Takk for i år, Torskefisk!

Men hva sitter vi igjen med, og hva tar vi med oss videre i det arbeidet som skal gjøres i det kommende og krevende året for hvitfisknæringen? 

Det ble tidlig på dagen konstantert av Sjømatrådets sjømatanalytiker, Eivind Hestvik Brækkan, et tøft 2025 for alle som driver med torsk på bakgrunn av en kraftig reduksjon i torskekvoten og global tilførsel av torsk. Faktisk er 2025 spådd til laveste nivå av torsk noensinne sett helt tilbake til 1950. 

Havforskningsinstituttets forsikningssjef Maria Fossheim utdypet dette i sitt foredrag om hvordan torsken gikk fra å være å være klimavinner til å nå ha rekordlav kvote. Her gikk hun gjennom effektene av klimaendringer, mulige forklaringsvariabler på sviktende rekruttering av torsk og viste også at man de siste årene har hatt kvoter på torsk som har vært høyere enn de kvoterådene som ble gitt. Det er derfor nå nødvendig å stramme inn på kvoten for å sikre råstoff og bærekraftig fremover.

Markedsposisjoner skaper grunnlag for konkurransekraft, inntjening og gode priser fremover. Men i nye tider med røffere farvann kan ikke de godt etablerte markedsposisjonene som er bygget opp ute i verden tas forgitt. For å opprettholde disse posisjonene i de krevende tidene vi går i møte er det viktig at vi jobber målrettet, og gjør riktige prioriteringer. Dette er kjernen i artsstrategiene som Sjømatrådet utarbeider sammen med næringen.

For å lykkes med både kortsiktige og langsiktige prioriteringer har man fra 2025 valgt å legge nye artsstrategier i et femårsintervall. Vi fikk høre mer om hvordan de nye strategiene legger føringer fremover i en diskusjon med representanter fra markedsgruppen på hvitfisk. Kort oppsummert ble det pekt på at en av de største suksessfaktorene er at hele hvitfisknæringen fremover må jobbe sammen og spille hverandre gode, uansett produksjonsmetode og art.

Den nye strategien har som mål å peke ut retningen for å lykkes med å beholde markedsposisjoner og samtidig utvikle nye markeder og segmenter slik at vi er mindre sårbare og har flere ben å stå på fremover, med hensyn til hvordan vi tror sjømatverden vil se ut i årene som kommer. 

I markedsgruppediskusjonen kom seien opp som en viktig art inn i den nye hvitfiskstrategien, og det vil satses mer på å øke både volum og verdien av sei. Sverige, Frankrike og Tyskland er definert som utviklingsmarkeder for sei, som lenge har kommet i skyggen av "storebror" torsken. For å lykkes med dette er fokus i alle ledd på kvalitet, produktutvikling og kunnskapsformidling avgjørende faktorer. 

Sjømatrådets Norden-direktør Trym Eidem Gundersen tok opp sei-tråden, og kunne fortelle at kjøpekraften i Sverige peker nedover, sjømat øker sterkt i pris og mye mer enn gjennomsnittet på mat øvrig. Svenskene ser derfor etter prisgunstige alternativer, og der har allerede seien et godt utgangspunkt med en etablerte posisjon og distribusjon. Det vil derfor fremover handle mye å gjøre den mer "top of mind".

Og for de som lurer på om arbeidet med seien også er i gang ute i Europa, så kunne Sjømatrådets utsending i Frankrike, Sigrid Louise Philippart, vise i sin presentasjon at den allerede er en viktig deltaker i årets høstkampanje i Frankrike.