«Kjøttskam» og fisk

Bærekraft – ordet har klamret seg fast i vår dagligdagse tale. Du leser og hører om det overalt, for nå skal både storpolitikken og hvermannsens dagligdagse valg være bærekraftige. Da er det synd at sjømatnæringen i Norge, som satser stort på bærekraftig produksjon og et grønt skifte, har en ganske usynlig posisjon.

Sjømatrådets undersøkelser viser at norske konsumenter har lite kunnskap om norsk havbruk. Folk forteller at de er usikre på om oppdrettsnæringen tar hensyn til miljø, rømninger og dyrevelferd. Faktisk er det kun hvitfisk som har en sterk profil når det gjelder miljøvennlig og bærekraftig produksjon av fisk i Norge.

Våre undersøkelser viser at mange er uvitende om det strenge regelverket oppdrettsnæringen har, og kun 21 prosent sier de stoler fullt og helt på myndighetenes kontrollsystemer.

Norge er kjent for å være en stor sjømatnasjon, og da er det oppsiktsvekkende at folk generelt vet lite om fiske og havbruk. I Sjømatrådets omfattende undersøkelser er det kun fire prosent av de spurte som sier de kan mye om næringen. Dette burde være en tankevekker når vi samtidig ser at de personene som vet minst om sjømatnæringen, er de som ofte roper høyest og har de sterkeste (negative) meningene. Moderate stemmer drukner i støyen, og det blir vanskelig å komme med fakta til en følelsesdebatt. I en tid der «mine meninger er like gode som dine fakta» kan dette være en utfordring. Og dessverre er det også slik at de som vet lite, er de som lettest lar seg påvirke av mytene som florerer på sosiale medier. De med lite kunnskap vil raskt tro på at næringen kun ønsker raske penger, at de nedprioriterer dyrevelferd, forurenser fjordene, fisker havet tomt og pøser merdene fulle av antibiotika og medisiner – kort sagt, så får myter ofte styre diskursen.

Det er kjent for alle at sjømatkonsumet i Norge har vært synkende. Spesielt gjelder det unge under 34 år. I denne aldersgruppen har konsumet falt med hele 46 prosent siden 2012. Dersom den negative trenden fortsetter, kan det få store konsekvenser for både næringen og folkehelsen. Folk spiser for lite fisk, og når mangelen på kunnskap manifesterer seg i usikkerhet om fisk, kan nøkkelen være mer målrettet kommunikasjon om de tiltakene som faktisk gjøres. Det er viktig at vi ikke lar de kritiske røstene ensidig få bestemme hva som er rett og hva som er galt.

"Sjømatnæringen har mulighet til å ta en sterkere posisjon"

Nå som bærekraft er et trendord, der folk flest har en oppfatning av at kjøttkonsumet er for høyt, har sjømatnæringen mulighet til å ta en sterkere posisjon. Våre konsumentundersøkelser viser at folk ønsker å spise mindre kjøtt og mer fisk. Flere og flere har begynt med én kjøttfri dag i uken, og i både Europa og i Norge ser vi at antall vegetarianere er økende, selv om det totale antallet vegetarianere kanskje ikke er så høyt.

Ifølge Ipsos har folk spesielt tre begrunnelser til hvorfor de dropper kjøttet, og disse er:

• Hensyn til egen helse (71 %)
• Hensyn til klimaet (36 %)
• Hensyn til dyrenes velferd (26 %)

Å begrense kjøtt er blitt en livsstilsmarkør. Tall fra Ipsos viser at det er liten tvil om at konsumentenes syn på kjøtt er i endring. Fra 2011–2017 ble andelen som ville redusere kjøttkonsumet fordoblet (fra 12 prosent til 24 prosent). Det vil si at sjømatkonsumet har en mulighet til å øke, for vi ser en stigende vegetartrend, men tenk om sjømaten kunne være med på å ri denne bølgen? Sjømatprodusenter må, som alle andre matprodusenter, vise at de tar hensyn til konsumentens og planetens helse, samtidig som fisken har det bra.

Det sies at norsk sjømatnæring er best i verden, at andre nasjoner ser til oss, men dessverre vet ikke hvermannsen dette. Og det er synd. Det er heller ingen automatikk i at «kjøttskam» bidrar til økt fiskekonsum.

(Skrevet av Lars Moksness som gjestekommentar i Fiskeribladet, onsdag 23.10.2019)