Koronakrisen har gitt den norske silda et løft i det europeiske markedet. Tyskerne elsker den, belgierne elsker den og nederlenderne elsker den. Her hjemme spiser vi den knapt. Det er det på tide å gjøre noe med.
Norge eksporterte 154 000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår i år. Mens volumet har holdt seg stabilt, har prisen skutt i været. En verdiøkning på 30 prosent sammenliknet med samme periode i fjor kan ikke bare forklares gjennom en svak norsk krone, men viser en reell etterspørselsvekst. Den kraftige økningen skjedde samtidig som koronapandemien medførte verdifall og redusert eksport for en rekke andre sjømatprodukter.
En lignende opptur for den norske silda så vi også under finanskrisen i 2008 og 2009. Dermed kan det tyde på at sild selger godt når tidene er tøffe. Trolig skyldes det at sild er en relativt billig proteinkilde som er svært rik på næringsstoffer. I tillegg selges den både på boks, på glass og som vakuumpakket fisk, det vil si produkter med lang holdbarhet som er gode å ha i krisetider.
Camilla Beck |
Men det er ikke vi nordmenn som først og fremst spiser silda. Det er det andre europeere som gjør, og spesielt på sommeren blir den høyt verdsatt. Svenskene elsker sildebord til midtsommerfesten, og litt lenger syd i Europa er matjessild et høyt skattet produkt. I Nederland åpnes sesongen ved at dronningen høytidelig får overlevert årets første sild, mens tyskerne på sin side har egne festivaler som hyller denne delikatessen.
I 2019 eksporterte Norge 354 000 tonn sild. Til sammenlikning estimeres det at vi her hjemme årlig spiser så lite som 4 000-6 000 tonn av «havets sølv». Hvorfor er sild en luksusvare i flere europeiske land, mens det knapt røres i Norge? Noen har kanskje dårlige minner om sild med masse ben fra barndommens pliktmåltid. Andre vil peke på at det ikke alltid er like lett å få tak i sild i Norge. Fersk sild i fiskediskene er et ganske sjeldent syn, og i Stavanger Aftenblad kunne vi nylig lese at den tidligere landslagskokken Karl Erik Pallesen er en av dem som etterlyser sild på restaurantmenyene i Norge.
I en undersøkelse som Kantar TNS har utført for Sjømatrådet, gir forbrukerne også uttrykk for at sildeglassene er lite synlige i butikkhyllene. I tillegg peker de på at glassene er for store. De klarer rett og slett ikke å spise opp innholdet og velger i stedet en annen matvare. Videre sier deltakerne i undersøkelsen at de først og fremst tenker på sild når det er jul. De har ingen anelse om hvordan de kan tilberede sild til andre anledninger.
Kantars undersøkelse har også gledelige funn. Når deltagerne fikk smaksprøver på sild i andre varianter enn den tradisjonelle julesilda, ble de svært positivt overrasket. Kantar konkluderer derfor med at silda sannsynligvis har et høyt potensial for økt konsum også i Norge. Folk trenger imidlertid mer inspirasjon til hvordan den kan tilberedes på tvers av sesonger, til hverdag og til fest.
Inspirasjon fikk de som deltok på musikkfestivalen «Bukta» i Tromsø i 2018. Sildeburgerne på festivalmenyen ble raskt en publikumsfavoritt og fikk terningkast seks av testpanelet i lokalavisen iTromsø. Sildekaker, sildewraps, chilisild, sild&hips, grillet sild og sildesushi er eksempler på digge silderetter som passer ypperlig til hverdagsmiddagen. Oppskriftene finner man på «3iuka.no» som er et av Sjømatrådets tiltak for å inspirere til økt sjømatkonsum. Vi ser at arbeidet med å inspirere bærer frukter.
I tillegg til å formidle at sild er sunt, godt og lett å lage, er det viktig å vise at sild er så mye mer enn gamle tradisjoner. Vi trenger å fortelle den moderne historien også, som inneholder både bærekraft og klimaavtrykk. En fersk rapport fra Sintef om klimaavtrykket til norsk sjømat viser at ett kilo sild medfører et klimagassutslipp på 1,1 kilo CO₂. Det er det desidert lavest av alle proteinkildene i rapporten og gjør silda til en soleklar klimavinner.
For å få flere til å oppdage hvor spennende sild kan være, kreves det målrettet arbeid av alle aktørene. Vi trenger enda flere innovative produsenter som tilbyr fristende innhold og smarte forpakninger, bedre synlighet i butikkene – og langt flere kokker som løfter frem silda på menyene. Kort sagt: Vi trenger å stå sammen og slå et slag for silda.