Norsk sjømat har en høy stjerne internasjonalt. Men i hvilke land er norsk sjømat best kjent?
Norge er verdens nest største sjømateksportør, og i fjor eksporterte Norge 3,1 millioner tonn fisk og skalldyr til utlandet. Verdi: nesten 121 milliarder kroner.
En av Sjømatrådets viktigste oppgaver er å øke verdien av norsk sjømat. Da er det nyttig å vite hva folk tenker om den, og hvem som er våre argeste konkurrenter.
I en fersk internasjonal undersøkelse som Ipsos har utført for Norges sjømatråd, har vi derfor blant annet sett på hvor kjent norsk laks, torsk, makrell, klippfisk og reker er i våre viktigste eksportmarkeder.
-Vi har også sett på hvor mange i de ulike landene som har spist norsk og fisk og skalldyr den siste tiden. Enkelt sagt handler det om kjendisstatusen til norsk sjømat, forteller Lars Moksness som er forbrukeranalytiker i Norges sjømatråd.
Undersøkelsen ble gjennomført tre ganger i løpet av 2021. Hver gang deltok mellom 500 og 1000 mennesker fra 12 ulike land. Det betyr at til sammen rundt 32000 forbrukere har svart på ulike sjømatrelaterte spørsmål i studien som kalles «SCI Trackers». Alle som deltok hadde spist sjømat minst én gang i løpet av de siste tre månedene.
Her er laksen A-kjendis
Når det kommer til kroner og øre, er laks den viktigste sjømatarten i norsk eksportsammenheng. Blant de største konsummarkedene for norsk laks er Frankrike, Spania, Italia, Tyskland og Sør-Korea.
Samlet sett kvalifiserer kjendisstatusen til norsk laks til en A i mange land. På spørsmål om hvilke lakseproduserende land folk kjenner til svarer 93 prosent av både franskmenn, spanjoler og svensker «Norge». I tillegg svarer mellom 81 og 89 prosent av italienere, sørkoreanere, tyskere, taiwanere og japanere det samme.
Sushi har blitt den nye pizaen i Italia, og norsk laks som sushitopping er favoritten. FOTO: Neumann/Sjømatrådet
Nederst på denne listen, men alle likevel over 60 prosent, ligger Storbritannia, Brasil og Thailand.
- Det er ikke uventet siden Storbritannia produserer sin egen laks, og fordi Norge ikke eksporterer laks til Brasil, sier Moksness.
I tillegg tror fortsatt en del thailenderne at laksen de spiser kommer fra Japan. Det skyldes mest sannsynlig den geografiske nærheten mellom landene, og de mange japanske sushirestaurantene i Thailand.
Videre ser undersøkelsen på forbrukernes vurderingssett for laks. Vurderingssettet utgjør en kombinasjon av hvor mange som har spist laks fra de ulike landene de siste tre månedene, i tillegg til hvor mange som kunne tenke seg å gjøre det. Forenklet sagt handler vurderingssettet om lysten til å kjøpe/spise, laks fra Norge eller andre land.
Også her ligger spanjoler og svensker på toppen: hos dem er norsk laks en del av vurderingssettet til over 90 prosent.
Italienere, sørkoreanere og franskmenn følger tett etter på listen.
Konkurrentene
I både USA og Storbritannia for eksempel, er laks fra eget land bedre kjent og oftere foretrukket enn den norske. Men ser man alle på alle landene under ett, så er Norge total sett det mest kjente opphavslandet for laks, og norsk laks er den mest vurderte/foretrukne. Dernest kommer laks fra USA/Alaska og Skottland.
Samtidig er det ganske stor margin mellom Norge og konkurrentene i landene der kjennskapen til norsk laks er høyest (93 prosent i Spania, Frankrike og Sverige), kan Lars Moksness fortelle:
-I Spania kommer laks fra Alaska/USA på andre plass med litt over 40 prosent, og i Frankrike er kjennskapen til laks fra Skottland nummer to med 86 prosent. Svenskene derimot, nevner sin egen laks ganske ofte, og «Sverige som produsentland for laks» oppgis av litt over halvparten.
Her er torsken A-kjendis
Torsk er også en viktig eksportvare for Norge. En god del av torsken eksporteres som klippfisk, men ser vi kun på fersk eller frossen torsk så er for eksempel Storbritannia, Sverige, Tyskland og Frankrike noen av våre viktigste torskemarkeder.
