Verdivekst for laks og ørret bidro til solid sjømateksport i mai

– Verdiveksten i mai skyldes i stor grad økte eksportvolum av både laks og ørret, samt prisvekst på laks, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Tidenes beste mai for sjømateksporten

I årets fire første måneder var den norske kronen svakere enn tilsvarende måneder i fjor, noe som løftet eksportprisene målt i norske kroner. Det har nå endret seg.

Se flere nøkkeltall her!

– I mai styrket den norske kronen seg, og dermed var det ingen positiv valutaeffekt i forrige måned. Til tross for det har verdien av den norske sjømateksporten aldri vært høyere i en mai måned før. Selv om det er krevende økonomiske tider for mange forbrukere, er norsk sjømat fortsatt en svært ettertraktet matvare, sier Chramer.

Tre EU-land hadde størst vekst

I mai var det en verdivekst på fem prosent til Norges største og viktigste marked, EU. Det er også her de tre landene med størst vekst i mai befinner seg:

• Spania (+142 millioner kroner, +19 %)
• Portugal (+132 millioner kroner, +22 %)
• Nederland (+115 millioner kroner, +15 %)

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 68,5 milliarder kroner. Det er 1,2 milliarder kroner, eller 2 prosent, høyere enn i samme periode i fjor.

Laks passerte 10 milliarder kroner i eksportverdi

Laks er fortsatt den desidert største og viktigste arten.

– I mai var det for første gang i år vekst i volumet. Det bidro sterkt til at eksportverdien for laks passerte 10 milliarder kroner i forrige måned, forklarer Christian Chramer.

Spennende utvikling for ørret

Mai ble også en historisk måned for ørret. Aldri før har verdien av denne fisken vært høyere i en enkeltmåned.

– Selv om ørret utgjorde kun fem prosent av den totale verdien til oppdrettet laksefisk i mai, var det en kraftig vekst. Det er et viktig bidrag til å utvikle denne kategorien videre, og det blir spennende å følge utviklingen til ørret utover året, sier Chramer.

Lavere volum for torsk

For andre arter utmerket torsk seg med et betydelig lavere eksportvolum for både fersk og fryst torsk.

– Dette kompenseres imidlertid av prisvekst for flere ferske, fryste og konvensjonelle torskeprodukter sammenlignet med mai i fjor, sier Christian Chramer.

Slik var sjømateksporten i mai

• De største markedene for norsk sjømateksport i mai var Danmark, Polen og USA.
• Det ble eksportert sjømat til totalt 105 land i mai. Dette er 11 færre enn mai i fjor.

Vekst i volum og verdi for laks

• Norge eksporterte 82 662 tonn laks til en verdi av 10,1 milliarder kroner i mai
• Verdien økte med 724 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 2 prosent
• Polen, Danmark og Spania var de største markedene for laks i mai

Det er rekordhøy pris på fersk laksefilet med 164 kroner per kilo. Dette er 5 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i april 2023.

Økt filetandel

– Mai var første måned i 2024 hvor det var vekst i laksvolumet. Samtidig fortsetter eksporten av filet å øke sammenlignet med fjoråret. Dette gjelder både i volum og verdi, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Volummessig økte fersk filet med 35 prosent, til 13 223 tonn, mens fryst filet økte med 21 prosent, til 5 836 tonn.

– Omregnet i rund vekt betyr det at filetandelen av lakseeksporten økte fra 25 prosent i fjor til 30 prosent i år, forklarer Aandahl.

Eksportverdien av fersk laksefilet økte med 40 prosent, til 2,2 milliarder kroner, mens eksporten av fryst filet økte med 13 prosent, til vel 900 millioner kroner.

Størst verdivekst til Spania

Spania hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 163 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Spania endte på 6 833 tonn, noe som er 14 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– Det har vært en svært gledelig utvikling av lakseeksporten til Spania. Det drives i første rekke av et sterkt hjemmekonsum, men etter hvert som turistene har kommet tilbake, ser vi at volumet av laks øker også i restaurantsegmentet. Dette er en trend som vi tror fortsetter, så vi er optimister, sier Norges sjømatråds utsending til Spania, Tore Holvik.

Historisk sterk måned for ørret

• Norge eksporterte 5 561 tonn ørret til en verdi av 587 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 231 millioner kroner, eller 65 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 83 prosent
• Ukraina, USA og Thailand var de største markedene for ørret i mai

Dette er rekordhøy eksportverdi for ørret i en enkeltmåned, 20 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i august 2023.

