38 millioner muligheter for norsk sjømat

Med rekordhøye 175,4 milliarder kroner i eksportverdi i 2024, er sjømat vår største fornybare eksportnæring. Men bak det tolvsifrede beløpet ligger også muligheter som krever mer samarbeid, bærekraftarbeid og smartere prioriteringer.

Samarbeid og sykkelpumper

2024 ble enda et rekordår for norsk sjømat. Verdien av eksporten vår har økt med hele 70 milliarder kroner bare siden 2020. I dag leveres over 60 arter fra Norges langstrakte kyst ut til drøyt 150 markeder. Disse tallene er resultat av en verdikjede som kombinerer Norges naturgitte forutsetninger med verdensledende innovasjon og hardt arbeid fra over 100 000 ansatte i næringen.

Det er store tall det er lett å la seg blende av. Men det er historiene bak som virkelig viser hva sjømat betyr, og hvor vi kommer fra. Julas lesestoff var boka “Våt fjøs” av Arild D. Moe. Den tar oss til Flakstadvåg på Senja anno 1970. I ei lita bygd uten veiforbindelse lå alt til rette for fraflytting. Omkvedet oppdrettspionerene på Senja kjempet mot var at oppdrett var umulig så langt nord.

Men de tok læring fra foregangsmenn på Hitra, og startet yngelproduksjon i et badekar. Da vanntilførselen frøs, måtte de flytte småfisken til en bekk. Oksygenmangel i transportfasen var et problem som snartenkte Senjaværinger løste ved å sette en kar til å blåse luft i bøttene med ei sykkelpumpe. Pionerinnsatsen, og ei sykkelpumpe, berget kanskje bygda og er en del av det store, norske lakseeventyret.

Historier som dette speiler pågangsmotet som fortsatt preger sjømatnæringen – fra kystfiskere, havgående flåte og oppdrettere til landindustri og eksportører. For vi er ikke bare velsignet med nær ideelle naturgitte forutsetninger for fiskeri- og havbruk. Vi har, og har hatt, kvinner og menn som har satset alt; og i møte med utfordringer har krummet nakken og jobbet videre for å få fisken opp, inn på land og ut i verden. I dag nyter hele Norge godt av dette!

Store utfordringer krever smarte løsninger

Samtidig som vi feirer at 2024 ble et rekordsterkt eksportår erkjenner vi også at det har vært et år preget av utfordringer. Ytterligere kvotekutt i torskefisket, økte produksjonskostnader og globale spenninger som satte press på marginene. Likevel har norsk sjømat vist sin styrke ved å tilpasse seg verdens forbrukere, som i stadig større grad etterspør produkter som er smakfulle, sunne og helseriktige, tilgjengelige og bærekraftige.

Under et besøk til Kongo og Nigeria i desember fikk jeg erfare med egne øyne hvor viktig norsk sjømat er langt utenfor våre egne grenser. I Kongo, rike på gull, diamanter og sjeldne mineralarter, lever mange likevel under krevende forhold. Vår klippfisk av sei, brosme og lange spiller med sin holdbarhet en viktig rolle i et land hvor kjøleskap er sjelden vare og under ti prosent har tilgang på strøm. Vi eksporterte fisk til DR Kongo og Kongo Brazzaville for 590 millioner i 2024.

I Nigeria er tørkede fiskehoder en viktig ingrediens i supper som gir næring til millioner. Eksport av tørkede torskehoder ga inntekter på 170 millioner sist år. Totalt er det riktignok bare én prosent av eksporten vår som går til Afrika, men disse historiene minner oss på at norsk sjømat ikke bare handler om økonomi og topp gastronomi. Norsk sjømat handler også om å levere næringsrik mat til en verden i stadig vekst, enten det er festmat, hverdagsmat eller sikringskost.

Mer enn grafer og eksporttall

Norges sjømatråd har sammen med sjømatnæringen satt et tydelig mål for perioden 2025–2030: Å øke etterspørselen etter norsk sjømat. Dette krever enda mer samarbeid, investering i bærekraft og en sterkere markedsføring av merkevaren Seafood from Norway. Sammen kan vi bygge videre på historien om norsk sjømat som bidrar til både økonomisk vekst og mattrygghet.

For når framtiden preges av usikkerhet, politisk uro, handelshindringer og kaos, vet vi likevel én ting med sikkerhet: Norsk sjømat er ikke bare eksportstatistikk og fulle konteinere – det er en kilde til stolthet, en løsning på globale utfordringer og et levende eksempel på hva vi får gjennom samarbeid forankret i natur, kultur og struktur.

Kronikken ble først publisert i nordnorskdebatt.no 9.1.2025