Sushi og laks har blitt blant favorittene på italienske spisesteder. I tillegg er lakserettene snart like populære som kjøttrettene, viser en ny undersøkelse.

Mens pizza og pasta er synonymt med Italia her hjemme, så har laks blitt synonymt med Norge for mange italienere- mye takket være italienernes appetitt på røkt laks, sushi- og poke der laks er hovedingrediensen.

Italia er blant landene med flest sushirestauranter i hele Europa. Bare i Milano er det så mange sushirestauranter at storbyen er i verdenstoppen når det gjelder antall sushirestauranter i forhold til innbyggertallet. I tillegg finnes det rundt tusen spisesteder der poke bowls står på hovedmenyen. Innen utgangen av 2025 forventes det at antallet har økt til 1 500.

Mye takket være sushi- og poke-rettenes popularitet har Italia blitt Norges tredje største konsummarked for laks. Nærmere 10 % av all laks som produseres i Norge havner i Italia. Beregninger viser at italienerne spiste nærmere 140 000 tonn norsk laks i fjor, mot ca. 84 000 tonn i 2017.

Laks er noe av det italienerne forbinder aller mest med Norge. Per i dag er norsk laks også den mest kjente og den mest foretrukne blant italienske forbrukere. Markedsandelen er på over 90 %.

Restaurantvaner

Tiden for rødrutede duker, stearinlys, pasta, pizza og vin er definitivt ikke over i Italia. Italienerne elsker å spise ute, og i den nye undersøkelsen sier 94 % at de har vært på pizzarestaurant minst en gang den siste måneden. Over 8 av 10 oppgir at de har spist på et tradisjonelt spisested i samme periode.

Men undersøkelsen viser også at tiden har kommet for moderne spisesteder med blanke bordflater, trendy belysning og smaker fra fjernere himmelstrøk. Spesielt populært er det med restauranter som serverer sushi, poke og asiatisk-inspirert fusion-mat der laks er en naturlig ingrediens. Blant dem som spiser sjømat, og det er så godt som alle, svarer deltakerne i undersøkelsen følgende om sitt utekonsum den siste måneden:

•93 % har spist på sushi-/fusion-restaurant minst en gang

•49 % har spist på poke-restaurant minst en gang

De fleste som spiser laks på restaurant gjør det i snitt tre ganger i måneden, og konsumet er høyest i aldersgruppen 18 – 34 år.

Det er det italienske analysebyrået KB Knowledge, på vegne av Sjømatrådet, som står bak den nye undersøkelsen. Deltakerne ble spurt om hvor ofte de spiser ute, hva de spiser og hvor de spiser.

Undersøkelsen er gjort blant forbrukere i alderen 18 til 64 år i tre av Italias største byer: Milano, Roma og Torino. Trendene i de tre store byene gir et godt bilde av resten av Italias urbane befolkning, ifølge analysebyrået.

Potensial i restaurantbransjen

Laksen er ikke bare populær på sushirestaurantene. Laksen er også den mest foretrukne fisken uansett type serveringssted. I tillegg er retter basert på laks i ferd med å bli et like vanlig valg som kjøttretter når italienerne spiser ute: 30 prosent av de spurte svarer at laks er det de har spist mest av på ulike serveringssteder den siste tiden, mens 35 % svarer biff eller andre typer storfekjøtt.

Til tross for laksens popularitet så er laksens norske opphav mindre kjent blant de som står for innkjøp, salg og servering av sjømat i restaurantbransjen. Det ønsker Gangsø å endre på. Samtidig øyner han mulighet for å skape en ekstra kommunikasjonskanal for norsk laks.

-Vi har derfor satt i gang et løft for å innpass i restaurantsektoren, forteller sjømatutsending Tom Jørgen Gangsø.

Han har hovedsete i Milano der faktisk så mange som 96 % har spist på sushirestaurant minst en gang den siste måneden. Når han likevel mener det er viktig å rette søkelyset mot spisestedene, begrunner han det slik:

-Italienske forbrukere er mer enn gjennomsnittlig opptatt av hvor fisken kommer fra. I tillegg er det en sterk vekst i restaurantbransjen og i antall kjedebaserte serveringssteder som har sjømat på menyen. Vi vet også at det er mange unge som spiser på de kjedebaserte restaurantene, og det er de unge som skaper fremtidens trender. Da er det viktig å viktig at vi er til stede og forteller om laks fra Norge.

Løftet startet i høsten 2024 med analysen av forbrukernes restaurantvaner og forhold til laks. I tillegg er horeca-markedet (hotell-, restaurant- og cateringsektoren) kartlagt, og noen av de store aktørene intervjuet. Dette er aller første gang at Sjømatrådet retter markedsføringskreftene på laks direkte mot restaurantbransjen i Italia.

Norsk laks som fastfood i den populære Capatoas-kjeden

Analysene har gitt et springbrett for videre dialog med bransjen, og har ført til samarbeid med store kjeder som blant annet Poke Sunrise, Capa Toast og Pescaria. Det betyr at laksens norske opphav om kort tid blir synlig på kjedenes menyer, sosiale medier, nettsider og reklameskjermer.

-Vi er fortsatt i startfasen, men opplever at det er mange som er positive til samarbeid. Målet er å få med enda flere, også det økende antallet takeaway- og fastfoodkjeder som har sjømat på menyen, sier Gangsø.

Fremover

Ekstrasatsingen på restaurantbransjen kommer i tillegg til det Sjømatrådet ellers gjør for å markedsføre norsk sjømat i Italia. Og siden italienerne som kjent er lidenskapelig opptatt av og mat og fotball, blir det nettopp den kombinasjonen som skal brukes i reklamen for norsk laks, tørrfisk, klippfisk og saltfisk i tiden fremover.

-Med Erling Braut Haaland som frontfigur vil de norske råvarene bli rullet ut på en rekke forskjellige plattformer, fra TV-medier og sosiale medier til digitale og trykte reklameannonser og i form av butikkaktiviteter, kan Tom Jørgen Gangsø fortelle.

Her er det først og fremst forbrukerne som er målgruppen: De som tar turen til supermarkedet, de som lurer på hva de skal ha til lunsj eller middag og de som skal kokkelere hjemme på eget kjøkken.

Sjømatutsendingen håper også å få med enda flere i den norske laksenæringen på aktivitetene som skal skje fremover. Han oppfordrer derfor de som jobber mot det italienske markedet til å ta en nærmere titt på Sjømatrådets ordning med bedriftsinitiativ. Ordningen innebærer muligheter for samfinansiering av bedriftenes egne markedsaktiviteter.

Mer informasjon om bedriftsinitiativ kan du lese her