Den kritiske debatten som nå går på samarbeidet mellom næringsaktører og den generiske markedsføringen av norsk sjømat ute i verden, er tung å svelge for oss som jobber i markedet og ser effektene av den jobben som gjøres av en kollektiv næring.
Av Gunvar L. Wie, Sjømatrådets utsending til Japan og Sør-Korea, og Jan Otto Hoddevik, Salgs-og Markedsdirektør i Global Fish og daglig leder og medlem av Task-Force Japan/Sør-Korea. Denne kronikken ble først publisert i Fiskeribladet Fiskaren, tirsdag 26. juni.
Som sjømatutsending i Japan og Sør-Korea og medlem i taskforce-gruppen for makrell er vi ikke i tvil om at det Sjømatrådet gjør, i tett samarbeid med en stort sett positiv og engasjert næring, har betydelig effekt. I Østen kanskje spesielt for den pelagiske næringen, hvor posisjonen man har opparbeidet seg er et markedsfortrinn andre sjømatnasjoner bare kan drømme om.
Vi er kanskje ikke flinke nok til å snakke om den jobben vi gjør, resultatene vi har oppnådd, de utfordringene vi har løst sammen, og bekymringene for hva som kan skje dersom man ikke lengre kan jobbe like målrettet i disse komplekse og konkurranseutsatte markedene.
- I Sør-Korea, hvor makrellen er nasjonalfisken, har norsk makrell de siste årene tatt en sterk posisjon. Dette har ikke skjedd av seg selv, sier fiskeriutsending Gunvar L. Wie. Foto: Norges sjømatråd/Lars Åke Andersen.
Samarbeidet strekker seg over 30 år tilbake i tid, da daværende fiskeriminister Tor Listhau så viktigheten av å samle næringen gjennom etableringen av Prosjekt Japan i 1985.
Prosjektet bidro til økt markedskunnskap og økt fokus på det japanske markedet. Det ble igangsatt felles markedsføringsaktiviteter og PR i tillegg til bedriftsrettede utviklingstiltak. En tverrfaglig delegasjon bidro til å redusere motsetningen i en næring som ellers ikke var kjent for å samarbeide godt på tvers. Man høster i dag fruktene av dette arbeidet, men det krever kontinuerlig felles innsats slik man har gjennom Sjømatrådet.
Japan er vårt aller største marked for norsk høstmakrell, og i Sør-Korea, hvor makrellen er nasjonalfisken, har norsk makrell de siste årene tatt en sterk posisjon. Dette har ikke skjedd av seg selv. Langsiktig og målrettet arbeid av norske eksportører gir resultater der markedsføringen av det norske opphavet er en sterk bidragsyter.
Trass sterk og økende konkurranse i Japan viser årlige studier at kjennskapen til norsk makrell er på en klar andreplass etter Japans egen. Ingen annen nasjon kommer i nærheten. I Korea er denne trenden enda sterkere. Den norske makrellen fremstår i dag med en klar identitet i markedet. Sjømatrådets kundeundersøkelse viser at koreanske husholdninger legger vekt på opphav, og i økende grad foretrekker norsk når de handler i butikken.
Det er ikke bare ut mot kundene at vi ser tydelige resultater. Innkjøpere og dagligvarekjeder er på oss hele tiden og ønsker mer norsk, mer opphavsmerking og mer butikkpromosjoner av norske produkter og norsk opphav.
Jan Otto Hoddevik. Foto: Fiskeribladet Fiskaren/Geir Jan Johansen.
Merkingen av forpakninger med «Seafood from Norway» har hatt en formidabel økning i Japan og Sør-Korea. I Japan alene har merkingen med såkalte «stickers» økt med 100 prosent til 45 millioner i løpet av 2017. Initiativet for kampanjer og bruk av merket kommer i økende grad fra handelen og innkjøpsleddet, som ser stor verdi i opphavsmarkedsføring av norsk makrell.
Giganten AEON Retail, Asias største handelshus og «bjellesau» i det japanske markedet, byttet for en tid siden ut britisk makrell til fordel for norsk på sin egen merkevare. Begrunnelsen ga Kinzu Matsumoto på årets makrellseminar i Japan, hvor han sa at: «Norsk makrell er foretrukket av AEON for sin jevnt høye kvalitet og norsk sjømat står sterkt hos konsument». AEON har tatt en strategisk beslutning på kjøp av norsk makrell og legger press på sine innkjøpere og produsenter om å skaffe norske råvarer. I et marked der hele 83 prosent av all sjømat selges gjennom handelen er slike beslutninger av stor betydning.
Det er ingen tvil om at norsk sjømat vil møte kraftigere konkurranse i Japan og Korea de kommende årene. Japan har skrevet frihandelsavtale med EU og andre nasjoner som Island og Færøyene ønsker også bedre vilkår. Å få på plass en frihandelsavtale hadde vært et utrolig godt utgangspunkt for norsk sjømats videre suksess i Japan, men så lenge vi ikke har det, og selv om vi får det - bør vi fortsette med andre midler hvor opphavsmarkedsføring er god medisin.
Det ville være et stort feilgrep å undervurdere hvor raskt man kan miste posisjonen i markedet, og også å tro at man kan opprettholde den som enkeltaktører. Frykten for å lukke en åpen dør til strategiske markeder er reell. Lukkes den, er det ikke lett å få den opp igjen.
