Usikker fremtid for bacalhau i Brasil?

I forrige uke besøkte næringsminister Cecilie Myrseth Brasil. Formålet med besøket var å delta på ministermøte i G20 om bærekraftig handel og investeringer hvor Brasil i år har formannskapet. Norge var som ett av åtte land invitert som gjesteland.  

I et hektisk program fikk næringsministeren tid til et besøk på et lokalt supermarked i Rio de Janeiro for å promotere siste skudd på stammen til regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer», nemlig sjømat og sjømatnæringen.

Klippfisk av sei størst i volum, mens torsk betaler mest

Klippfisken som næringsministeren viste frem, var laget av både torsk og sei og kunne også kommet fra lange eller brosme. Den tradisjonsrike bacalhauen, som betyr torsk på portugisisk, er som oftest enten av sei eller torsk.

Totalt eksporterte Norge 19 200 tonn klippfisk til en verdi av 1,3 milliarder kroner til Brasil i fjor. Det var en økning i eksportvolumet på over 25 prosent for både klippfisk av sei og torsk, mens verdiøkningen var størst for torsk og brosme, med over 56 prosent.

Hittil i år har Norge eksportert 10 400 tonn klippfisk til en verdi av 703 millioner kroner til Brasil. Det er en nedgang på 11 prosent i volum og 15 prosent i verdi sammenlignet med samme periode i fjor. 

Nedgangen kan skyldes tidlig påske hvor noe av påskesalget var gjort før årsskiftet.   Forsinkelser i havnene og opphoping av containere rundt påskesalget, bidro nok også.

• Eksportvolumet for klippfisk av sei er hittil i år på samme nivå som i fjor, mens verdien har gått ned med 14 prosent. Klippfisk av torsk er også den som koster mest for forbruker.
• Det var kun i eksportåret 2014, etter den rekordstore kvoten for torsk i 2013, at det har vært eksportert mer klippfisk av torsk enn sei til Brasil. Ellers er det seien som dominerer i volum.

Klippfisk av sei skal løftes frem

Bacalhaukonsumet i Brasil gikk ned under koronapandemien, men var i 2023 tilbake på samme nivå som før pandemien. Fremover vil vi også jobbe målrettet med å posisjonere sei og de andre artene til å bli et godt kvalitetsalternativ til torsk. 

Bacalhau er i Brasil sterkt knyttet til høytider og tradisjon, og salget av klippfisk har to topper i løpet av året; jul og påske. Her vil forbrukeren ha hele opplevelsen med kjøp, oppkutting og utvanning før de til slutt nyter dette viktige måltidet. Brasilianere har en preferanse for saltet og tørket versjon og gjennomfører hele ritualet i forbindelse med høytidene.

Etter utfordringer som sammenfalt med påskesalget, rapporteres det nå om forbedret logistikk i havnene, og juleimporten ser så langt ut til å ha god flyt.

Som Sjømatrådets utsending til Brasil jobber jeg målrettet med vår posisjon på markedsadgang med et produkt som er tett tilknyttet historie og kultur. Dette gir oss en god posisjon.  

Ny skattereform og merverdiavgift på rundt 28 prosent

I Brasil er det knyttet stor spenning til påvirkningen den nye skattereformen vil ha på Cesta Básica, «the basic food basket». Denne vil ha stor betydning for konkurransekraften for klippfisk fremover, dersom gjeldende versjon blir vedtatt av Senatet.

Kort fortalt går skattemodellen blant annet ut på å innføre en merverdiavgift, IVA, på rundt 28 prosent på noen varer og tjenester, deriblant klippfisk.

Det vil være fritak for IVA for noen få basisprodukter, mens det som ellers inngår i basismatkurven vil få 60 prosent reduksjon av IVA. Resten vil få en IVA på rundt 28 prosent.

I Brasil jobbes det iherdig for å påvirke listen til fordel for fisk og klippfisk, men skattemodellen er godkjent i kongressen og skal vedtas i Senatet. 

Per i dag er kjøtt og fisk inkludert på fritakslisten, men med unntak for laksefisk, tunfisk, klippfisk, hyse, sei og andre underprodukter.

Disse er heller ikke med på listen over redusert IVA. Argumentasjonen er at dette ikke er nødvendige produkter for familier med lav inntekt.

Konsekvensene av en IVA på rundt 28 prosent på norsk klippfisk kan være en reduksjon i nasjonalt konsum av klippfisk.

På Sjømatrådets årlige klippfiskseminar i São Paulo i forrige uke sa en representant for bransjeorganisasjonen ABIPESCA, Jairo Gund, at noen familier vil, om dette blir vedtatt, bli ekskludert fra en historisk matkultur med lange tradisjoner relatert til klippfisk.

Så vidt vi har forstått, ligger en eventuell innføring av merverdiavgift på rundt 28 prosent noen år frem i tid, muligens først i 2033. Før den tid skal det være valg i verdens sjuende mest folkerike land.

Frihandelsavtale på trappene?

Det som trolig ligger nærmere i tid, og som vil ha positiv innvirkning på klippfisk fra Norge, er frihandelsavtalen som næringsminister Cecilie Myrseth viste til i en pressemelding i forrige uke:

«Vi ønsker å styrke handelssamarbeidet gjennom en frihandelsavtale, og dette var et viktig tema under besøket».

På bakgrunn av en samarbeidserklæring fra 2000, har det siden 2017 pågått forhandlinger mellom det indre søramerikanske markedet, Mercosur og EFTA-landene om en frihandelsavtale. Partene har som ambisjon om å avslutte forhandlingene så raskt som mulig.

For klippfisk vil en ratifisering av en slik avtale medføre frihandel fra implementeringsdato for alle klippfiskprodukter. Dette innebærer at klippfisk av sei, lange og brosme vil gå fra 10 prosent toll til null toll. Disse produktene vil da få samme rammebetingelser som klippfisk av torsk allerede har. 

Så er det bare å håpe at lilleputten Norges handel med giganten Brasil møter lyspunkter på størrelse med mirakelet under fotball-VM i Marseille i 1998.

Innlegget ble først publisert i Fiskeribladet 28. oktober 2024.