Til sammen eksporterte Norge klippfisk, tørrfisk og saltfisk, eller konvensjonelle produkter som de også kalles, for nesten syv milliarder kroner i 2019. Tallene for første kvartal i år tyder på en videre verdivekst til tross for usikkerhet i verdenshandelen som følge av koronapandemien.
I årets tre første måneder eksporterte Norge 31 887 tonn konvensjonelle hvitfiskprodukter til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Det er en reduksjon på to prosent i volum, men en økning på 16 prosent i verdi sammenliknet med samme periode i fjor. Økte priser på grunn av en svak norsk krone er en viktig årsak til verdiveksten.
Det er spesielt klippfisk og saltfisk av torsk som drar tallene oppover. Et marked som peker seg positivt ut er Portugal, Norges viktigste klippfiskmarked.
-I Portugal gikk butikksalget av norsk klippfisk av torsk som aldri før, både i februar og mars. Flere butikker meldte om en salgsøkning på mellom 30 og 70 prosent. Den siste uken har salgskurven flatet litt ut, noe som trolig skyldes at folk nå begynner å spise opp det de har hamstret.
Det sier Johnny Thomassen som er Sjømatrådets fiskeriutsending i Portugal.
Som i en rekke andre land har koronakrisen også i Portugal ført til stengte restauranter og hamstring av matvarer med lang holdbarhet, slik som hermetikk og tørkede og saltede fiskeprodukter.
-Norsk klippfisk av torsk har en sterk posisjon i Portugal, og brukes i store mengder i portugisernes nasjonalrett bacalao. Både tallene for mars og tallene for årets første kvartal viser en positiv utvikling for klippfiskeksporten til portugiserne. I årets første kvartal eksporterte vi 5 184 tonn til en verdi av 278 millioner kroner. Det er en økning på 41 prosent i volum og 62 prosent i verdi sammenliknet med samme periode i fjor.
Også tallene for saltfiskeksporten er hyggelig lesing. I årets første kvartal økte volumet med 30 prosent og verdien med 45 prosent i forhold til de tre første månedene i fjor. Redusert ferskfiskeksport og god etterspørsel i Portugal er hovedforklaringen på denne økningen.
Klippfisken holder stand
Sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd tror at klippfisksalget vil gå rimelig greit også i tiden fremover.
-Vi er inne i en situasjon vi knapt har sett tidligere, så det er vanskelig å spå om fremtidig etterspørsel og kjøpekraft. Men vi ser at til tross for de strenge tiltakene i forbindelse med koronautbruddet har det vært en vekst i klippfiskeksporten til Portugal. Det skyldes ikke bare lang holdbarhet og sterk posisjon, men også at det meste av klippfisken selges i dagligvare, og ikke på restauranter. Vi har også sett under tidligere kriser som for eksempel under sist finanskrise, at portugiserne fortsetter å kjøpe klippfisk fra Norge. Dette, kombinert med at Portugal er vårt viktigste klippfiskmarked øker sjansen for at klippfiskeksporten holder stand i tiden fremover.
I årets første tre måneder eksporterte Norge totalt 22 400 tonn klippfisk til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på ti prosent, men en verdiøkning på 109 millioner kroner - eller ti prosent sammenliknet med første kvartal i 2019.
Positive tegn i flere markeder
Norsk klippfisk av sei er populært i både i Karibia, deler av Sentral-Afrika og i Brasil. Fiskeriutsendingene Trond Kostveit i Vest- og Sentral-Afrika og Øystein Valanes i Karibia kan fortelle at også i deres markeder går klippfisksalget bra - en trend de tror vil fortsette i tiden som kommer. Som i Portugal er klippfisken ekstra populær i disse dager fordi den egner seg til lagring og holder seg godt i romtemperatur. Det er spesielt viktig i land der kjøleskap og frysere ikke er allemannseie og dagligvareinnkjøpet i stor grad foregår på markeder.
-For Den dominikanske republikk og Jamaica er eksportsituasjonen tilnærmet som før. I disse markedene er klippfisken en dagligdags og innarbeidet ingrediens i kostholdet. Generelt marginale prisforskjeller til konkurrerende produkter bidrar også til at produktet står sterkt i den pågående krisen, sier Øystein Valanes.
Valanes er også Sjømatrådets fiskeriutsending i Brasil. Der er imidlertid trenden en annen.
-Norge eksporter klippfisk både av torsk, sei, brosme, hyse og lange til Brasil som er vårt nest viktigste klippfiskmarked. Eksporten er rammet av den brasilianske realens svekkelse i forhold til amerikanske dollar. Valutautviklingen gjør klippfisk dyrere å importere til Brasil – en kostnadsøkning som til slutt havner hos konsumenten. Det, i tillegg til tapte arbeidsinntekter og svekket kjøpekraft som følge av koronautbruddet kan potensielt redusere salget av norsk klippfisk til Brasil ytterligere. Det positive er at klippfisktradisjonen i Brasil står sterkt, noe som vil sørge for etterspørsel også gjennom vanskelige tider.