Ukraina hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 93 millioner kroner, eller 538 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Ukraina endte på 1 174 tonn, noe som er 470 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Størst vekst for fersk hel ørret

– Mens eksporten av laksefilet har økt, er det hel fisk som har økt mest for ørreten. Fersk hel ørret har økt med hele 81 prosent i verdi, til 413 millioner kroner. Det betyr at fersk hel ørret utgjorde 70 prosent av verdien, mot 64 prosent i mai i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Svak måned for fersk torsk

• Norge eksporterte 3 023 tonn fersk torsk til en verdi av 189 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 52 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 28 prosent
• Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i mai

– Med mer enn en halvering i landingene av fersk torsk i mai er det ingen overraskelse at også eksportvolumet av fersk villtorsk falt kraftig, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

I mai falt eksportvolumet av fersk villtorsk hele 45 prosent, til 2 038 tonn, mens eksportverdien falt 39 prosent, til 130 millioner kroner.

Hver tredje torsk kommer fra havbruk

For fersk oppdrettstorsk økte eksportvolumet 90 prosent, til 985 tonn, mens eksportverdien økte 128 prosent, til totalt 58 millioner kroner.

– Med dette utgjorde oppdrettstorsken hele 33 prosent av eksportvolumet av fersk torsk i mai, forklarer Brækkan.

For villtorsk var transittlandet Danmark som vanlig det største destinasjonslandet, etterfulgt av Nederland og Sverige. Av disse hadde Sverige minst nedgang i eksportvolum. Den var på 14 prosent, til totalt 80 tonn.

Nederland var største mottagerland

For oppdrettstorsken var Nederland det største destinasjonslandet, med et eksportvolum på nesten 500 tonn, hele 350 tonn mer enn i fjor. Mesteparten av volumet til Nederland blir bearbeidet og re-eksportert til andre store ferskmarkeder.

Torskemarkedet Spania var det nest størst markedet for fersk oppdrettstorsk og hadde en volumvekst på 55 prosent, til 274 tonn, siste måned.

Nedgang for fryst torsk

• Norge eksporterte 4 536 tonn fryst torsk til en verdi av 296 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 103 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 37 prosent
• Kina, Storbritannia og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i mai

For fryst torsk var landingene mer enn halvert i mai, noe som har gitt utslag i lavere eksportvolum.

– Etter at Storbritannia i fjor ble det største destinasjonslandet for fryst torsk, har nå Kina i to måneder på rad vært vår største destinasjon, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Importforbud kan ha påvirket eksporten

Kina hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 54 millioner kroner, eller 76 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Kina endte på 2 023 tonn, noe som er 20 prosent høyere enn samme måned i fjor.

– USAs importforbud mot russisk torsk bearbeidet i tredjeland kan ha bidratt til økt etterspørsel etter norsk torsk i Kina, for bearbeiding og re-eksport til det amerikanske markedet, sier Brækkan.

Volumet til Vietnam er doblet

Også Vietnam hadde en betydelig vekst i mai.

– Et eksportvolum på 700 tonn er mer enn en dobling sammenlignet med mai i fjor, og hittil i år er Vietnam det destinasjonslandet som har hatt størst vekst i eksportverdien. Mye av dette volumet vil nok også ende opp som filetprodukter i det amerikanske markedet, forklarer Eivind Hestvik Brækkan.

Solid mai for klippfisk

• Norge eksporterte 6 779 tonn klippfisk til en verdi av 527 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 194 millioner kroner, eller 58 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 49 prosent
• Portugal, Kongo-Brazzaville og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i mai

For klippfisk av sei endte eksportvolumet på 3 798 tonn, opp 45 prosent fra mai i fjor. Eksportverdien endte på 156 millioner kroner, 26 prosent høyere enn i fjor.

For klippfisk av torsk endte eksportvolumet på 2 355 tonn, 60 prosent høyere enn i fjor. Eksportverdien var 334 millioner kroner, noe som er en økning på 90 prosent.

Portugal største marked

– Portugal er som vanlig det største destinasjonslandet, med 85 prosent av eksportvolumet av klippfisk av torsk i mai, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Portugal hadde størst verdivekst for klippfisk i mai, med en økning i eksportverdien på 152 millioner kroner, eller 111 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.

Eksportvolumet til Portugal endte på 2 095 tonn, noe som er 81 prosent høyere enn samme måned i fjor. Dermed fortsetter den sterke utviklingen for klippfisk til Portugal.

Sterk vekst for klippfisk av lange og brosme

Hittil i år har det blitt eksportert 6 610 tonn klippfisk til Portugal, noe som er en økning på 22 prosent fra i fjor.

– Selv om det aller meste av klippfisken til Portugal er torsk, har det også vært en betydelig vekst i eksporten av klippfisk av lange og brosme i år, med henholdsvis 53 og 144 tonn av hver art, en økning fra 37 og 23 tonn i samme periode i fjor, sier Brækkan.