I både Sverige og Tyskland er norsk torsk A-kjendis. I andre land i undersøkelsen nevner forbrukerne oftere torsk fra sitt eget land. Det gjelder for eksempel både franskmenn og briter. Her er norsk torsk den nest best og den tredje best kjente: 30 prosent av franskmennene og 44 prosent av britene vet at Norge er opphavsland for torsk.
De samme trekkene ser vi når det gjelder det nevnte vurderingssettet. I både Sverige og Tyskland leder norsk torsk an med det høyeste vurderingssettet, mens den havner på henholdsvis andre og tredje plass i Frankrike og Storbritannia.
Unik skrei
Skreien, med sitt unike varemerke som et sesongbasert gourmetprodukt, har også fått sine egne kapitler i undersøkelsene.
Noen av Norges viktigste skreimarkeder er Spania, Tyskland og Frankrike. Spørsmålene om skrei er derfor stilt til forbrukere i disse landene. Resultatene viser at norsk skrei er ganske godt kjent til tross for at den kun selges i en kort periode.
-Rundt 4 av 10 spanske, tyske og franske sjømatspisere kjenner til skreien og vet den er fra Norge, forteller Moksness.
Skrei: Et populært valg hos mange franske, tyske og spanske feinschmeckere. FOTO: Sjømatrådet
Makrellen «ruler» i Sør-Korea
SCI-trackerne på makrell er gjort i fem asiatiske markeder som er viktige for den norske makrelleksporten, blant annet Sør-Korea, Japan, Taiwan og Thailand. I både Japan, Taiwan og Thailand er norsk makrell godt kjent, men i Sør-Korea er den A-kjendis.
65 prosent av sørkoreanerne kjenner til Norge som makrellproduserende land. Det gir norsk makrell topplassering, og det til tross for at Sør-Korea også fangster sin egen makrell. Like bak Norges førsteplass kommer sørkoreansk makrell, etterfulgt av japansk (34 prosent).
I både Japan, Thailand og Taiwan er det flest som kjenner til japansk makrell. Antallet som kjenner til den norske, plasserer makrell fra Norge på henholdsvis andre og tredje plass når det gjelder kjennskap til opphav.
Japansk makrell slår også den norske når det kommer til vurderingssettet i de tre sistnevnte markedene. I Sør-Korea er det imidlertid små marginer: 62 prosent nevner sin egen makrell, og nesten like mange (61 prosent) nevner den norske.
Her er klippfisken superkjendis
Ikke overraskende er norsk klippfisk superkjendis i Portugal. Nitti prosent av portugiserne kjenner til Norge som klippfiskproduserende land. Det til tross for at Portugal også produserer sin egen klippfisk, riktig nok ofte basert på norsk råstoff. Nest etter Norge kommer islandsk og portugisisk klippfisk.
I Brasil, et annet av våre viktigste klippfisk-land, kommer norsk klippfisk på en sterk andre plass etter Portugal. I Brasil kjenner 62 prosent til klippfisk fra Portugal og 59 prosent til klippfisk fra Norge.
Også her gjenspeiler kjennskapen seg i vurderingssettet/ hvor mange som har spist eller kunne tenke seg å spise klippfisk fra Norge eller andre land: Norsk klippfisk kommer på første plass hos portugiserne, mens Norge blir slått av portugisisk klippfisk hos brasilianerne.
Klippfisken har dype røtter og lange tradisjoner i en rekke katolske land. I Portugal er klippfisk fra Norge førstevalget. FOTO: Tom Haga/Sjømatrådet
Verdensmestere i å spise norske reker
Svenskene kan sies å være verdensmestere i norsk rekespising. I fjor eksporterte Norge 3200 tonn reker til en verdi av over 300 millioner kroner til svenskene. Med det er nabolandet vårt det største og viktigste marked for norsk rekeeksport, og Sverige den nasjonen i verden der norske reker spises aller mest.
For «søta bror» betyr reker ikke bare sommer, sol og skjærgård, men reker er også populært som forrett og noe man spiser når man skal unne seg litt ekstra godt til hverdags eller fest-uansett årstid.
Når svenskene blir spurt om hvilke rekeproduserende land de kjenner til, er det ikke helt uventet at aller flest svarer Norge. Dernest, et godt stykke etter, og i synkende rekkefølge kommer Sverige, Grønland og Island. Den samme rekkefølgen gjentar seg i vurderingssettet, altså hvor mange som nylig har spist, eller kan tenke seg å spise norske reker.
Dermed kan man med trygghet si at også norske reker er sjømatkjendiser, og kvalifiserer til A-kjendis status i Sverige.