Usikkert tørrfiskmarked
Årets kvartalstall viser at Norge hittil i år har eksportert 1 100 tonn tørrfisk til en verdi av 203 millioner kroner. Det er en økning i volum på en prosent mens verdien falt med syv millioner kroner, eller tre prosent mot første kvartal i fjor. Nedgangen drives av en betydelig reduksjon både i volum og verdi i mars måned, etter at koronaviruset for alvor spredte seg i Europa.
Sammenliknet med mars 2019 falt volumet med 27 prosent og verdien med 41 prosent. Italia, Norges største og høyst betalende tørrfiskmarked, er spesielt hardt rammet og bidrar sterkt til nedgangen. Hovedgrunnen er stengte utsalgssteder.
-I Sør-Italia selges det meste av tørrfisken på fiskemarkeder, fra ambulerende fiskebiler og i fiskebutikker. Fiskemarkedene holder stengt på grunn av koronakrisen. Det er også tilfellet for en del av fiskebilene og fiskebutikkene. Selv om også italienerne etterspør holdbare matvarer så kan altså tørrfisk være vanskelig å få tak i, sier Trym Eidem Gundersen som er Sjømatrådets fiskeriutsending i Italia.
En god del av årets tørrfiskproduksjon er solgt ut, men det som skal eksporteres til høsten henges på hjell i disse dager. Det skaper stor usikkerhet for produsentene.
-Slik situasjonen er nå er det vanskelig å forutsi hvordan etterspørselen vil se ut til høsten. Det store spørsmålet er derfor hvor mye fisk produsentene skal henge, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.
-Det avhenger av hvor lenge krisen vil vare. Kanskje vil turismen og restaurantaktiviteten i Italia fortsatt være lav når høsten kommer. Faren for at italienernes kjøpekraft blir redusert er også til stede. I tillegg har koronakrisen ført til en nedgang i ferskfiskmarkedet. Det betyr at en god del fisk som skulle gått ut fersk vil bli tørket, saltet eller fryst i stedet. Det kan medfører økte lagre som igjen kan påvirke prisene.
Til tross for den usikre situasjonen er Trym Eidem Gundersen forsiktig positiv med tanke på tiden fremover.
-Markedsandelen til norsk tørrfisk i Italia er på hundre prosent, og italienerne elsker den. Når forholdene bedrer seg vil salget ta seg opp igjen. Nå mot sommeren er det lavsesong for tørrfisk uansett, og vi må jo håpe at koronasituasjonen blir bedre innen høsten kommer.
Nigeria vil ha mer tørrfisk
Nigeria er Norges nest viktigste tørrfiskmarked. Hit går store mengder tørrfiskhoder som brukes i supper og gryter. Og salget går fortsatt så det suser. Hittil i år har Norge eksportert 1 803 tonn tørrfisk til en verdi av 73 millioner kroner til det vestafrikanske landet. Det er en økning på 49 prosent i verdi og 34 prosent i volum, sammenliknet med første kvartal i fjor.
-Også i Nigeria kjøper folk mat som egner seg til lagring, og vi ser både økt etterspørsel og bedre pris på tørrfiskhoder. Det største problemet akkurat nå er at lagrene faktisk er i ferd med å gå tomme, sier Sjømatrådets fiskeriutsending, Trond Kostveit.
-Nigeria importerer i tillegg noe hel tørrfisk, og den finnes fortsatt på lager. Prisen er høyere enn for tørrfiskhodene, men vi ser at også etterspørselen etter hel fisk er økende.
Kostveit tror etterspørselen vil fortsette i tiden som kommer.
-Myndighetene i landet er opptatt av å holde markedene åpne. Det er her de aller fleste handler mat, inkludert tørrfisk. Derfor er det lite sannsynlig at markedene blir stengt selv om koronasituasjonen skulle forverre seg.
-Olje er imidlertid viktig for Nigerias økonomi. Lav oljepris over tid vil svekke landets mulighet til å betale for importerte varer. Det vil også kunne påvirke tørrfisksalget til tross for stor etterspørsel.
Vanskelig å forutsi
Koronapandemien fører til økt usikkerhet i verdenshandelen og det skjer endringer i forbrukeradferd, salgskanaler og transportmønster som påvirker flere markeder. En svekket norsk krone bidrar til å dempe noe av effekten knyttet til lavere etterspørsel for sjømat generelt. Men de langsiktige konsekvensene av koronapandemien er vanskelig å forutsi.
-Ingen vet hvor lenge koronakrisen vil vedvare. På sikt kan faktorer som for eksempel arbeidsledighet, svekket kjøpekraft og lave oljepriser over tid endre det bildet vi ser i dag.
-Samtidig må folk ha mat, og sjømat har fordelen av å være sunn. Det er noe forbrukerne ser ut til å være mer opptatt av i disse dager, avslutter sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.
