Slik påvirket pandemien det globale laksemarkedet

Vi kan nå, cirka ett og et halvt år etter at pandemien slo til for fullt, oppsummere hvordan vår lakseeksport ble preget av en verden med stengte restauranter og reduserte transportmuligheter.

1) Lakseprisene

Som de fleste av dere vet, har prisen på laks svingt mye i koronaperioden. Normalt er prisen lavere i andre halvår sammenliknet med første halvår, hovedsakelig på grunn av økt volum, både fra Norge og globalt. Da koronaen startet var prisen på et historisk høyt nivå, men prisen falt kraftig i begynnelsen av pandemien.

Grunnen var:

·        usikkerhet i distribusjonen når restauranter stengte og folk måtte lage laksen sin hjemme.

·        økte distribusjonskostnader for både ferske og frosne produkter.

·        redusert godskapasitet som også påvirket laksens handelsstrøm, med økt andel fileter til utenlandske markeder, som USA og Japan. 

Men nå når verden har begynt å gå tilbake mot normalen, er lakseprisen høyere enn på samme tid i 2019. Også eksportvolumet er høyere. Vi har en økning i etterspørsel nå som restaurantene åpner og handelsflyt og logistikk gradvis normaliseres.

2) Flyfrakt

I starten av pandemien gikk fraktprisene i været. Til Kina gikk de relativt raskt tilbake til normalnivå, men fortsatt er prisen for flyfrakt til de fleste markeder på et høyere nivå enn før pandemien.

3) Viktigste markeder

Nå som pandemien begynner å slippe taket, er det globalt sett USA som øker mest i verdi og volum for øyeblikket. I andre kvartal i år økte importen av atlantisk laks til USA med 36 prosent i verdi (dollar), og 22 prosent i volum (rund vekt).  Til Asia var verdiøkningen på 22 prosent, men til denne regionen falt volumet med 2 prosent på grunn av reduksjon i tilførselen fra Chile. Eksporten til europeiske land økte i verdi med til sammen 17 prosent (Euro) sammenlignet med fjoråret, og volumet økte med 9 prosent.

Aldri før har etterspørselen etter laks vært på et høyere nivå enn i dag.

4) Bearbeidede produkter

Når det gjelder videreforedling av laks i Norge, så økte dette ytterligere under korona - fra 17 til 20 prosent andel i de første 12 månedene av pandemien.  Samtidig har vi hatt økt eksport til land som i stor grad videreforedler laks, som Polen. I løpet av cirka ett år, fra mars 2020 til februar 2021, økte de for eksempel sin andel av norsk eksport fra 14 til 16 prosent. Dette skyldes økt etterspørsel i varehandelen etter bearbeidede produkter. Polsk eksport økte mye for frosne produkter i begynnelsen av pandemien, før strømmen av frosne produkter normaliserte seg sommeren 2020 og veksten ble overtatt av fersk filet og røkt laks. I denne perioden var det også en stor økning i direkte eksport fra Norge til land som Danmark, Nederland og Litauen, som også har stor grad av videreforedling.

5) Fremtiden

Nye salgskanaler har blitt svært populære under pandemien. Netthandelen har eksplodert, spesielt i Asia. Aldri før har folk kjøpt så mye laks og sjømat over nett, og tilbakemeldingene er at folk er godt fornøyd med denne måten å handle på, og vil fortsette å kjøpe laks over nett også etter pandemien.
For å unngå prisfall med fremtidig produksjonsvekst av laks, er det viktig at etterspørselen fortsetter å øke. Det er derfor nødvendig at markedsføring og produktutvikling fortsetter, og at laksen vinner kampen om hyllemeterne i butikk.  Jeg er imidlertid optimists på laksens vegne. Den har så mange egenskaper som konsumenten verdsetter, og den har ingen direkte substitutter. Sammenlignet med kylling og svin, har laksen falt i pris og har dermed styrket sin konkurransekraft de siste årene.

Slik jeg ser det, har norsk laks gode muligheter til å videreutvikle seg i markedet. Etterspørselen vil fortsette å øke, for folk har lært å lage laks hjemme, samtidig som de ønsker å spise laks på restaurant – og sushitrenden har ikke nådd toppen enda.
Pandemien har i tillegg fått folk til å tenke mer på sunnhet og helse, og norsk laks har godt omdømme. Folk vet at den er sunn, og i tillegg er den favorittfisk nummer 1 hos de aller fleste. Det viser våre ferske forbrukerundersøkelser.