversikt (2019) ligger hverken nordmenn eller svensker dårlig an om man sammenlikner med resten av verden.
-De er ikke verdensmestere, men nordmenn kommer på en 11. plass, og svenskene ligger på plass 29 på listen over sjømatkonsum målt i mengde, sier Tom Jørgen Gangsø som er direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Her havner fortsatt Portugiserne blant topp 10, mens spanjolene faller ned fra topplasseringen i Sjømatrådets studie, ned til en 20.plass. Gangsø tror forskjeller i kultur og spisemønster er viktige årsaker til ulike resultater i de to undersøkelsene.
-For eksempel er det nok helt riktig at spanjolene spiser sjømat oftere enn oss nordmenn. Det betyr imidlertid ikke at de spiser mer sjømat enn oss målt i mengde/ antall kilo per person. Spanjolene spiser gjerne flere småretter der mengden sjømat ikke er så stor, som for eksempel tapas. Vi nordmenn spiser sjømat sjeldnere, men i større mengder slik som fiskefileter på 150-200 gram.
Verdens mest populære fisk
Siden starten på det norske lakseeventyret for over 50 år siden har norsk laks blitt verdens mest populære fisk. Det viser tidligere markedsundersøkelser som er gjort i flere land, i tillegg til store internasjonale undersøkelser som Sjømatrådet har gjort over flere år.
Laks er den fisken som flest mennesker foretrekker både til hverdagsmiddager, helgemiddager og på restaurant. Når folk i tillegg blir spurt om de har noen preferanser når det gjelder laksens opprinnelse, svarer et stort flertall Norge.
Det er flere tegn fra årets undersøkelse som peker i samme retning. For eksempel troner norsk laks som den mest kjente laksen i 10 av 12 land, og i 10 av 12 land er norsk laks med i vurderingssettet til den enkelte konsument (mellom 55 og 89 prosent av deltakerne per land). Det innebærer at konsumenten enten har spist norsk laks i løpet av de siste tre månedene, eller kan tenke seg å gjøre det.
Høyest er vurderingssettet til svensker og spanjoler: Nesten 9 av 10 har nylig spist, eller kan tenke seg å spise norsk laks.
Her spiser de også mye laks
Også i Finland spiser folk mye laks – i snitt 5,16 kilo per person i året. Det gjør finnene til det tredje største laksespisende folkeslag i verden. Videre på laksespiser-listen finner vi Chile, Israel og Estland. I disse landene er gjennomsnittet over 4 kilo per person.
Med unntak av Chile som produserer sin egen laks, er markedsandelen til norsk laks høy i de fleste land der laksekonsumet er høyt.
Likevel er det ikke nødvendigvis slik at de største og viktigste eksportlandene for norsk laks er der folk spiser mest laks per person. Det henger sammen med antall innbyggere i de ulike landene, og om laksen blir spist i landet eller foredlet og videresendt til andre nasjoner.
I 2021 eksporterte Norge nærmere 1,3 millioner tonn laks til en verdi av over 81 milliarder kroner. Målt i verdi var det Polen, Frankrike og Danmark som var de største eksportmarkedene for norsk laks.
