Sannheter om norsk sjømat

«Varsler laksestopp», og «Hvor sunn er egentlig oppdrettslaksen?», er noen av overskriftene . Vi er heldige i Norge, som har så mange som følger med og bryr seg om sjømatnæringen. Takket være engasjementet til forskningsmiljøene, media, myndighetene og næringen selv er den norske sjømatnæringen stadig i utvikling. Skal vi fortsette å levere sjømat av verdens høyeste kvalitet, må næringen ha verdens beste kritikere.

Verden kan ikke få nok

Sannheten er at vi har et produkt som verden ikke kan få nok av. Resultatene taler for seg. Vi eksporterer mer enn 36 millioner måltider sjømat hver dag, til over halvparten av verdens land. I 2015 var den samlede eksportverdien 74,5 milliarder kroner. Etterspørselen er formidabel og voksende. De neste 15 årene vil innbyggertallet i verden øke med mer enn én milliard mennesker. I dag står sjømat for 17 prosent av det daglige proteininntaket blant verdens befolkning. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk står bærekraftig havbruk sentralt som løsning på utfordringene knyttet til verdens fremtidige matbehov.

Vi må vokse riktig

Hvis veksten ikke skal gå på bekostning av kvalitet, er vi nødt til å vokse riktig. Det er krevende å bygge en vinnernæring på det globale markedet. Heldigvis har Norge mer enn bare en lang kyst med kalde, klare farvann. Vi har også kompetente fagfolk som fanger og produserer sjømaten.  I tillegg har vi en streng og internasjonalt anerkjent fiskeriforvaltning. Få bransjer, om noen, er så regulert og gjennomkontrollert som norsk sjømatnæring. På toppen av dette har Norges tusen år lange historie i fiskehandel skapt en sterk merkevare. 30 millioner tyskere vet hva norsk skrei er. Fra sushirestauranter i Tokyo til gourmetrestauranter i Paris er det norske flagget et kvalitetsstempel. Derfor har vi verdens beste forutsetninger for å levere stadig mer av verdens beste sjømat.

Næringen har ikke vokst ut av kontroll, slik man kan få inntrykk av. Den norske oppdrettsnæringen har bygget seg opp gradvis siden 1970-tallet, merd for merd. I dag produseres laks med en eksportverdi på over 50 milliarder kroner på et samlet sjøareal tilsvarende Andøya kommune. Streng kontroll med utdeling av konsesjoner og nøye kvalitetssikring av sjømaten er viktige garantier for trygg og sunn sjømat, både for norske og utenlandske forbrukere. Dette er selve grunnmuren som tilliten til norsk sjømat er bygget på. Derfor er næring og myndigheter enige om at bransjen ikke skal vokse videre før problemer som lakselus og rømming er løst.

Løser store problemer

Sjømatnæringen har løst store problemer før. I den tidligste fasen var Hitra-syken et stort problem som bidro til dårlig lønnsomhet. Dette problemet og andre sykdomsutfordringer er løst. Bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett er redusert med 99% siden 1987. I dag blir mindre enn 1% av fisken behandlet med antibiotika i løpet av et år. Det setter norsk laks i en særstilling blant verdens «husdyr».

I 2014 ble 13.180 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Ingen av prøvene var over grenseverdi. Vitenskapskomiteen for mattrygghet konkluderte i 2014 med at fordelene ved å spise fisk «klart oppveier den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer».

Fiskeribeskatningen er et annet område vi kan være stolte av. Norge har en av verdens største fiskeflåter, men er likevel verdensledende når det kommer til å ha en bærekraftig fiskeriforvaltning. Slik har det ikke alltid vært. Dagens forvaltning er resultatet av en langvarig satsning, og godt samarbeid mellom fiskere og myndigheter.

Næringen vil lykkes

Når prisene og etterspørselen øker, kan det være fristende å vokse for raskt. Det er ingen tjent med. Skal havbruk og fiskeri forbli en evig ressurs, må veksten være bærekraftig. På samme måte må markedsutviklingen tilpasse seg veksten i produksjonen. Det er godt å vite at når først millioner av indere eller brasilianere har fått smaken på norsk sjømat, da vil markedet være der når vi er klar til å levere. Vi er overbevist om at næringen vil lykkes og at vi gjennom ansvarlig vekst vil bygge sjømatnasjonen Norge.

I fabelen om haren og skilpadden vinner skilpadden fordi den sakte, men sikkert, jobber seg mot målet. I vår historie er målet en stor, sunn og bærekraftig sjømatnæring. Skal vi vinne verden for norsk sjømat, må vi gjøre som skilpadden.

Av Marianne E. Johnsen, styreleder  og Terje E. Martinussen, adm. dir. i Norges sjømatråd