Derfor ble det ny eksportrekord i 2022

2022 vil gå inn i historiebøkene som annerledesåret. Det startet med Russlands hensynsløse invasjon av Ukraina og ebbet ut med nye rentehevinger, økte energikostnader, skyhøy inflasjon, svekket kjøpekraft og fortsatt krig i Europa. 

Historisk godt eksportår 

Midt i denne krevende tiden har norsk sjømat lagt bak seg et historisk godt 2022. Eksportverdien for rekordåret 2021 ble passert allerede 25. oktober og endte totalt på 151,4 milliarder kroner. Det betyr en vekst på 30 milliarder kroner sammenlignet med 2021.  

Gitt at Europa er i krig for første gang på nesten 80 år og verdenssamfunnet er på vei inn i en resesjon, er dette en verdiutvikling mot alle odds.  
Her er noen sentrale faktorer som forklarer hvorfor det likevel skjedde: 

1. Økte kostnader og matvarepriser 

Da Russland startet krigføringen i Ukraina 24. februar i fjor, førte det ikke bare til umenneskelige lidelser for befolkningen i landet, men også til alvorlige ringvirkninger for den globale varehandelen. Nærmest over natten ble viktige innsatsfaktorer som drivstoff, strøm og transport mye dyrere, noe som sendte matprodusentenes kostnader rett til værs.  
En påfølgende energikrise og en inflasjon som i noen markeder passerte 10 prosent, presset matvareprisene opp. Det påvirket også verdien på sjømaten vår, som opplevde en global etterspørselsvekst.  
Den var imidlertid ikke volumdrevet, men skyldtes først og fremst den sterke globale prisveksten. Vi eksporterte altså mindre mengder sjømat i 2022, men til en høyere pris enn året før.  

2. Verden vil ha de norske artene 

Norsk sjømat er fortsatt en svært ettertraktet global handelsvare og selges i rundt 150 markeder verden over. Det skyldes blant annet den utsøkte kvaliteten, den gode smaken, det solide omdømmet, den troverdige bærekrafthistorien og det strategiske markedsarbeidet som Sjømatrådet har utført sammen med næringen i over 30 år.  
Vi har i tillegg vært heldige med artene våre. Da vi i 2021 gjennomførte verdens største forbrukerundersøkelse om sjømat, sa hele 44 prosent av de over 25 000 deltakerne at de foretrekker laks med norsk opphav. Vi har altså verdens mest populære fisk i vår portefølje. 
 
Når vi i tillegg kan toppe laget med skreien, tørrfisken, klippfisken, kongekrabben, makrellen, silda og rekene våre, er dette en meny som både frister forbrukerne og bygger posisjonen til sjømatnasjonen Norge ute i markedene.  

3. Koronapandemien er over 

Da koronapandemien stengte ned verdenssamfunnet i mars 2020, ga det et umiddelbart negativt utslag på sjømateksporten. Den varte ikke lenge. Selv i urolige tider må klodens befolkning ha tilgang til mat, og norsk sjømat beholdt sin sterke globale posisjon under koronapandemien. 2021 ble da også et rekordår for norsk sjømateksport, med en totalverdi på 120,8 milliarder kroner. 

I 2022 lettet de fleste landene på sine strenge koronarestriksjoner, og turismen våknet langsomt til liv igjen. Det ga økt etterspørsel etter norsk sjømat i det lukrative hotell-, restaurant- og kantinesegmentet. Selv om vi så et fall i hjemmekonsumet av sjømat i mange markeder i fjor, veide gjenåpningen av utelivsbransjen i stor grad opp for det og ga norsk sjømat et ekstra verdiløft.  

4. Tidvis svak krone ga valutaeffekt  

Siden en svak krone gir høyere eksportpriser målt i norske kroner, er det en gunstig utvikling for alle som selger varer til utlandet.  
I fjor svingte den norske valutaen, men på tampen av året svekket kronen seg mot euro og dollar. Det påvirket Norges eksport positivt. Bare i november alene bidro valutaeffekten til en verdiøkning på rundt 300 millioner kroner for norsk sjømateksport. 

5. Unikt samspill gjør oss sterkere 

Langs hele kysten har fiskere, ansatte i landindustrien, oppdrettere, eksportører, markedsførere, transportører – og en rekke andre funksjoner – i fjor fisket, produsert, fraktet og solgt mat fra norske farvann til historisk høye eksportpriser.  

Samtidig opplevde mange av dem at 2022 ble et krevende år, med høye kostnader og en utfordrende markedssituasjon.  
Etter hvert som matinflasjonen steg til dramatiske høyder utover året, fikk forbrukerne strammere personøkonomi og svekket kjøpekraft. Dette gjaldt ikke minst i Europa, som er vårt viktigste sjømatmarked. 
Italienerne valgte bort noen tørrfiskmåltider, mens britene måtte snu en ekstra gang på pundseddelen før de bestilte sin tradisjonelle fish & chips. Samtidig var 2022 det året da stadig flere tyskere oppdaget billige veganske erstatningsprodukter for fisk og kjøtt. 

Tøff kamp om sjømatkundene 

Når vi nå er startet på et nytt år som blir tøft for mange forbrukere, og konkurransen om sjømatkundene hardner til, er det viktigere enn noen gang at myndigheter, forvaltningsapparat og sjømatnæringen fortsetter å jobbe sammen til beste for sjømatnasjonen Norge.   
På vegne av Sjømatrådet kan jeg love at vi i alle fall skal gjøre vårt. Gjennom målrettet og strategisk markedsarbeid skal vi fortsette å øke verdien av norsk sjømat.  

Det har vi gjort i 31 år – og det skal vi også gjøre i 2023.