God etterspørsel i Portugal

Portugal har en økonomisk vekst som er høyere enn ellers i EU. Det er fortsatt god vekst i turismen og bedrede økonomisk utsikter for den portugisiske konsumenten.

– Til tross for økte priser og lavere kvoter har etterspørselen i Portugal vært god så langt i år. I den siste måneden ser vi en merkbar prisøkning på bacalhau til konsument i butikk, så det blir spennende å følge markedet fremover, sier Norges sjømatråds utsending til Portugal, Trond Rismo.

Volumfall og verdivekst for saltfisk

• Norge eksporterte 3 937 tonn saltfisk til en verdi av 386 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 12 millioner kroner, eller 3 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 9 prosent
• Portugal, Spania og Frankrike var de største markedene for saltfisk i mai

En sterk etterspørsel etter saltfisk i spesielt Portugal har bidratt til å holde eksportprisen på hel saltfisk av torsk over 100 kroner per kilo i tre måneder på rad.

To måneder på rad med rekordhøye eksportverdier

– Selv med en betydelig volumnedgang, har det nå vært to måneder på rad med rekordhøy eksportverdi for saltfisk i en enkeltmåned, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.

Portugal hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 6 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 3 319 tonn, noe som er 12 prosent lavere enn samme måned i fjor.

God tørrfiskmåned

• Norge eksporterte 226 tonn tørrfisk til en verdi av 53 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 31 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 47 prosent
• Italia, Nigeria og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i mai

Vårt største tørrfiskmarked Italia hadde størst vekst i mai, med et eksportvolum på 126 tonn, og en eksportverdi på 39 millioner kroner. Det er en økning på 48 prosent i volum og 46 prosent i verdi sammenlignet med mai i fjor.

Hittil i år har eksportvolumet til Italia økt 5 prosent, til totalt 965 tonn.

Svak mai for sild

• Norge eksporterte 8 935 tonn sild til en verdi av 182 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 24 prosent
• Litauen, Tyskland og Latvia var de største markedene for sild i mai

Mai er starten på nordsjøsildefisket, og i år startet det i uke 21, mot uke 18 i fjor.

– Til tross for stor innsats har fisket vært svakt, og med mye åte i fisken har ikke kvaliteten vært god nok til konsum. Derfor har det meste gått til mel og olje - og ikke til eksport, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Ingen matjes-eksport til Nederland

Mai er også oppstart for matjes-sesongen der Nederland er det viktigste markedet. I årets mai har det imidlertid ikke blitt eksportert matjessild til Nederland.

– Vi må tilbake til 2018 for å finne sist det skjedde, sier Johnsen.

God filetmåned

Trenden med stadig mindre eksport av hel fryst sild fortsetter, mens det er en sterk måned for eksport av filet.

– Det ble til sammen eksportert 6 600 tonn filet til en verdi av 140 millioner kroner, noe som er en økning på nesten 20 prosent i volum og 41 prosent i verdi sammenlignet med samme periode i fjor, forklarer Jan Eirik Johnsen.

ICES kom i mai med sin kvoteanbefaling for nordsjøsild for 2025. Kvoterådet er på 412 000 tonn, noe som er en nedgang på 22,5 prosent sammenlignet med årets kvote.

Makrelleksporten ble preget av kvotekutt

• Norge eksporterte 6 274 tonn makrell til en verdi av 160 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 63 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 36 prosent
• Vietnam, Japan og Litauen var de største markedene for makrell i mai

– Mai er lavsesong for makrelleksporten, og med redusert kvote og færre landinger fra utenlandske fartøyer, er det som forventet en nedgang i eksporten, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

I 2023/2024-sesongen (fra august til nå) ble det landet 312 000 tonn, sammenlignet med 368 000 tonn i forrige sesong. Det er en reduksjon på 15 prosent.

Viktige forhandlinger med Storbritannia

– Det mest spennende som skjer på makrellfronten er forhandlingene mellom Norge og Storbritannia om blant annet norske fiskeres mulighet til å fiske i britisk farvann. I fjor fikk vi den første avtalen med Storbritannia etter Brexit, der Norge byttet 3,64 prosent av kvoten (24 635 tonn) mot tilgang til å fiske 60 prosent av den norske kvoten i britiske farvann, sier Jan Eirik Johnsen.

Fall i verdi og volum for kongekrabbe

• Norge eksporterte 118 tonn kongekrabbe til en verdi av 61 millioner kroner i mai
• Verdien falt med 12 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Volumet falt med 14 prosent
• USA, Danmark og Hongkong SAR var de største markedene for kongekrabbe i mai

Til tross for nedgang i volum og verdi sammenlignet med mai i fjor, er årets mai-måned sterk sammenlignet med tidligere år.

