Europa er Norges største sjømatmarked, men av de oversjøiske markedene er Sørøst-Asia det langt største markedet både for laks og ørret. Mellom 2018 og 2020 importerte regionen hvert år rundt regnet 60 000 tonn norsk laks og ørret til en verdi av om lag 4 milliarder kroner i året. Til sammenlikning gikk det i samme periode hvert år om lag 54 000 tonn til USA, 37 000 tonn til Japan, 28 000 tonn til Sør-Korea, 30 000 tonn til Midtøsten og 19 000 tonn til Kina.
-Regionen består av mange land med en voksende økonomi, og er et spennende marked med stort vekstpotensial i årene fremover. Sørøst-Asia er en stor region, og allerede blant de største markedene for norsk sjømat. Hvert enkelt marked er i seg selv relativt lite, men sett under ett er regionen, sammen med Kina, kanskje det viktigste vekstmarkedet for norsk sjømat fremover, sier Rørtveit.
Sørøst-Asia omfatter elleve land i området sør for Kina og øst for India. Av disse jobber Rørtveit for å fremme norsk sjømat i kystnasjoner som generelt spiser mye sjømat: Thailand, Vietnam, Indonesia, Malaysia, Singapore og Filippinene, i tillegg til Taiwan. Sjømatutsendingen peker på en generelt bedret økonomi, en voksende middelklasse og økt kjøpekraft, spesielt i de store byene, som er et viktig grunnlag for muligheter for god vekst. Samtidig blir laksen stadig mer populær og inntar sin egen plass i lokale sjømatretter.
Thailands mest populære fisk
Blant landene i Sørøst-Asia er det særlig Thailand som utmerker seg. De siste fem årene (2016-2020) har den totale sjømateksporten til Thailand økt med 21 prosent, fra 24 700 tonn i 2016 til 29 900 tonn i 2020. I kroner og øre utgjør det en verdivekst på 31 prosent opp til 1,3 milliarder kroner i fjor. Det er laks som står for det meste av eksporten, og er den store driveren for veksten. På få år har laksen blitt Thailands mest populære fisk, viser undersøkelser Sjømatrådet har gjort.
Rundt 90 prosent av laksen som eksporteres til Thailand fra Norge er fersk, og på ferskmarkedet har den norske laksen nærmere 100 prosent av markedsandelen. Asbjørn Warvik Rørtveit kan fortelle at mars måned var rekordmåned for fersk laks til Thailand både i volum og verdi.
-I mars i år ble det eksportert 1910 tonn fersk laks til en verdi av 134 millioner kroner. Det er en verdiøkning på 184 prosent sammenliknet med samme måned i fjor. Og ser vi på all laks i årets første kvartal sammenliknet med første kvartal i fjor, så var verdi- og volumveksten på henholdsvis 7 og 39 prosent.
Importen av fersk laks til kongeriket har utviklet seg svært raskt over få år, sterkt drevet av sushitrenden som har tatt av de siste årene. Antall japanske restauranter, spesielt i Bangkok, har vokst kraftig og hovedstaden har nå blitt en av byene i verden med høyest konsentrasjon av japanske restauranter utenfor Japan. Det er også en økende andel av «all you can eat»-restauranter som ofte har sashimi av laks på menyen.
Sushibølgen har inntatt deler av Sørøst-Asia. Det lover godt for norsk lakseeksport. FOTO: Thomas Engström/Norges sjømatråd.
-Vi ser at til tross for koronapandemien, lockdown, stengte restauranter og bortfall av turismen i Thailand, så gikk lakseeksporten langt bedre enn forventet i 2020, og den øker inn i 2021. Det betyr at folk i Thailand, ikke bare turistene, spiser stadig mer laks, og de spiser den ikke lenger bare ute på sushi-restaurantene. De har også begynt å tilberede laks hjemme på sitt eget kjøkken. Stadig flere tradisjonelle thairetter tilberedes med laks, det være seg «tom yuem soup» eller «spicy salad». Det betyr altså at thailendernes laksekonsum har økt til tross for pandemien.
På lik linje med de fleste andre strender i Thailand er Kamala beach i Phuket tom for turister. Til tross for bortfallet av laksespisende turister går lakseeksporten til Thailand langt bedre enn forventet. FOTO: Norges sjømatråd
Vekstpotensial
Sjømatutsendingen mener at det er potensial for videre vekst for norsk laks i Thailand, både i sushi-/sashimisegmentet og som ingrediens i lokale retter. Rørtveit tror det bare er spørsmål om tid før vi ser en liknende trend i flere andre av de folkerike sørøstasiatiske landene.
-Den positive trenden er allerede i gang i Taiwan og jeg har stor tro på land som Vietnam og Malaysia, etter hvert også Filippinene og Indonesia. For tiden har vi markedshindringer i Indonesia, men dersom eksporten først tar av i dette folkerike landet så vil lakseveksten bli kraftig. På lengre sikt har vi også land som Laos og Kambodsja, land som er relativt «jomfruelige» i forhold til laksen, men som gjerne følger etter med trendene fra resten av regionen.
-Økt volum vil igjen medføre økte laksepriser i disse landene, og blant næringsaktører er motivasjonsfaktoren for å satse på fersk laks stor. Fersk laks har kort holdbarhet. Klarer de lokale aktørene å bygge opp god logistikk og kundenettverk vil det medføre stor omløpshastighet og kjapp cashflow. Dette er noe laksen profiterer på, sier Asbjørn Warvik Rørtveit.
Også i de fleste andre landene i Sørøst-Asia som Rørtveit har ansvaret for har hatt en god utvikling i årets første kvartal når det gjelder lakseeksporten. Med unntak av Singapore (med en volumnedgang på 1 prosent sammenliknet med første kvartal 2020) så har lakseeksporten økt betraktelig i volum i alle landene. Dette gjelder også om vi sammenlikner med eksporttallene for 2019.
Satser i Thailand og Taiwan
Fra sitt hovedkontor i Bangkok skal sjømatutsendingen holde styr på sjømateksporten til en rekke land. Han skal ha god innsikt i hvert enkelt marked, kjøre kampanjer, gjennomføre forbrukerstudier og dele funnene og kunnskapen med de norske eksportørene. I tillegg betyr jobben normalt sett mye reising, foredrag og møtevirksomhet i hele regionen. Hvert år velges det ut enkelte land i hans region som får mer fokus enn andre, og i år er det Thailand og Taiwan som er prioritert som satsingsland.
-Pandemien har jo satt en del kjepper i hjulene for oss og reising har det blitt lite av det siste året. Men med god hjelp fra Sjømatrådets hovedkontor i Tromsø har vi forsøkt å gjenskape de fleste av aktivitetene våre på en digital arena. Formålet er det samme som før: å øke verdien av norsk sjømat, men nå er det først og fremst digitale kampanjer som gjelder.
Asbjørn Warvik Rørtveit sammen med thailandkse sushikokker. FOTO Sjømatrådet
Hvilke land i Sørøst-Asia som prioriteres fra år til år bestemmes av Sjømatrådet i samarbeid med norske sjømateksportører, gjennom markedsgrupper for de enkelte sjømatartene. Dersom Asbjørn Warvik Rørtveit får bestemme blir Vietnam et av satsingslandene i 2022.
-I år er det altså Thailand og Taiwan, men på min blokk er Vietnam det neste landet som bør stå på prioriteringslisten. Vietnam, med sine 96 millioner innbyggere, er blant de sørøstasiatiske landene med sterkest vekst i økonomien. Her er potensialet for både norsk laks og norske skalldyr svært lovende.
