Verdens største sjømatundersøkelse

Visste du at franskmennene helst vil ha spiseklar torsk som er rask og enkel å tilberede, at bærekraft og helseeffekter stadig blir viktigere grunner til at folk i Europa velger sjømat eller at  28 prosent av de som kjøper laks i Kina gjør det på nettet?

Visste du at 60 prosent av italienerne mener fiskens opprinnelsesland er viktig og at flesteparten av disse helst vil ha laks og torsk fra Norge, eller at smak og helse er de viktigste grunnene til at tyskere spiser sjømat ?

Dette er bare et lite knippe eksempler på hva du kan finne i forbrukerundersøkelsen. Undersøkelsen er tilgjengelig for alle i norsk sjømatnæring, og mange benytter den som grunnlag for produktutvikling, kampanjer og kommunikasjon mot markedet.

- Undersøkelsen er et viktig redskap for mange aktører i sjømatnæringen fordi den gir et godt grunnlag for innsikt i trendene i markedet og forbrukeratferd, sier Sjømatrådets  Asbjørn Warvik Rørtveit som er direktør for markedsinnsikt og markedsadgang Norge.

Han mener den norske sjømatnæringen gjennom studien får tilgang til en unik kunnskap om marked og konkurrenter som ingen andre land har.

- Dermed får den norske sjømatnæringen et fortrinn i forhold til sine konkurrenter, sier Rørtveit.

SCI – den største i verden i sitt slag

SCI, eller Seafood Consumer Insight heter den store undersøkelsen som gjennomføres av Norges sjømatråd i samarbeid med Kantar TNS. Studien gjøres hvert år i markeder som er viktige for norsk sjømat og omfatter rundt 25 land i både Europa og Asia, i tillegg til USA og Brasil.

Undersøkelsen gir svar på  viktige trender når det gjelder konsum, og om forbrukerens preferanser og kunnskap om fisk og skalldyr.

Totalt blir rundt 25 000 mennesker spurt om sine sjømatvaner ; hvor ofte de spiser sjømat, hva som er viktig når de velger sjømat, om de tenker mest på smak, helse, bærekraft eller miljø når de velger sjømat, om de er opptatt av opprinnelsesland og om hvor viktig det er at maten er lett å tilberede.

Undersøkelsen ser også spesifikt på omdømmet og folks holdninger og kjennskap til norsk sjømat. For eksempel viser den at 72 % av spanjolene vil ha laks med opprinnelse fra Norge, og at Norge kun blir slått av Spania selv når det gjelder preferanse for fersk torsk.

Ser man på tallene fra alle landene mellom 2013 – 2018 viser det seg at assosiasjonen til Norge som sjømatnasjon har økt fra 29 til 41 prosent. Det samme gjorde preferansen for norsk laks.

Dette viser hvor viktig og virkningsfullt jobben med å fremme sjømatnasjonen Norge og norsk opphav er, ifølge Rørtveit.

Lett tilgjengelig for alle

Det er gratis og fritt frem for alle i næringen å få tilgang til undersøkelsen ved å logge seg inn på Sjømatrådets nettsider, seafood.no. Der finner man i tillegg en stor database som viser alt fra handelsstatistikk fra alle de viktigste  eksportmarkedene for norsk sjømat til paneldata fra 147 000 husholdninger. Paneldataene viser blant annet hvilke typer sjømat folk kjøper i butikkene og hvor ofte og mye de kjøper.

Sjømatrådet har det siste året jobbet mye med å forbedre den digitale løsningen slik at den skal være brukervennlig og  enkel å forstå. I tillegg har innsiktsavdelingen styrket sitt fokus på å være behjelpelige med å besvare spørsmål fra næringen. Innsiktsavdelingen tilbyr kurs og opplæring , og har jevnlige Skype-møter med næringsaktører som ønsker oppdatering på markedene.

Lerøy er en av bedriftene som har god nytte av databasen. De benytter seg både av forbrukerundersøkelsen, statistikken og paneldata når de skal gjøre sine markedsanalyser.

-Vi benytter databasen sammen med annen tilgjengelig markedsinnsikt for på den måten å sikre oss best mulig grunnlag for strategisk og operativt salgs- og markedsarbeid.

 Det forteller Frode Mikkelsen, head of VAP i Lerøy Seafood AS.

- Innsikt i kjøpsadferd i det enkelte land vil kunne danne grunnlaget for definisjon og tilrettelegging av ulike kampanjer og dets kommunikasjonskonsept. Som merkevarebygger er dette et av flere områder som det er viktig å treffe på for å oppnå målsatt effekt på definert kjøpergruppe.

Fiskemarked

I fjor etablerte også Sjømatrådet en ny rapport; «Fiskemarked.» Rapporten oppsummerer de viktigste funnene i den globale spørreundersøkelsen, paneldata og handelsstatistikken og er laget for alle som ønsker å se på hovedtrendene.

-«Fiskemarked» er en  forenkling  av alle dataene i databasen på seafood.no, og viser hovedtrendene både globalt og for hvert land, sier Ørjan Olsen som er redaktør for Fiskemarked og teamleder for innsiktstjenester i Norges sjømatråd.

Rapporten kommer ut med ferske tall to ganger i året. Neste utgave vil være klar i september og blir sendt ut til aktører i sjømatnæringen. Den kan også lastes gratis ned på Sjømatrådets nettsider.

Vil ha flere brukere

Databasen på seafood.no har de siste årene hatt en jevn økning i antall brukere. Per i dag har  om lag 250 bedrifter registrert seg som brukere, men Sjømatrådet håper på enda flere.

-Vi får mange positive tilbakemeldinger om nytteverdien av databasen, og er opptatt av at flest mulig benytter seg av  den, sier Asbjørn Warvik Rørtveit.

Han forteller også at Sjømatrådet gjerne tar imot innspill til hvilke spørsmål vi skal stille forbrukerne i neste store spørreundersøkelse.

-Næringen vet best hva de lurer på og hvilken informasjon de mener er nyttig, sier Rørtveit og oppfordrer bransjen til å ta kontakt og komme med forslag. Alle innspill kan sendes til insight@seafood.no