Sterk måned for levende kongekrabbe

– Gjenåpningen av kongekrabbefiskeriet har ført til en sterk måned for spesielt levendeeksporten. Det er rekordhøy verdi i en mai-måned, og det er kun én gang tidligere blitt eksportert større volum av levende kongekrabbe i mai, og det var i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.

Frem til Russland begynner fangstsesongen i september er Norge nå den eneste leverandøren av levende rød kongekrabbe.

Rekordhøy kilopris

– Kombinert med en sterk etterspørsel og lavere tilgjengelighet har dette ført til en rekordhøy pris på levende kongekrabbe, med 723 kroner per kilo. Det er 47 kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i mars 2024, forklarer Danielsen.

Mesteparten av levendeeksporten har gått til USA, som har en økning på 82 prosent målt i verdi sammenlignet med mai i fjor.

Danmark hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 2 millioner kroner, eller 67 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Danmark endte på 9 tonn, noe som er 94 prosent høyere enn samme måned i fjor.

God utvikling for snøkrabbe

• Norge eksporterte 446 tonn snøkrabbe til en verdi av 59 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 29 millioner kroner, eller 97 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 34 prosent
• USA, Sør-Korea og Japan var de største markedene for snøkrabbe i mai

I april ble det norske snøkrabbefiskeriet MSC-godkjent, noe som betyr at fangst tilbake fra 26. januar i år kan benytte seg av MSC-merket.

– Prisen på snøkrabbe fortsetter den positive utviklingen som den har vist hittil i år, med fjerde måned på rad med vekst. I mai har prisen økt med 47 prosent, eller 42 kroner, til 132 kroner per kilo, sammenlignet med mai i fjor, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.

Økt etterspørsel til Asia

På grunn av sanksjonene i vest, blir stort sett all russisk krabbe eksportert til de asiatiske markedene.

– Til tross for dette, har det i mai vært god etterspørsel i Asia etter norsk snøkrabbe, med en vekst på 92 prosent i verdi. Til transittmarkedet Sør-Korea, som var det største importmarkedet i Asia i mai, ble det eksportert 80 tonn fryst snøkrabbe, til en gjennomsnittspris på 190 kroner per kilo, forklarer Danielsen.

Totalt ble det eksportert for 30 millioner kroner til Sør-Korea, Japan, Vietnam og Kina.

USA er største enkeltmarked

– USA er fremdeles det største enkeltmarkedet. Det hadde størst verdivekst i mai, med en økning i eksportverdi på 19 millioner kroner, eller 200 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, sier Marte Sofie Danielsen.

Eksportvolumet til USA endte på 210 tonn, noe som er 82 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Kraftig vekst for reker

• Norge eksporterte 5 138 tonn reker til en verdi av 205 millioner kroner i mai
• Verdien økte med 93 millioner kroner, eller 82 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor
• Det er en vekst i volum på 265 prosent
• Island, Sverige og Canada var de største markedene for reker i mai

Det er et godt fiskeri i Barentshavet, noe som har ført til økte landinger og økt eksport av fryste, kokte skallreker, og fryste, rå industrireker.

Dette har ført til rekordhøy eksportverdi for reker i en enkeltmåned, 11 millioner kroner høyere enn forrige rekordmåned, som var i mars 2001.

Største eksportvolum på 24 år

– Verdirekorden er hovedsakelig volumdrevet. Vi må tilbake til juni 2000 for å finne et større eksportvolum for reker i en enkeltmåned, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.

Vekst for fryste industrireker og fryste, kokte skallreker

Det har blitt eksportert over 3 000 tonn fryste industrireker, mot ingenting i mai i 2023.

– Dette har hovedsakelig gått til Island og Canada, som begge har reduksjoner i sine kvoter, forklarer Danielsen.

Island hadde dermed størst verdivekst i mai, med en eksportverdi på 35 millioner kroner, mot ingenting året før. Eksportvolumet endte på 1 739 tonn.

– I tillegg er det mer enn en dobling av eksporten av fryste, kokte skallreker, noe som ga verdimessig rekord i en enkeltmåned. Prisen har likevel gått ned med rundt 13 kroner per kilo, sammenlignet med mai i fjor, sier Marte Sofie Danielsen.

Det ble eksportert fryste, kokte skallreker til en verdi av 47 millioner i mai, som for det meste har gått til Ukraina, Danmark og Marokko.

Rekordmåned for ferske skallreker

– Kystnært har det også vært et godt fiskeri i mai, og ferske skallreker fikk sin sterkeste mai-måned noensinne, både i volum og verdi. Det ble eksportert for 4,7 millioner kroner høyere enn forrige mai-rekord som var i fjor, forklarer Danielsen.